Monthly Archives: March 2013

Tillit, ikke mistenkeliggjøring, i narkotikapolitikken!

I dag vedtok Høyre, KrF og FrP å åpne for bruk av narkotikahunder ved de videregående skolene i Akershus. – Narkotikamisbruk i skolen er et problem som skal møtes med omsorg og hjelp – ikke krenkende politiaksjoner.

Denne praksisen strider mot det grunnleggende prinsippet i rettssaten – at man er uskyldig til det motsatte er bevist, og Venstre er helt krystallklar på dette.

-Vi ønsker ikke at krenkende aksjonsformer skal benyttes i skolen, og vi tror heller ikke at dette er særlig effektivt. Slike kontroller kan fungere mot sin hensikt. Hvis dette fører til at elever med rusproblemer slutter på skolen, har vi oppnådd lite. Skolen er en av våre viktigste institusjoner. Det vi erfarer der er grunnleggende for vår oppfatting av respekt og tillit, individets ansvar og vårt forhold til samfunnet vårt.

I mai 2010 foreslo sittende regjeringen at det skulle være fritt fram for narkohunder i videregående skoler. – Venstre har hele tiden vært klart mot dette, og klarte å begrense skaden og fikk Stortinget til å snu.

Juridisk hengemyr
Saken om politiets adgang til å benytte narkohunder ved de videregående skolene skulle egentlig behandles på fylkestingsmøtet i februar, men ble utsatt fordi det var uklarhet rundt lovligheten i forslaget. Juridisk stab i Akershus fylkeskommune har utarbeidet en betenkning hvor det fremgår at det er usikkerhet rundt hvilken adgang politiet har til å gjennomføre markeringer med hund. Adgangen til dette avhenger av hvordan markeringen gjennomføres, og i tillegg kommer en viss juridisk usikkerhet.

– Venstre stiller seg tvilende til hvorvidt skolens og politiets praksis er lovlig. Ransaking griper inn i den private sfære, og krever derfor hjemmel i lov. Derimot kan politiet uten lovhjemmel foreta patruljegang med narkotikahund på offentlig sted så lenge det ikke gjøres søk mot enkeltpersoner eller deres vesker og klær. Vi synes det er er bra med en juridisk betenkning, og den underbygger helt entydig at dette problematisk.

Dette dreier seg om et inngrep i elevenes privatsfære, og Venstre mener at det er en selvfølge at lover og regler som gjelder ellers i samfunnet også skal gjelde for elever i den videregående skolen.

Forslaget som ble vedtatt:
FT-sak 22/13 – Narkotikaforbyggende skoleinnsats, samarbeid med politiet:

1. Akershus fylkeskommune inngår for 2013 avtale med politiet om samarbeid rundt rusforebyggende arbeid i de videregående skolene i Akershus fylkeskommune.
2. Det rusforebyggende arbeidet skjer i samarbeid med elevene, skolehelsetjenesten og skolens ansatte.
3. For at søk med hund skal gjennomføres ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune, skal fritt og informert samtykke innhentes fra samtlige elever i forkant. Samtykke til markering med hund innhentes også fra de foresatte til elever under 18 år. Et samtykke kan når som helst trekkes tilbake av eleven eller de foresatte.
4. Elevene som ønsker å reservere seg mot deltakelse i markering med hund ved skolene, skal ha mulighet til det uten at det får noen form for konsekvenser. Markeringene må gjennomføres på en slik måte at skolen ivaretar sin taushetsplikt mht. at elever ikke har samtykket.
5. Hovedutvalg for utdanning og kompetanse mottar en rapport om samarbeidet og tiltakene ved skolene innen utgangen av 2013.

Venstre vil heller:
– at fylkeskommunen endrer fokuset i sitt arbeid mot rusmidler i skoleverket over på tiltak som ikke krenker elevenes rettigheter og som heller benytter positive forebyggende metoder, i samråd med elevene selv og ombudet for elever og lærlinger
– sikre ungdoms rettssikkerhet og rett til privatliv på skolen
– ha en opptrappingsplan for flere helsesøstre i skolen
– styrke rådgivnings- og oppfølgingstjenesten for å hindre frafall
– bruke skolehelsetjenesten og miljøarbeidere aktivt for å fremme et godt psykososialt miljø i skolene.

Se også: http://www.venstre.no/akershus/artikkel/48275/

Aside

Få steder har så gode forutsetninger og muligheter som Asker og Bærum. Vi har mange gode kvaliteter som gjør at folk trives og vil bo her, og at mange vil flytte hit i tiden framover. Vi har grønne lunger, flott … Continue reading

Det er ikke sjarmerende når barn ikke blir tatt vare på!

I Budstikka den 15.2. uttaler SV sin statssekretær Ostling at det er sjarmerende at Venstre er bekymret for det statlige barnevernets ve og vel. Jeg kan love deg, det er ikke noe sjarmerende ved dette. Venstre er bekymret for barns ve og vel.

Uttalelsen kommer i forbindelse med at den statlige barnevernetaten legger ned det viktige tilbudet med funksjonell familieterapi i Asker og Bærum. Tilbudet har gått til barn, unge og deres familier i en sårbar livssituasjon.  Da det ble kjent at dette skulle legges ned ba nestleder i Askers komite for oppvekst Jørgen Blom statsråden om å gripe inn. Svaret er altså at kritikken er sjarmerende. Det er ikke sjarmerende om barn og unge må lide unødig!

Tilbudet som nå skal legges ned er akkurat et slikt tilbud som Venstre vil styrke og ha mer av – et tilbud som tidlig og direkte går inn i situasjonene for å unngå at barn og unge skal lide unødig og unngå at problemer gror dype og vonde.

For et halvt år siden skrev jeg her i Budstikka om at barn i våre kommuner må vente opp til 142 dager på hjelp. Dette er 142 dager i tillegg til den ordinære undersøkelsesfristen på tre måneder. Det er lang tid for et barn. Tid av en barndom som ikke kan erstattes.

Jeg pekte da på at selv om barnevernet i Bærum gjør sitt beste er noe av utfordringen en systemfeil; Norge har kommet opp i et uføre med vandringen mellom det kommunale barnevern, BUFetat og i det siste også barnevernets tvistenemnd, opprettet for å megle mellom det statlig og kommunale nivået i barnevernssaker. Det betyr at budsjettøkninger går til økt byråkrati og ikke til barnet.

Nå med denne nedleggelsen bekreftes dette. Leder i utvalg for barn og unge i Bærum, Anne Lene Hojem (H), påpeker i Budstikka at Bærum kommune har søkt om å få overta tilbudet som nå legges ned – to ganger. Det har kommunen ikke fått lov til av departementet.

Dette er ikke bra! SV, AP og SP må nå ta rev i seilene. Utviklingen går i feil retning. Vi kan ikke bruke hoveddelen av ressursene på byråkrati,  på nivå over nivå av administrasjon, og mekling mellom nivåene, mens de det gjelder, barn og unge i en utsatt og alvorlig situasjon, lider.  Ressursene må være hos dem som har den første kontakten med barnet og familien. Venstre mener derfor at det  riktig må være å organisere barnevernet interkommunalt og kommunalt. Vi må sikre at størst mulig andel av ressursene tilfaller barnet og familien. Vi må sikre at fagkompetansen er nærmest mulig barnet.

Med slik innretning ville vi i kommunene våre kunne prioritere å styrke førstelinjetjeneste og tilbud som dette som regjeringen nå så nonchalant legger ned.

Så, herr Ostling, det er helt riktig at Venstre har tatt til orde for å nedlegge det statlige nivået. Reformen ble ikke vellykket. Riksrevisjonen har klart påpekt at alt for mange bekymringsmeldinger feilaktig henlegges. Nå legges også viktige tilbud for å komme inn tidlig med hjelp ned.

Granskingsrapporten som den rett før jul fra Rambøll gir en pekepinn om at pengene går til administrasjon og økt byråkratisering av barnevernet.

Barnets beste

Venstre vil gi kommunene mer makt over barnevernstilbudet, vi vil at kommunene og eventuelt de interkommunale organiserte barnevernene skal få ressursene.  Vi vil overføre den utøvende delen av det statlige barnevernet, BUFetat, til kommunene. Så kan staten heller stille med råd, veiledning og andre kompetansehevende tiltak for å hjelpe barnevernet i kommunene.  

 

Berørte barn trenger mindre statlig byråkrati. De trenger at det kommunale førstelinjebarnevernet får tillit og nok ressurser og kompetanse. Det haster! Det er ikke morsomt og sjarmerende for dem det gjelder om dette ikke tas på alvor. 

Gratulerer til alle kvinner!

I år er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Norge var det fjerde land i verden som fikk alminnelig stemmerett for kvinner. I 1913. Dette skjedde under Gunnar Knudsen og flertallsregjering fra Venstre. Dette er en viktig forutsening for det norske demokratiet, og det er et viktig symbol på at vi har kommet langt når det gjelder likestillingen i Norge. Men selv om grenser er flyttet, har norske kvinner på langt nær vunnet kampen for likestilling. Problemet med kvinnedagen og markeringen 8. mars, er at det er blitt en dag for de få – når det burde være en inkluderende dag vanlige kvinner og menn har eierskap til.2012 Tsomo og Siri lite

Feminismen og kamp for like rettigheter har lengre tradisjoner enn det mange tror. Det er en vanlig vrangforestilling at kampen for like rettigheter begynte med BH-brennende, mannehatende feminister på 1970-tallet. Det er feil. Feminisme og kvinnekamp ble i stor grad drevet fram av liberalere og borgerlige feminister på 17- og 1800-tallet.

De liberale feministene vektla individuelle rettigheter, personlige valg og en frigjøring fra alle former for diskriminering. Den liberale feminismen tar utgangspunkt i at likestilling må komme fra kvinnene selv, eller nedenfra. Tanken er at dersom vi gis like muligheter og rettigheter, vil dette gradvis føre til en naturlig balanse mellom kjønnene – likeverd uten likhetstyranni. Individene vet selv hva som er til deres eget beste, og kvinners rett til å bestemme over seg selv og sin egen kropp er selvskreven i den liberale feminismen. I Norge har vi kommet langt, i store deler av verden kjempes det utrettelig og daglig for å få gjennomslag for rettigheter vi nå ser som den største selvfølge.

Det finnes mange forskjellig retninger innen feminismen. Venstresiden har vært viktig i kampen for likestilling for kvinner. Men dette har aldri vært en kamp som er forbeholdt sosialistister, selv om det er
 slik de selv ofte ønsker å fremstille det.

Som en liberal feminist ønsker jeg å kjempe for likestilling for vanlige mennesker. Det er på tide å bytte ut den sosialistiske feminismen som fører en kamp for de få, med den liberale feminismen som mange flere kan kjenne seg igjen i. Jeg vil gratulere med 100-års stemmerett for kvinner, og for at 8. mars 2013 blir en kvinnedag for alle.

Sutring eller skikkelighet?

Gaver er fint å få

Telenor Arenaeier Euforum er sannelig ikke lite frekke.  Først kaller de dem som kjemper for den reelle tolkningen av reguleringsbestemmelsen for sutrete og nå ber de om ro?

Bærum kommune ønsket en storstue – til fotball  og til kultur, ja, rett og slett til flerbruk. Politikerne ønsker så sterkt å få dette realisert at de gjorde en avtale med Fornebu Boligspar der de ga bort tomt mot at de fikk bygge tettere på andre tomter. Utbygger fikk så tomt gratis. Fornebu Boligspar fikk bygge så mye mer at de i tillegg måtte betale noe. Dette på bekostning av befolkningens fellesverdier.  Verdien av gaven til utbygger er anslått til 350 millioner totalt. 3000,- per person i Bærum, store og små.

Bygda var stolt av fotballagene sine, og politikerne ville sikre at storstua, arenaen, skulle kunne brukes til fotball og idrett. Derfor ble det gitt en klar reguleringsbetingelse: det som skulle bygges var en flerbrukshall for idrett og kultur med kunstgress. Kunstgresset skulle ligge i bunn. Alle vet at det er altfor dyrt å ta det av og på. Det er derimot ikke noe hokus – pokus å ha et gulv over. Det kan til og med gjøres automatisert.

Med stor glede ble grunnsten lagt ned med drakter fra alle fotballagene i Bærum oppi.

I mai skal formannsskapet og kommunestyret igjen vurdere reguleringsbestemmelsene rundt Telenor Arena. Det er tull og tøys at dagens situasjon oppfyller reguleringsbestemmelsene. Det kan ikke aksepteres en slik tolkning.  Om det er slik at Ulrichsen og co rasler med rettssak for å slippe å ha gress i bunnen og det er derfor det i det hele tatt vurderes å gi ham rett må det komme tydelig frem.  Euforum og Diderik B. Schnitler ga selv tydelig uttrykk for at han håpet på en ikke-bokstavlig tolkning av bestemmelsen i reguleringen på Folkeaksjonens folkemøtet den 21.5.2012.

Slik jeg ser det er det to muligheter. Den ene er at Ulrichsen og Euforum betaler kommunen de 350 millionene tilbake. Pengene kan vi bruke til å oppgradere Nadderud, Kadettangen eller lignende.  Da kan reguleringen endres og arenaen benyttes fritt for reguleringsheftelser.

Den andre løsningen er at gresset kommer på plass, Euforum finner en gulvløsning som kan dekke dagens behov.  Det kan gjøres en leieavtale med kommunen og andre aktører om fellesskapsbruken av arenaen som frigjør tilstrekkelig tid og forutsigbarhet for de kommersielle aktivitetene så dette går rundt.

Store gaver er fint å få. Men det forplikter når de er betalt av oss alle i fellesskap.