Monthly Archives: August 2013

Verdiskaping, skatt og miljø

Å skape arbeidsplasser gjør seg ikke selv. Vi vender stadig tilbake til kritiske faktorer som må dekkes. Infrastruktur ikke minst, men også direkte næringstiltak og et velfungerende skatt- og avgiftsregime.

Regjeringen la før sommerferien frem en vekstpakke for Fastlands-Norge for å hindre todelingen i norsk økonomi. Det var bra! Vi vil i tillegg ha skikkelige gründertiltak og et grønt skatteskifte for et bærekraftig Norge. Fordi vi har programfestet dette har vi nå på forsommeren blitt kåret av NHO til det beste partiet på skatt, av Abelia til de beste på arbeidslivspolitikk og vi får samtidig  en 6- fra alliansen Klimavalg2013 som beste av 50 organisasjoner deriblant kirken.

Vekstpakken

Regjeringens vekstpakke innebærer mindre skatt for næringslivet på fastlandet og litt mindre skattefritak for oljebransjen. Pakken skal settes i gang i 2014. Opphetingen av økonomien av for høyt oljeutvinningstempo er ikke bra verken for den petroleumsrelaterte industrien eller det øvrige Norge, så dette er skritt i riktig retning.

Vi syns det er flott at regjeringen fremmer tre tiltak Venstre har fremmet før i sin vekstpakke. Det fjerde er også bra. La oss både fremme, vedta og gjennomføre! Skattelettelser for fastlandsdelen av norsk næringsliv er bra. I tillegg vil vi ha skikkelige tiltak for å snu en negativ gründer- og innovasjonstrend.

Venstre ville helst hatt tiltakene i gang med en gang. Vi mener også det er avgjørende å begynne omleggingen mot et mer grønt skatteregime nå. Vi vil ha lavere skatt på arbeid og arbeidende kapital, høyere skatt på forurensing og på ressurser på avveie.  Det må lønne seg for bedrifter å satse på grønn vekst og utviklingen av nye, grønne næringer.

I stedet gjør regjeringen det enda mindre lønnsomt for nordmenn å eie norske arbeidsplasser og bedrifter gjennom å øke ligningsverdien av næringseiendom ytterligere i formuesskatten – altså økt formuesskatt på arbeidende kapital.

Aksepterer ikke at lav innovasjon er ”normalt”

Tradisjonelt har Norge vært et av landene som har scoret høyest på innovasjon og gründerskap i Global Entrepreneurship Monitor – GEM, men de siste tallene viser en urovekkende utvikling. Norge taper terreng på statistikken og har ifølge GEM på få år gått fra topp tre til midt på treet, med en klar negativ utvikling over hvor mange som prøver å starte egen virksomhet.

Venstre utfordret næringsminister Trond Giske på Stortinget, men svaret bærer preg av at han gjør som strutsen og stikker hodet i sanden. Giske svarer blant annet: «At Norge er tilbake der vi var før 2010 kan betraktes som en normalisering». Det at Giske betrakter dette som en normalisering, sier alt om hvilke holdninger denne regjeringen har til gründere, nyskaping og innovasjon.

Mangel på kapital og kunnskap om hvordan en omsetter en forretningsidé til butikk, er de to viktigste grunnene til at gründere kapitulerer. Dette problemet mener Venstre man må møte med en annen innretning av offentlige virkemidler, men også ved å stimulere private investorer som besitter kapital, erfaring og nødvendig kunnskap til å investere i gründerprosjekt i de første, mest kritiske fasene.

Venstre for solid nærings- og miljøpolitikk!

Respekt, alvor og tillit bygges ikke av hunderazzia!

Venstre ønsker ikke bruk av narkohunder i krenkende aksjoner i de videregående skolene. Det hjelper ikke at politiet kaller det “forebyggende aksjoner”. Det er høyst tvilsomt om politiet faktisk har hjemmel til å ransake elevene med hund i skolen. Det er per definisjon ransaking når hundene går rundt og snuser på elevenes ryggsekker. Kudos til Elevorganisajonen som har varslet at de vil prøve rettslig om politiet har hjemmel til å gjennomføre slike aksjoner.

Det hjelper ikke at Akershus fylkeskommune har vedtatt at alle elever skal signere på at de samtykker til slike aksjoner og at elever skal ha mulig til å reservere seg fra å delta ved aksjonene, når det gjøres på den måten Aftenposten omtaler i dag. 

Vedtaket i fylkestinget i mars 2013 innebar at dersom elever velger å reservere seg fra å delta i aksjonene så skal det ikke ha noen konsekvenser og at taushetspikten skal ivaretas.

I samtykkeerklæringen som elevene nå har blitt bedt om å signere framgår det at elevene ikke får anledning til å forlate klasserommet før politi og hund kommer inn. Da ivaretas på ingen måte noe. Taushetsplikt, og mulighetene til å reservere seg er ikke reell.

Vi vil oppfordre alle skoleklasser til kollektivt å reise seg å forlate klasserommet når politet aksjonerer med hund!

Venstre mener elevenes personvern og integritet må ivaretas. Narkotikamisbruk i skolen er et problem som skal møtes med omsorg og hjelp, ikke med en generell mistenkeliggjøring av alle.

Venstre ønsker i stedet at skolene skal styrkes med psykososial kompetanse, som kan fange opp elever med ulike typer problemer, og vi ønsker gjerne en polititjenestemann i skoleporten som kan etablere et  tillitsforhold til elevene. Bruk av hundepatrulje er imidlertid noe annet.

Skolen er en av de viktigste institusjonene vi har, og det er der vi først lærer om balansen mellom individ og myndighet, om politiet og rettsstaten, og om hvilken tillit vi kan forvente av samfunnet når vi entrer voksenlivet. Begrensning av politiets makt er grunnleggende i et liberalt demokrati, og rettsstaten slutter ikke der skolegården begynner. Snarere tvert imot.

Juridisk hengemyr

Saken om politiets adgang til å benytte narkohunder ved de videregående skolene skulle egentlig behandles på fylkestingsmøtet i februar, men ble utsatt fordi det var uklarhet rundt lovligheten i forslaget. Juridisk stab i Akershus fylkeskommune har utarbeidet en betenkning hvor det fremgår at det er usikkerhet rundt hvilken adgang politiet har til å gjennomføre markeringer med hund. Hovedinnvendingen i betenkningen er at man bare kan foreta ransaking ved skjellig grunn til mistanke. I forebyggende arbeid er det nettopp ikke skjellig grunn til mistanke, og lovverket understreker derfor at invaderende metoder som ransaking, som ved bruk av hund, ikke er lov.

Allikevel ble forslaget vedtatt. Den juridiske betenkningen fra Akershus fylkeskommune tror den juridiske adgangen til slik bruk av hund først vil bli avklart ved at praksis blir anket av noen til Høyesterett.

Venstre stiller seg tvilende til hvorvidt skolens og politiets praksis er lovlig. Ransaking griper inn i den private sfære, og krever derfor hjemmel i lov. Derimot kan politiet uten lovhjemmel foreta patruljegang med narkotikahund på offentlig sted så lenge det ikke gjøres søk mot enkeltpersoner eller deres vesker og klær. Vi synes det er er bra med en juridisk betenkning, og den underbygger helt entydig at dette problematisk.

Respekt, alvor og tillit

Ransaking med hund som forebyggende tiltak er et inngrep i elevenes privatsfære. Venstre mener at det er en selvfølge at lover og regler som gjelder ellers i samfunnet også skal gjelde for elever i den videregående skolen. For ransakelse må det foreligge en tillatelse fra en domstol, og den vil politiet få ved skjellig grunn til mistanke.

Vi må bygge samfunnet vært på skikkelighet og gjensidig respekt. Vi må bygge samfunnets forhold til de unge, selv de søkende på skikkelighet og gjensidig respekt. Kriminalitet aksepterer vi ikke, men mistenkeliggjøring av uskyldige og invaderende tiltak er ikke veien å gå.

Venstre vil benytte positive forebyggende metoder. Vi vil lage en opptrappingsplan for flere helsesøstre i skolen. Vi vil styrke rådgivnings- og oppfølgingstjenesten for å hindre frafall og vi vil bruke skolehelsetjenesten og miljøarbeidere aktivt for å fremme et godt psykososialt miljø i skolene.

Systemtro forkledd som ansvar for fellesskapet

Kjære professor Fugelli,

Jeg beundrer din tydelige stemme for vårt fellesskap, for at mennesket ikke skal måles i kroner og øre, for at vi ikke kan være ett-tall, men må ta vare på flokken.

Men nå er du på ville veier. Det Arbeiderparti du forsvarer finnes ikke. Løsningen er ikke rød. Og når du putter Venstre inn under headingen egoisme må jeg spørre om motivene.

Professor Fugelli, det var Venstre som fikk til viktige reformer som folkestyre, religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett. Det var Venstre som fikk gjennom de Castbergske (eller skal vi kalle dem de Kitty Anker Møller’ske) barnelover. De som fikk inn i norsk lov at barn ikke skal dømmes for foreldrenes synder. Lover som fikk enorm betydning for arveretten og som burde fått større betydning for hvordan vi har behandlet barn etter krig, og barn som i dag dømmes for foreldres synder.

Professor, du kan ikke med alvor mene at dagens system hvor enhver utfordring møtes ved lov, forskrift eller en løsning som lover likt for alle kan være den vi vil ha? Vi er ikke like. Vi trenger ikke hjelp på samme tid og med samme A4-løsning. Det er på tide å justere din politiske tanke. Det røde er ikke på den svakes side. Den røde regjering har medført en forherding av det norske samfunn. Det har aldri vært flere fattige. Det har aldri vært flere utenfor lønnet arbeid. De røde stemte ned opposisjonens 34 forslag mot fattigdom i siste sesjon før sommeren. Uten å se på dem!

Dette er ikke ett samfunn Venstre kan akseptere. Den økonomiske politikken som har vært drevet de siste 7 årene har gjort at ingen aktivitet kan konkurrere med oljen. Verken offentlig verdiskaping eller annen privat virksomhet kan bli lønnsom med det ekstreme tempoet som er etablert i vår petroleumsvirksomhet de siste årene. Dette er helt unødvendig og bærer kun vitnesbyrd om svake politikere med ønske om gjenvalg fremfor vårt alles beste.

Her kommer vi til det andre sørgelige mistak ved ditt resonnement. Skal solidariteten, flokken, bare være oss her i Norge? Klart vi skal ta vare på oss. Men gambler vi ikke om vi akkumulerer uant rikdom her oppe? Vi tiltrekker oss alle mennesker i verden som ønsker å dra nytte av ”enkle” penger. Vi bidrar til en verden basert på svære petroleumsenergiprosjekter fremfor desentral fornybar energiproduksjon. Her kan det ikke være for eller imot full fart i petroleumsproduksjon, men en middelvei.

Vi må ha kunnskapsrike, sterke politikere vi stoler på. Ikke dem som må ha lover eller maksimal avkastning for handling. Kjære professor Fugelli, jeg tror ditt parti er Venstre. Frihet er bare frihet hvis det gjelder i tid og rom. For dem som lever samtidig med oss og for dem som kommer etter. Frihet er ingenting verdt om vi ikke blir sett, om vi ikke føler verdighet, handlingsrom, tilhørighet, mening og trygghet. Dette er verdiene som kan hjelpe oss mot nye hendelser som 22.7. Dette er verdiene som gjør at vi vil ønske å stå opp av senga og bidra i vårt fellesskap. Dette gjøres ikke ved A4-løsninger hvor alle er like. Dette får vi til med et samfunn som verdsetter at vi er forskjellige og verdifulle som det vi er.

Professor Fugelli, vi kan ikke annet enn å ta hverandre i hendene og hjelpe hverandre. Derfor må Venstre være med å styre Norge.

Vil Høyre ha ett miljødepartement?

Steinalderen tok ikke slutt på grunn av mangel på stein. Men steinalderen tok slutt. Det vil oljealderen også, alle vet at det ikke er en god ide å bruke all oljen som finnes i jorda. Norge må derfor starte arbeidet uten opphold med å forberede land og folk på den tiden som kommer etter oljealderen. Det gjør vi ved å endre dagens politikk slik at forskning, næringsliv og samferdsel settes i stand til å sette Norge på 1. klasse i tiden etter oljealderen.

Sentralmakten i Norge er regjeringen og departementene. Departementene speiler til enhver tid hvilke områder samfunnet er opptatt av. Navn på departementer skifter stadig og politikkområder skifter eier og endrer retning i tråd med hvordan den sittende regjering ønsker å få gjennomført sin politikk. En eventuell ny borgerlig regjering vil speile hvilken retning den ønsker Norge skal ta.Tur 2011 6

Departementsstruktur er ofte noe som diskuteres etter valget og i liten under valget. I år er det god grunn til å rett oppmerksomheten nettopp mot hvordan Norge er tenkt styrt under en eventuell ny borgerlig regjering. Det er ingen hemmelighet at Høyre ønsker færre departementer. Det var også Høyres plan ved valget i 2009. Antall departementer og hvilken innretting departementene skal ha er så langt ikke formidlet. I tråd med denne tankegangen skisserte Gunnar Mathiesen i Geelmuyden og Kiese Aftenposten 10. august i år en regjering med 7 departementer mot dagens 18. Mathiesen skisserer en regjering uten et Miljøverndepartement.

Vi har svært dårlig tid på å innrette Norge på tiden etter oljealderen. Når Bellona og Norsk Industri er enig om at vår gass- og oljeavhengighet er svært foruroligende, så bør vi lytte. Hvis vi skal sette sammen en ny og fremtidsrettet regjering må den i Venstres øyne speil store miljøambisjoner. Slik at vi både sikrer jorda, næringslivet og ikke minst vår barns fremtid.

Høyre har hverken ved årets valg eller ved valget i 2009 bekreftet eller avkreftet om Høyre ønsker et miljøverndepartement i en eventuell nye borgerlig regjering. Jeg synes vi bør få en bekreftelse på om vi fortsatt har et miljødepartement etter at en ny regjeringskabal er lagt.

Rasmus Hansson må skamme seg!

Frekkhetens nådegave er utdelt sjenerøst til Rasmus Hansson. Å reise rundt og preke at å stemme Venstre er blitt den bærekraftige politikkens største problem? Nå har jeg hørt det muntlig to ganger og det har sannelig også vært på trykk. Link her. 

Venstre ønsker De Grønne velkommen i det norske politiske landskap. Tidligere forsøk har strandet fordi velgerne ikke har fått klarhet i partiets ideologiske ståsted. Om så mange mener at miljøhensyn, uansett virkemiddel, er den aller viktigste saken at de nå kanskje kan få representasjon er det allikevel bra etter min mening.

MEN Å UTPEKE VENSTRE SOM HOVEDFIENDE? Slenge useriøse kommentarer om “småsaker som verning av Lofoten”? Det kan da vel ikke bringe oss nærmere styring av Norge i mer bærekraftig retning?

For Arbeiderpartiet er et Venstre under sperregrensen den beste vei til fortsatt regjeringsmakt. Vi mener det er helt nødvendig å komme vekk fra et Norge som favoriserer en sektor og svære enheter. Både når det gjelder selskaper eller institusjoner. Vi må heller slippe til folk, de små og de mellomstore bedriftene og som søker de beste løsningene for Norges befolkning. Ikke dogmatiske helsosialistiske eller helkapitalistiske løsninger. Derfor vil vi inn og styre i Norge. Jeg lover deg at det vil merkes.

Invitasjonen om en miljøregjering tar vi. Jeg inviterer herved til diskusjon når og hvor som helst om hvordan vi best kommer dit.

Norge skal ikke smelte den arktiske polisen!

Polarkoden må på plass! Inntil da må Norge ikke være pådriver for transport i nordøst-passasjen.

Er du i tvil om klimaeffekten er reell? At vi egentlig ikke trenger å kutte CO2? Men hva med direkte sotlegging av arktis? Tror du det vil føre til raskere eller saktere smelting av isen?

Alle har gått barbent på asfalt. Lys asfalt kan være kjølig selv på en stekende dag. Svart asfalt brenner beina.Image

Nå er norske aktører ledende i å presse frem skipsfart i Arktis. Skipene ledsages av isbrytere. Disse formørker isen. Dette har blant annet FN’s GRID-Arendal dokumentert bør bekymre oss. Bokstavelig talt. Råka er en ting, men sotutslippene er enorme. Disse kommer i tillegg til all soten som langtransporteres og som lander i de arktiske strøk. Bellona, Seas At Risk, T&E, alle er bekymret.

Aftenposten skriver i dag om Felix Tschudi som gleder seg til økt skipstransport i den nordlige skipsruten. Trafikken har økt fra 4 skip i 2010 til 46 i 2012. Da jeg jobbet med maritime saker og spesielt med Russland i NHO tidlig på 2000-tallet så jeg stadige presentasjoner om hvor viktig denne passasjen kunne bli, økonomisk.

Nå vil jeg rope et kraftig varsko. Norge må intensivere arbeidet med å få på plass Polarkoden for å regulere trafikken. Vi må også iverksette tiltak for å begrense presset fra våre kommersielle aktører. Når isen har smeltet og skipene er rene, ok. Men inntil da må vi holde hodet og arktis kaldt og slutte å forsere klimaødeleggende trafikk.

Når rederiforbundets administrerende direktør, Sturle Henriksen, sier i VG “det sårbare miljøet må skjermes”, men samtidig sier “i stedet for å motarbeide trafikken, må man bli enig om regler” er jeg enig i det første og det siste, men det er ikke motarbeiding å bremse når skaden virkelig kan såre det sårbare miljøet – ikke bare ved lokale utslipp og hendelsen, men regionalt og globalt ved ikkeopprettbar forsering av issmelting. Det vil bli skipstransport, men vi må gjøre det vi kan for å utsette tidspunktet for når isen endelig er smeltet.

Det norske forhandlingteamet i IMO, FN’s maritime organisasjon, står på. Jeg vil kjempe for å hjelpe dem slik at vi får regler på plass. Det haster. Putin så på forrige Arktiske råd at smeltingen i arktis :”er en av de aller største økonomiske mulighetene for Russland”, da skjønner man at skalaen er stor.

Beklager, Støre og Tschudi, jeg vet dette gjør LNG-transporten deres dyrere, men dere har begge råd til å vente på avkasting på de investeringene. Det har ikke verdens miljø.

Referanser:
Artikkel basert på the journal Atmospheric Chemistry and Physicshttp://insideclimatenews.org/print/5877
FN http://www.grida.no/news/press/4813.aspx
Bellona http://www.bellona.org/articles/articles_2011/Vladimir_tikhonov
Seas At Risk http://www.seas-at-risk.org/news_n2.php?page=597
T&E http://www.transportenvironment.org/publications/troubled-waters-how-protect-arctic-growing-impact-shipping