Endring er ikke farlig for næringslivets investeringer, vingling er!

Klimaforliket er den krevende kunden for svært mange energi- og miljøinvesteringer i Norge. Ved å gå tilbake på forliket og betingelsene der vil myndighetene påføre de modigste og mest samfunnsansvarlige investorene store tap. Vingling her er svært skadelig og det kan vi ikke være bekjent av!

Det krever en modig investor å investere i ny teknologi i et land som Norge hvor målestokken for verdiskaping er den enorme maskin- og teknologimasse for ligger bak hver time i petroleumsindustrien. Modige foregangsforretningsfolk har satset på investeringer basert på politiske signaler som siden har blitt endret og trukket tilbake. Eksemplene fins i hopetall og flest innen avfall, fornybar energi og samferdsel. Dermed er det på miljøområdet at dette spesielt tydelig, da det dreier seg om umodne, politiske skapte markeder hvor den krevende kunden rett og slett er den politiske målsettingen.

Klimaforliket setter veldig krevende mål om egne kutt. Lavutslippsutvalget har vist at det er mulig. Klimakutt vanskeliggjør det igjen med å ta for lett på hvor vanskelig det er faktisk å levere endring. Konkurranseutsatt næring vil ha fritak fra omstilling hvis ikke kravene pålegges alle konkurrentene også. EUs CO2-toll forslag er en måte som bør vurderes fremfor for fritak for avgift for alle som burde endre teknologi. Det er helt nødvendig å holde stø kurs (hør-hør dere som har dette som motto) og være forutsigbar i politikken. Det innebærer en vanskelig operasjonalisering, men også at ikke enkelt-næringer favoriseres. Slik som avgiftsfritak på fossilt drivstoff er ett eksempel på.

Næringspolitisk realisme

Vil vi ha en regjering som driver med planøkonomi og ønsketenkning i næringspolitikken? Det er greit at noen av folket ønsker et norsk TV2 – her tror jeg også det er meningsmålingsundersøkelsens metode som gir utslag – men hvis ingen norsk aktør vil kjøpe kan vi ikke tvinge dem!
SV og SP stiller seg bak Giske.

Fisker bunnproppen i havets økosystem

Innovasjon Norge gir Kjell Inge Røkke 100%-lånefinansiering av hans nye krilltråler.  Krillen Røkke fisker er i Antarktis og kan ses på som bunnproppen i havets økosystem.

Bilde fra SUNY Stonybrook’s Marine Science Research Center via Southern Fried Science

FN’s fiskerikomité har slått fast at 80% av havets fisk er alvorlig overfisket. De ser for seg at vi i fremtiden må belage oss på oppdrettsfisk. En grunn til at vi er i den situasjonen er at vi har overvurdert hvor mye fisk som produseres ute på det åpne hav. I dypet bruker imidlertid de fleste fiskesortene svært lang tid på å bli kjønnsmodne, mange rundt 7 år.

Et område skiller seg ut, Antarktis. Her produseres store mengder krill som fisk og sjøpattedyr av alle størrelser beiter på. Området her har ingen klar juridisk eier, men er regulert av en frivillig avtale hvor også Norge er part, Konvensjonen for Antarktisk Marine Levende Ressurser, CCAMLR. Utgangspunktet for avtalen er en forståelse av at krillen er den helt sentrale faktor for økosystemet i de enorme Antarktiske havområdene. Avtalen trådte i kraft i 1982, da man så at ressursene var kritiske for økosystemer og truet. Det er i første rekke Ukraina, Polen og Japan som har blitt kjent for å drive industrielt fiske her. Og en norsk herre;  Røkke. Her har altså Innovasjon Norge gått inn og lånefinansiert et nytt krillskip for Røkke med 100 %. Et lån med 15 års løpetid og fem års avdragsfrihet. Betingelser andre næringslivsaktører bare kan drømme om.

La meg tydeliggjøre dette; i en tid der DnB, eid stort sett av staten, ”i prinsippet ikke tar imot nye kunder”, går Innovasjon Norge, med penger som er 100% dine og mine, inn på 100% finansiering av et prosjekt som har som formål å fiske opp en ressurs som er bunnproppen i økosystemet i havet vårt? Vi skal altså ikke lenger kunne komme som grunder å få en bank- og forretningsfaglig vurdering av tidligere Postbanken og DnB om finansiering av virksomhet, men AkerBioMarine som lager olje av en av de aller viktigste bestanddelene i havet får 100% finansiering?