Monthly Archives: November 2012

En tapt barndom kan ikke omgjøres

Det er trist lesning at barn i vår flotte kommune, Bærum, må vente opp til 142 dager på hjelp. Dette er 142 dager i tillegg til den ordinære undersøkelsesfristen på tre måneder. Det er lang tid for et barn. Av en barndom som ikke kan erstattes.

Barnevernet i Bærum har satt fokus på dette, men at 1 av 4 saker ikke undersøkes innen fristen betyr at vi må prioritere dette høyere.

Noe av årsaken er strukturell; Norge har kommet opp i et uføre med vandringen mellom det kommunale barnevern, BUFetat og i det siste også barnevernets tvistenemnd, opprettet for å megle mellom det statlig og kommunale nivået i barnevernssaker. Det betyr at budsjettøkninger går til økt byråkrati og ikke til barnet. Det bekreftes av Rambølls evalueringsrapport av barnevernet som oppsummerer fire forskningsrapporter som har evaluert barnevernsreformen fra 2004. Resultatet er nedslående: 

• Samarbeidet mellom det statlige og det kommunale barnevernet er ikke tilfredsstillende

• Det statlige barnevernet har blitt en byråkratisk hemsko som øker saksbehandlingstiden

• Den faglige utviklingen i barnevernet er for innadskuende i stedet for mot barnet

 Det er også urovekkende at det er bedre arbeidsbetingelser i det statlige barnevernet slik at kommunene mister mange dyktige saksbehandlere til stillinger med større avstand til barnet.

Venstre mener utviklingen går i helt feil retning. Ressursene og kompetansen må være høyest hos dem som har den første kontakten med barnet og familien. Slik er det ikke nå! Venstre var med å stemme for reformen som fordelte ansvaret i 2004, men innser at dette var feil. Venstre mener det er riktig å organisere barnevernet interkommunalt og kommunalt for å sikre at størst mulige ressurser tilfaller barnet og familien, og slik at fagkompetansen er nærmest mulig barnet.

Rambølls rapport konkluderer at strukturene rundt faglig og økonomisk styring er blitt bedre, men dette har dessverre ikke gjort tilbudet til berørte barn bedre. Venstre mener vi kan rette på dette ved å snu pyramiden og bygge barnevernet nedenfra og opp, med utgangspunkt i barnas behov, ikke behovet for sterkere systemer.

 Vi har fått beskjed

Riksrevisjonen har påpekt at alt for mange bekymringsmeldinger feilaktig henlegges. Venstre mener dette henger sammen med den økte byråkratiseringen av barnevernet. Venstre er uenig i barneombudets ønske om å ta fra kommunene ansvaret for barnevernet. Erfaringene fra det statlige barnevernet tilsier ikke at det vil være til barnets beste.

Mindre byråkrati 

Venstre vil gi kommunene mer makt og ressurser over barnevernstilbudet, og vil overføre den utøvende delen av det statlige barnevernet, BUfetat, til kommunene. Så kan staten heller stille med råd, veiledning og andre kompetansehevende tiltak for å hjelpe barnevernet i kommunene.

Berørte barn trenger mindre statlig byråkrati. De trenger at det kommunale førstelinjebarnevernet får tillit og nok ressurser og kompetanse. Det haster!

Odd Roar Kristensen og Hide Arneberg,  Venstre sektorutvalg Barn og unge i Bærum

Siri Engesæth, politisk nestleder Akershus Venstre

 

Advertisements

Storstilt velferdsteknologisatsing – uten overvåking

President i NITO, Marit Stykket, påpeker i Budstikka at vi risikerer å kaste store verdier ut av vinduet om vi ikke får i stand en statlig koordinering av velferdsteknologisatsingen. Hun utfordrer Venstre til å gå for en statlig satsing.  Venstre er helt enig, og vedtok på landsmøtet at vi snarest må få på plass et nasjonalt velferdsteknologisk senter. 

Nasjonalt Velferdsteknologisk senter
Et liberalt parti tufter politikken sin på overbevisningen om at selvrespekt, mulighet for å ta eget ansvar og frihet er viktig for vår helse. Fritt sykehusvalg, brukerstyrt personlig assistent, samt velferdsteknologi som gir verdighet og uavhengighet, er eksempler. Et offentlig helsetilbud kan aldri kompensere for eller erstatte ansvaret hver og en har, men Venstre vil legge rette for at folk skal kunne ta gode valg for egen helse og at løsningene bygger opp under menneskelig aktivitet og menneskelig samspill. 

Velferdsteknologi er tekniske hjelpemidler som styrker den enkeltes evne til å klare seg i hverdagen til tross for sykdom eller nedsatt funksjon. Det kan være trygghets- og sikkerhetsteknologi, kompensasjons- og velværeteknologi, teknologi for sosial kontakt og teknologi for behandling og pleie. Få bedrifter i Norge utvikler velferdsteknologi. Samtidig er etterspørselen og innkjøpene små og oppdelte. De kommunale omsorgstjenestene har i dag en driftskostnad på 78 milliarder kroner årlig. Hver kommune har ansvar for sitt omsorgstilbud. Tjenestene er preget av høy personalfaktor og få hjelpemidler. I tillegg til mer ressurser er det et stort potensial for nye løsninger for å møte fremtidens omsorgsbehov.

Venstre mener det må settes av midler til utviklingsprosjekter og at det må legges til rette for informasjonsutvikling mellom kommuner, bedrifter og universitets- og forskningsmiljøer. Vi ønsker at det snarest etableres et Nasjonalt Velferdsteknologisk senter. 

Prøveprosjekt for trygghetsalarm med GPS i Asker og Bærum?
Venstre og Asker mistet et viktig menneske i forrige måned; Henning Furulund. Hans kamp for mobile trygghetsalarmer var utrettelig. Henning ønsket et selvstendig liv der han kunne føle trygghet også utenfor hjemmet om epilepseanfallet skulle komme.  En mobil trygghetsalarm med GPS utløser alarm som en ordinær trygghetsalarm, men er ikke geografisk begrenset. Man kan til enhver tid få koordinatene for hvor brukeren er. Alarmmottakere kan være et brann-, ambulanse- eller legekontor eller en hvilken som helst privat organisasjon eller person.

Slik GPS brukes i dag til å gjenfinne båter og biler ved tyveri, og de kan anskaffes til en rimelig penge. Det er brukerens frie valg om enheten kontinuerlig sender sin posisjon eller kun sender ved alarm. 

Venstre ønsker at Asker og Bærum går i bresjen for å etablere mottak for slike alarmer i våre bygder. Det er klart det vil være utfordringer og grenseoppganger i forhold til ansvar, men disse er ikke for store å løse. En spennende kobling kunne være om disse pilotprosjekter på mobil trygghetsalarm kunne være starten på et Nasjonalt Velferdsteknologiske senter i forbindelse med NaKuHel-senteret i Asker for å se frihet, samspill mellom mennesker og teknologimulighetene for økt aktivitet under ett. 

Personvernet
GPS-sporing og bruk av annen velferdsteknologi kan innebære mer frihet, verdighet og trygghet for den enkelte. Henning fortvilte over at ministre ikke så forskjell på tvungen overvåking og frivillig trygghetsalarm. Velferdsteknologi må forutsette at personvernhensyn blir ivaretatt allerede ved utviklingen av løsningene. Datatilsynet anbefaler at personvernet legges til grunn for utviklingen og mener at bruk av velferdsteknologi bør lovreguleres. Venstre er enig i dette. Fokuset på personvern er i dag den største forskjell på Venstre og andre partier. 

Vi er spent på fortsettelsen av Asker og Bærum kommunes satsing på velferdsteknologi og vi vil bidra slik at innretningene kan bli gode for våre friluftselskende innbyggere.

Vi må styrke barns rettigheter

Venstres landsmøte vedtok i april et krav om at Norge må ratifisere tillegget til FNs barnekonvensjon om barns klageadgang etter Barnekonvensjonen. Slik gir vi barn selvstendig klagerett og dermed samme menneskerettigheter som voksne. Slik garanterer vi barns rettigheter, uansett hvilke valg foreldrene har tatt eller hvor de er født.

Familien Hassan skal kastes ut av landet. De sendes til Jordan hvor palestinere ikke blir trakassert av myndighetene, men hvor de heller ikke kjenner noen da deres hjem før de flyktet var på Vestbredden. Familien ønsker å bli. Naboer, kolleger og skolekamerater er triste. Familien blir sett på som en ressurs for lokalsamfunnet.

Venstre var partiet bak viktige liberale reformer som folkestyre, religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett. Venstre stod også bak innføring av folketrygd modellen, likestilling og fellesskolen der rik og fattig skulle ha like muligheter. Venstre var også partiet bak de Castbergske barnelover. Lovene forandret Norge. Barn fikk egne rettigheter og skulle ikke lenger behandles eller dømmes etter hvor foreldrene kom fra, valg foreldrene hadde gjort eller synder som var begått. Dette er helt sentralt prinsipp også i dag.  Venstre mener fremdeles at velferdssamfunnet må måles etter hvordan vi tar vare på de svakeste. I Norge er det ikke lenger viktigst å gi mer til alle, men å hjelpe enkeltmennesker som virkelig trenger det.

Behandlingen av barn som har vokst opp i Norge, noen hele sitt liv, noen etter å ha opplevd krigstraumer og flukt er prinsipielt viktig for Venstre. En tapt barndom kan aldri erstattes. Det er på tide å ta affære for å sikre viktige rettigheter igjen.

I desember 2011 vedtok FNs generalforsamling en ordning som gjør det mulig å klage på brudd på Barnekonvensjonen. Venstre vil at Norge tilslutter seg denne ordningen. Dette kan for eksempel gjelde barns rett til tilstrekkelig mat og vann, skolegang, og beskyttelse mot vold og overgrep.

Det har vakt oppsikt at Norge ikke har vært aktiv i forhandlingene om å få på plass klagemekanismen. Norge har så langt inntatt en skeptisk holdning med hensyn til å forplikte Norge til en slik ordning. Norge har avstått myndighet til overnasjonale organer på flere områder, men vegrer seg når det gjelder barns rettigheter. Venstre mener det er pinlig og uholdbart. Internasjonale regler og overvåkningsmekanismer er et grunnleggende element i en internasjonal rettsorden som Norge må støtte opp under.

Regjeringen hevder at Norge ligger i front når det gjelder ivaretakelse av barns rettigheter, også juridisk. Venstre mener Norges vegring har en svært uheldig og ødeleggende signaleffekt overfor land hvor behovet for slike mekanismer er enda større. Det er også uheldig for barn i Norge at regjeringen trenerer en ordning som vil gi barn styrket vern. Dersom barn i Norge får klagerett for brudd på Barnekonvensjonen, vil også asylbarns rettigheter styrkes. Venstre frykter at regjeringen ikke ønsker at barn uten lovlig opphold som har levd lenge i Norge skal få sin sak prøvet internasjonalt om lovligheten i forhold til barnekonvensjonen.

De Castbergske barnelover revolusjonerte norsk lov. Barns rettigheter ble alvor.  Venstre vil at Norge signerer og ratifiserer FNs klageordning for brudd på Barnekonvensjonen.

På Venstres landsmøte på Fornebu i april avsluttet professor i sosialmedisin Per Fugelli så vakkert med å gjengi Albert Camus’ beskrivelse av livet :”Vi går sammen over stupet, faller mot avgrunnen. Vi har bare en ting å gjøre – det er å rekke hverandre hendene og bry oss om hverandre”.

Publisert Budstikka, april