Monthly Archives: April 2012

Hårreisende tolking av eget ansvar fra Aasrud

Her er generell politisk debatt-innlegget mitt fra helgens Venstre landsmøte:

Liberal miljøpolitikk er fundert i kravet om frihet i tid og rom. Frihet og livsmulighet for alle som lever samtidig med oss og for fremtidige generasjoner.  Det betyr at vi må unngå irreversible skader på vårt felles livsmiljø. Klimaeffekten kan være en av dem og når vi eventuelt vet sikkert, vil det være for sent.

Norge er i dag en betydelig konserverende kraft i verden. I forvaltningen av pensjonsfond utland er det lagt føring om at investeringene skal gå til såkalt listede selskaper. Hvis man har valg mellom et selskap som er forholdsvis nytt og ett som allerede er blant de globalt aller største i verden vil pensjonsfond utland alltid velge det gamle, etablerte.  På den måten blir Norge en dempende faktor på endring og på investeringer i ny teknologi som ny fornybar energiteknologi og andre produkter, tjenester og løsninger i ikke-helt-modne markeder.

Hva er situasjonen nasjonalt? Norge har en fantastisk petroleumsindustri. Men det som nå ligger i pensjonsfond utland er ikke mer enn ett års BNP. Det man på BI kaller Sabbaten. Vi må legge grunnlag for videre verdiskaping og da kan vi ikke være redd for utvikling og endring.

Endring er vanskelig. Med en industri med så høy inntjening som petroleumsindustrien blir det svært vanskelig å få investeringskroner til selskaper og prosjekter med lavere inntjening. Det gjør det vanskelig å kvalifisere og utvikle viktige nye bedrifter, produkter, prosesser og løsninger. En måte å angripe denne vanskelige utfordringen på er i hvert fall å benytte den offentlige innkjøpsmakten vi har.  Det offentlige Norge anskaffer nå for 380 milliarder i året.  Regelverket for offentlige innkjøp et godt. I loven om offentlige anskaffelser 16.juli 1999 nr 69 §6 står det krystallklart at Livssykluskostnader, universell utforming og miljø, er klar; ”Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter… skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.”

Men på henvendelse om hvordan staten kan bidra til innovasjon og miljø i offentlig innkjøp svarer vår Fornyelses-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (i et brev til Forum for Miljøteknologi, 21.3.2012):

”Jeg har ansvar for å forvalte regelverket om offentlige anskaffelser. Anskaffelsesregelverket er et prosedyreregelverk som skal legge til rette for mest mulig effektive offentlige anskaffelser gjennom åpne konkurranser på like vilkår. Når det gjelder arbeidet med å fremme andre hensyn gjennom offentlige anskaffelser, er dette lagt til sektordepartementene, dvs henholdsvis miljødepartementet for miljø og næringsdepartementet for næring.”

Med denne hårreisende tolkingen av ansvar konserverer regjeringen status quo og forhindrer innovasjon og miljøriktige investeringer av det offentlige.

Venstre er ikke redd for endring. Norge har teknologikompetanse, Norge har erfaringskompetanse, Norge har kommersiell kompetanse. Vi må ta i bruk mulighetene vi har ved vår offentlige pengebruk og få utløst viktig teknologiendring.

Advertisements

“Loven vil ødelegge familien”

I helgen avholdt Norges eldste parti, Venstre, landsmøte på Fornebu. Temaet var velferd. Venstre var partiet bak viktige liberale reformer som folkestyre, religionsfrihet, juryordningen, 8-timersdagen og allmenn stemmerett. Venstre stod også bak innføring av folketrygd modellen, likestilling og fellesskolen der rik og fattig skulle ha like muligheter.

De Castbergske barnelover
Venstrekvinnen Katti Anker Møller og hennes svoger Venstremannen Johan Castberg skrev tidlig på 1900-tallet utkast til det som senere ble kalt de Castbergske barnelover. Lovene var som en revolusjon da de kom. Datidens lover fritok priviligerte menn for ansvar og kvinner og arbeidere måtte ta støyten.  Barn utenfor ekteskap hadde ingen rettigheter og kvinner med barn utenfor ekteskap hadde svært vanskelige kår.  Da Castberg ble tilbudt plass i Gunnar Knudsens regjering fremmet han en proposisjon om nye barnelover – hans og svigerinnens hjertesak.

Den 10.april var det 97 år siden de Castbergske barnelover ble lagt frem, da i Høyreskrud og uten viktige elementer som at barnet hadde rett på fars navn og arv. De konservative var i harnisk – loven ville ødelegge familien. Men, tre år senere, også på dagen 10.april 1915 ble lovene endelig vedtatt i den form Castberg og Anker Møller hadde kjempet for; I den første loven ble barnets rettigheter kraftig styrket i det at barnet fikk rett til farens navn og arv. Barn som var født utenfor ekteskap fikk de samme rettighetene som barn født innenfor ekteskap. Samtidig ble det gitt regler som sikret moren økonomisk hjelp fra faren allerede fra fødselen av.

Lovene forandret Norge. Barn kunne ikke lenger dømmes etter foreldrenes synder. Dette er helt sentralt prinsipp også i dag.  Venstre mener fremdeles at velferdssamfunnet må måles etter hvordan vi tar vare på de svakeste. I Norge er det ikke lenger viktigst å gi mer til alle, men å hjelpe enkeltmennesker som virkelig trenger det.

Historiene om alle som ikke får de helsetjenestene de trenger er for mange. Det gjelder eldreomsorg, psykiatri, brukersstyrt personlig assistent, rehabilitering og tilbudet til rusavhengige. Venstre vil ha mer velferd der du bor, og at langt flere helse- og omsorgstjenester skal utføres lokalt. Vi vil gi hjelpen nærmest mulig den enkelte borger og pasient. Dette krever sterkere og større kommuner, sterkere lokaldemokrati og mer lokalt ansvar.

I Venstre er vi mer opptatt av om velferdstjenestene er gode, enn av hvem som utfører dem. Vi har ikke som mål å bruke private tjenester i alle sammenhenger, men det finnes en rekke ideelle organisasjoner og private institusjoner som gir gode omsorgstjenester. Disse gir et verdifullt bidrag til den norske velferdsstaten.

Venstres landsmøte vedtok i helgen et krav om at Norge må ratifisere tillegget til FNs barnekonvensjon om barns klageadgang etter Barnekonvensjonen. Slik gir vi barn selvstendig klagerett og samme status som andres menneskerettigheter. Slik garanterer vi barns rettigheter, uansett hvilke valg foreldrene har tatt eller hvor de er født. I Anker Møller og Castbergs ånd. Og, som Per Fugelli så vakkert gjenga Albert Camus’ beskrivelse av livet :”Vi går sammen over stupet, faller mot avgrunnen. Vi har bare en ting å gjøre – det er å rekke hverandre hendene og bry oss om hverandre”.

So bearish I am a Panda

Interessant artikkel i E24 hvor analytiker forteller hvorfor han er negativ til Kina.  Jeg vil igjen vise til studier gjort ved LSE om hvordan rapporteringsrutinene understøtter systematisk overrapportering av økonomiske resultater fra lokalt nivå og oppover. Gode resultater er eneste måte å opprettholde posisjon og å stige. Politiske omveltninger og valg vil innebære at disse justeres.