Monthly Archives: December 2011

Norge må forplikte en milliard til Afrikas horn

Jeg publiserte denne artikkelen tidligere i år under tittelen Ett unntak fra regelen! At på tross av at jeg kun ønsker å benytte oljefondet til å øke konkurransekraft for fremtiden og ikke til økte statlige driftsutgifter, er det noen ganger tvingende behov for unntak. Argumentet var at finansmarkeder er turbulente og mange land er i en vanskelig situasjon, men at vi i Norges unike situasjon taper og vinner milliarder på våre fondsplasseringer hver dag.  Det kan vi gjøre uten at det får noen som helst konsekvens for vårt daglige liv.

Samtidig er en hel generasjon i ferd med å sulte og tørste i hjel på Afrikas horn.  Halvparten av de døde så langt er barn og over 400 000 barn står i fare. NRK melder nå at tallet kan være opp i én million. Et uforståelig og grusomt stort tall som skjuler så mange enkeltpersoner.

Nå har det kommet opp at åtte, 8, milliarder av bistandsmidlene våre ikke er benyttet, og vi trenger ikke ta fra oljefondet engang!

Det er ikke tvil om at man på sikt må få på plass en politisk løsning i Somalia. Det er heller ikke tvil om at så må arbeidet intensiveres med å få til enkel solcelleteknologi, demokrati og utdanning. Men kan vi sitte her og la det skje?

Venstre har norsk politikks mest helstøpte ideologi.  Den er basert på det enkelte menneskets egenverd, rettigheter og plikter. Menneskeverdet gjelder ikke bare oss her, men også de som lever samtidig med oss og etter oss.  Tap av en generasjon uskyldige mennesker kan vi ikke akseptere.  I den vanskelige finansielle situasjon mange land befinner seg i er det utenkelig å kunne bidra til å avhjelpe den dramatiske situasjonen disse menneskene befinner seg i.  Norge har muligheten og bør trå til.

Norge må forplikte en milliard kroner til Afrikas horn.

Det er utfordringer ut over finansieringsbehovet. Et hovedproblem er at noen av de hardest rammede områdene er kontrollert slik at det er vanskelig å få tilgang.  Det betyr allikevel ikke at man bør prøve.  Om det siste dyret dør, og folk forlater sine hjemmeområder, vil de heller ikke være der for å så i forkant av den kommende regntiden ca. november-desember. Dermed spinner den onde sirkel. I motsatt fall kan en høste i februar, dersom regnet kommer når det skal.

Det kan uansett bli svært vanskelig å få folk til å vende tilbake til karrige hjemmeområder dersom de først har dratt, enten de forblir i Somalia (mange kommer til Mogadishu) eller krysser grensen til Kenya eller Etiopia. På en eller annen måte må verdens humanitæraktører klare å forhandle seg frem til tilgang til disse områdene. Skjøre, lokale avtaler eksisterer allerede flere steder, men langt fra overalt.

Forslaget er derfor:

Halvparten av milliarden gis til øyeblikkelig hjelp.

Halvparten går til det vanskeligste, men på sikt viktigste arbeidet; å bidra til at dette ikke skjer igjen ved å investere i levekårsforbedring i form av investering i kunnskap og demokrati, enkel solcelleteknologi, husdyr, såkorn, gjødsel m.v., som er essensielt for å styrke lokal bærekraft og gi større motstandsdyktighet mot vedvarende tørke og tiltagende klimaendringer.

Statsråd Solheim og Statsråd Johnsen, tar dere hansken? Det haster.

Fisker bunnproppen i havets økosystem

Innovasjon Norge gir Kjell Inge Røkke 100%-lånefinansiering av hans nye krilltråler.  Krillen Røkke fisker er i Antarktis og kan ses på som bunnproppen i havets økosystem.

Bilde fra SUNY Stonybrook’s Marine Science Research Center via Southern Fried Science

FN’s fiskerikomité har slått fast at 80% av havets fisk er alvorlig overfisket. De ser for seg at vi i fremtiden må belage oss på oppdrettsfisk. En grunn til at vi er i den situasjonen er at vi har overvurdert hvor mye fisk som produseres ute på det åpne hav. I dypet bruker imidlertid de fleste fiskesortene svært lang tid på å bli kjønnsmodne, mange rundt 7 år.

Et område skiller seg ut, Antarktis. Her produseres store mengder krill som fisk og sjøpattedyr av alle størrelser beiter på. Området her har ingen klar juridisk eier, men er regulert av en frivillig avtale hvor også Norge er part, Konvensjonen for Antarktisk Marine Levende Ressurser, CCAMLR. Utgangspunktet for avtalen er en forståelse av at krillen er den helt sentrale faktor for økosystemet i de enorme Antarktiske havområdene. Avtalen trådte i kraft i 1982, da man så at ressursene var kritiske for økosystemer og truet. Det er i første rekke Ukraina, Polen og Japan som har blitt kjent for å drive industrielt fiske her. Og en norsk herre;  Røkke. Her har altså Innovasjon Norge gått inn og lånefinansiert et nytt krillskip for Røkke med 100 %. Et lån med 15 års løpetid og fem års avdragsfrihet. Betingelser andre næringslivsaktører bare kan drømme om.

La meg tydeliggjøre dette; i en tid der DnB, eid stort sett av staten, ”i prinsippet ikke tar imot nye kunder”, går Innovasjon Norge, med penger som er 100% dine og mine, inn på 100% finansiering av et prosjekt som har som formål å fiske opp en ressurs som er bunnproppen i økosystemet i havet vårt? Vi skal altså ikke lenger kunne komme som grunder å få en bank- og forretningsfaglig vurdering av tidligere Postbanken og DnB om finansiering av virksomhet, men AkerBioMarine som lager olje av en av de aller viktigste bestanddelene i havet får 100% finansiering?