Monthly Archives: October 2015

Ikke alt må skje offentlig – heller ikke kulturminnevern

Norge bruker mye penger på kulturvern, men lite på å støtte de som ønsker å bevare kulturminner i privat eie. Marianne Heske har satt opp House of Commons foran Stortinget for å få dette opp på agendaen. 2015 House of Commons kulturminne stortinget

Marianne Heske sitt House of Commons utenfor Stortinget oktober 2015

I tillegg til å bevare minner, vil satsing på flere og noe mindre prosjekter også innebære satsing som gir mulighet for å bevare håndverkkompetanse som også er viktig. Husker
godt for noen år siden da Skibladner skulle restaureres – det fantes ikke n
orske håndverkere som kunne gjøre noe av arbeidet. Det var gått i glemmeboken. Vi kan ikke bevare alt, men noe, og å gjøre noe godt, det er viktig.

Her er spørsmålet jeg stilte minister Tine Sundtoft og hennes svar:

Skriftlig spørsmål fra Siri Engesæth (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:53 (2015-2016)

Innlevert: 09.10.2015

Sendt: 09.10.2015

Besvart: 16.10.2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Siri Engesæth (V)Marianne Heske sitt House of Commons utenfor Stortinget oktober 2015

Spørsmål

Siri Engesæth (V): Marianne Heske har satt opp et falleferdig hus utenfor Stortinget for å minne oss om at vanlig bygg forfaller mens samfunnet bruker ressurser og krefter på monumentalbygg. Landet rundt faller vår bygningsarv ned, mens Riksantikvaren freder Operaen, Akershus festning og andre monumentalbygg, samtidig bruker staten 350 millioner på Eidsvollsbygningen.
Hvordan har statsråden tenkt å nå 2020-målene, når behovet er 200 millioner ekstra hvert år frem mot 2020?

Begrunnelse

I Sundvollenerklæringen sier Regjeringen at den vil prioritere fredete eiendommer i privat eie. St. meld. nr.. 16 (2004-2005) Leve med Kulturminner ble lagt frem for Stortinget med mål om at: Innen 2020 skal det årlige tapet av verneverdige kulturminne minimeres, fredete og fredningsverdige kulturminner skal være sikret og ha et ordinært vedlikeholdsnivå,…. I 2008 påpeker Riksrevisjonen at Klima- og miljødepartementet ikke følger godt nok opp. I 2013 følger KLD opp med Stortingsmeldingen Framtid med fotfeste hvor 2020-målene gjentas. I det fremlagte budsjettet er det lagt opp til nullvekst for fredete bygg i privat eie.

Dette er alvor. Det fins referansekommuner hvor man måler tapet årlig. Det ligger nå på 1 %, over dobbelt så mye som forventet. I 1982-3 hadde Sola kommune opptelling av sine verneverdige, SEFRAK bygg. Ved telling nå i 2014 hadde 50 % av byggene gått tapt.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Da St.meld. nr.16 (2004-2005) Leve med kulturminner ble behandlet, sluttet et samlet storting seg til de foreslåtte nasjonale målene for kulturminnepolitikken. Disse omfattet mål om at man innen 2020 skulle minimere det årlige tapet, at fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skulle være sikret og ha et ordinært vedlikeholdsnivå og at et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skulle være fredet. For å målrette og effektivisere arbeidet med å nå målene ble det gjennom St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand etablert ti bevaringsprogram.

I Meld. St. 35 (2012-2013) Framtid med fotfeste ble både ambisjonsnivået og målene som Stortinget vedtok i 2005 opprettholdt og videreført.

De ti bevaringsprogrammene har vært det viktigste virkemiddelet i arbeidet med å nå 2020-målene knyttet til de fredete og fredningsverdige kulturminnene og kulturmiljøene, og da særlig målet om ordinært vedlikeholdsnivå. Dette har vært en vellykket satsing som har gitt mange gode resultater. Til tross for en vesentlig opptrapping av tilskuddsmidlene viser en gjennomgang at flere av bevaringsprogrammene er preget av etterslep, noe som også skyldes manglende kapasitet og tilgang til riktig fagkompetanse. Bildet varierer imidlertid fra program til program.

Norsk kulturminnefond, som ble opprettet i 2002, er hovedvirkemiddelet i arbeidet med å ta vare på mangfoldet av verneverdige kulturminner. I perioden fra 2005-2016 (budsjettforslag) har budsjettet til Norsk kulturminnefond økt fra 13 millioner kroner til 77,2 millioner kroner. Videre er kommunene særlig viktige for god forvaltning av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, men det krever kompetanse, innsikt i lokalhistorien og kunnskap om kulturminnene. Som en oppfølging av funnene som ble trukket fram i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon fra 2009, er det satt i gang flere satsinger som skal bidra til å sikre viktig kulturminner og kulturmiljøer lokalt. Dette omfatter blant annet lokale registreringer, veiledningsmateriell og stimuleringsmidler.

Det er de respektive statlige sektormyndighetene som har ansvar for å sette sine fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer i stand. Dette var blant annet tilfelle med Eidsvollsbygningen, som representanten Siri Engesæth trekker fram i spørsmålet. Kulturdepartementet var her formelle eier og den som sørget for at bygningen ble satt i stand. Eierskap og bygningsmessig forvaltning av Eidsvollsbygningen er i 2014 overført til Statsbygg.

Som nevnt ovenfor er ett av målene at et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal være fredet innen 2020. Dette innebærer at fredningslisten både skal gjenspeile en geografisk, sosial, næringsmessig og tidsmessig bredde. Det betyr også at enkelte signalbygg skal være representert på fredninglisten. For å sikre at man når målene knyttet til representativitet, har Riksantikvaren utformet en fredningsstrategi, som skal ligge til grunn for vurderingen av hvilke objekter man velger å frede.

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 varslet at vi vil komme tilbake med en gjennomgang av måloppnåelsen på kulturminnefeltet og en vurdering av veien videre i budsjettforslaget for 2017. Målet er å få et best mulig grunnlag til å gjøre de riktige prioriteringene framover.

Advertisements

Stor risiko med 23.konsesjonsrunde – departementet gambler på at folk vil stoppe å lete

Jeg stilte spørsmål til finansminister Siv Jensen om den finansielle risiko ved å garantere for kostnader for leteboring i nord. Svaret var: når selskapene ikke finner drivverdige funn vil de slutte å lete så kostnaden vil ikke bli såå stor. Det holder vel ikke? Skjermbilde 2015-10-29 kl. 09.17.45

IMG_2141

Stortinget – Spørsmål til skriftlig besvarel (L)(1594712)

Fellesskapets verdier skal ikke skusles med!

Bærum kommune ønsket en storstue – til fotball og til kultur, ja, rett og slett til flerbruk. Det ble besluttet å la utbygger få tomt gratis! Det ble sannelig også besluttet at utbygger skulle få bygge mer på tomta enn det som egentlig er lov. Ja faktisk så mye mer at den samlede gavepakken ble på 50 millioner i tillegg til tomta, da Fornebu Blispar fikk økt utnyttelsesgrad på sine tomter i motytelse. Verdien av gaven er anslått til 350 millioner totalt. 3000,- per person i Bærum, store og små.

Telenor Arena-aksjonistene får kaffe etter galleritimene for å høre Sanner svare.

Telenor Arena-aksjonistene får kaffe etter galleritimene for å høre Sanner svare.

Bygda var stolt av fotballagene sine, og politikerne ville sikre at storstua, arenaen, skulle kunne brukes til fotball og idrett. Derfor ble det gitt en klar reguleringsbetingelse: det som skulle bygges var en flerbrukshall for idrett og kultur med kunstgress. Kunstgresset skulle ligge i bunn. Alle vet at det er altfor dyrt å ta det av og på. Det er derimot ikke noe hokus – pokus å ha et gulv over. Det kan til og med gjøres automatisert. Med stor glede ble grunnsten lagt ned med drakter fra alle fotballagene i Bærum oppi.

Nå ønsker Arenaens eier EUforum å fri seg fra reguleringen. Bærum kommune ga dem nærmest rett i dette. Men i siste liten vedtok kommunens kontrollutvalg å gjennomføre en høring om saken. Høring førte til streng rapport, saken til fylkesmannen som gjorde enda strengere rapport og avgjørelse – reguleringen må opprettholdes. Nå har Euforum anket avgjørelsen, på tross av mangel på adgang til det, til kommunalministeren. Jeg spurte kommunalministeren i spørretimen på Stortinget. Her er spørsmål og svar:

Stortinget,  8. oktober 2015

Stortingets president, Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og moderniseringsministeren:

Åpenhet og transparens er sentralt for borgernes tillit til politikernes forvaltning av felles verdier. Motstridende interesser kan noen ganger bli vanskelige å håndtere. Ikke minst i saker der den ene part er kommersielt sterk, slik vi har sett i Akershus nylig i saker som Telenor Arena i Bærum og Ikea i Vestby. Hva mener Kommunalministeren kan gjøres politisk for å styrke kommunenes kompetanse til å operere i slike private og kommersielle brytninger?

Mollywood laget film. Se her. 

Her er Sanners svar og mine oppfølgingsspørsmål:

Statsråd Jan Tore Sanner [11:32:31]: Det er kommunene som har ansvaret for å vedta kommunale planer etter plan- og bygningsloven. Det gjelder også for planer om utbygging der private utbyggere fremmer planforslag eller er initiativtakere. I planprosessen skal det legges til rette for bred medvirkning og høring, slik at alle interesser kommer frem, og det er krav om konsekvensutredninger, slik at virkningen av utbyggingen blir belyst.

Interesseorganisasjoner og andre berørte har anledning til å fremme sine synspunkter til planforslag, og dette bidrar ofte til bedre opplysning før beslutning treffes. Statlige og regionale organer skal medvirke i planleggingen. De kan om nødvendig fremme innsigelse til planforslag som ikke er i samsvar med nasjonale eller viktige regionale interesser. Der det er innsigelse som ikke lar seg løse lokalt, vedtas planen av departementet.

I praksis vil det ofte være motstridende interesser mellom en utbygging og andre interesser. Utbyggingen må da veies mot de andre interessene, og denne avveiningen kan være krevende. Kommunene har her et stort og viktig ansvar.

Jeg mener reglene i plan- og bygningsloven om medvirkning og utredning gir et godt grunnlag for kommunestyret til å treffe fornuftige vedtak. Det er viktig at kommunene har god kompetanse om plan- og bygningsloven og om planlegging. Departementet arbeider derfor kontinuerlig med informasjon og veiledning om loven og bruken av den, bl.a. gjennom nettstedet planlegging.no og gjennom samlinger og kurs. Jeg kan også nevne at planlegging nå er en viktig del av politikeropplæringen i regi av KS.

Siri Engesæth (V) [11:34:23]: Ja, Venstre og Høyre er enige om å legge makt på lavest mulig nivå, men da må kommunene forvalte denne makten skikkelig, ikke minst når vi snakker om dette handlingsrommet i kommunene.

Fylkesmannen ga nylig fellesskapet rett i Telenor Arena-saken. Bærum kommune svarte da med å ta politisk kontroll over kontrollkomiteen, som jo som kjent var frekk nok til å ta saken opp til høring uten at flertallet bestemte det. Euforum svarte da med å anke saken til Kommunaldepartementet, hvor den nå er.

Misbruk av plan- og bygningsloven må vi unngå. I Vestby ble det inngått en privat opsjonsavtale mellom grunneier og utbygger, og dermed omgikk de konsesjonsloven og unngikk å ha en alternativ utredning av dyrket mark. Jeg håper kommunalministeren ser at det er nødvendig å styrke dette området.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:35:30]: La meg bare først si at når det gjelder Telenor Arena-saken, har jeg ikke anledning til å kommentere den. Nettopp fordi den ligger til vurdering i departementet, så kan jeg ikke gi noen synspunkter før saken er avgjort.

Jeg håper ikke at representanten mener at plan- og bygningsloven ble misbrukt, for hvis det er slik at representanten mener at plan- og bygningsloven ble misbrukt, er det viktig at det dokumenteres og synliggjøres. Misbruk av plan- og bygningsloven skal vi ikke ha.

Så vil det i slike saker til syvende og sist være en avveining, nettopp fordi det er ulike interesser som står mot hverandre. Saken i Vestby om etablering av Ikea havnet på mitt bord, og der var det ulike vurderinger og avveininger som gjorde at vår konklusjon var at man kunne bygge Ikea i Vestby. Så her er det både faglige vurderinger som må foretas, og i mange sammenhenger er det også til syvende og sist en avveining av ulike interesser.

Siri Engesæth (V) [11:36:37]: Man omgår jo konsesjonsloven ved å lage en privat opsjonsavtale, for ifølge konsesjonsloven er det klinkende klart at man skal gjøre en alternativ utredning hvis man ser at det går på bekostning av én interesse – som man har vedtatt her at man ønsker å bevare.

I Vestby var det snakk om dyrket mark, noe som denne grunneieren og utbyggeren da unngikk. Er det da slik at kommunalministeren mener at regelverket er tilstrekkelig, og at vi må finne oss i at det ble omgått på denne måten?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:37:28]: Jeg kan ikke se at regelverket er omgått. Man skal forholde seg til plan- og bygningsloven og de kravene som ligger der. Saken i Vestby ble endelig avgjort av meg før jul i 2013, hvis jeg ikke husker helt feil, og da er det ulike interesser som har stått mot hverandre, og så må man til syvende og sist gjøre en vurdering og en avveining.

Men det er noe som her er viktig, og det ene er kompetansen i kommunene. Det legger vi stor vekt på, og i samarbeid med KS sørger man for både kurs og orientering i bruken av plan- og bygningsloven. Jeg mener at det i mange kommuner er behov for sterkere fagmiljøer og en viktig begrunnelse også for kommunereformen, mer kompetanse om planlegging og bruk av plan- og bygningsloven.

Så mener jeg også at de forenklingstiltakene vi nå gjennomfører i plan- og bygningsloven, vil gjøre det enklere å forholde seg til denne, for en svært kompleks plan- og bygningslov er det vanskelig å forholde seg til. En mer forutsigbar lov vil være enklere både for utbyggere, kommuner og andre.

Rett at det ikke er mulig med mer jernbane, eller er det bare at vei prioriteres?

Jukser samferdselsministeren med jernebaneinformasjonen for å omgå klimaforpliktelsene og ha full fart på vei? – Voldsomt trykk på planleggingen av ny E 39Over 100 personer jobber med å planlegge firefelts motorvei mellom Kristiansand og Sandnes. – E 39 er et veldig viktig prosjekt for oss, sier styreleder for det nye veiselskapet.fvn.no

Jeg prøvde meg på oppfølgingsspørsmål:

Presidenten: Siri Engesæth – til oppfølgingsspørsmål.

Tog, om ikke jernbane..

Tog, om ikke jernbane..

Siri Engesæth (V) [10:58:18]: Statsråden har påpekt at noe av grunnen til lavere jernbanebevilgning i år enn i fjor var at forrige regjering har bevilget veldig lite penger til planlegging. Venstre har påpekt mange viktige tiltak, som nytt vendeanlegg i Asker og andre tiltak som kan bygges raskt, og som ikke har den lange ledetiden. Statsråden vet selvfølgelig godt at Stortinget ikke kan behandle, i forbindelse med NTP, tiltak som ikke er tilstrekkelig utredet. KVU Oslo-Navet kommer med sin anbefaling om noen uker; den er jo sterkt forsinket. Vil disse lavthengende mulighetene for raskt å øke kapasiteten, f.eks. i Asker, Bærum og der omkring, være omhandlet i KVU Oslo-Navet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:59:02]: KVU Oslo-Navet er jo primært et samarbeid mellom Vegvesenet, Jernbaneverket og Ruter for å se på hvordan en kan lage en Oslo by der behovet for bil blir mindre fordi folk får dekket sine transportbehov med kollektivtransport. Det er en invitasjon til det kommende byrådet i Oslo om ikke å legge det også på is, men tvert imot om å gjennomføre det.

Når det gjelder jernbanebevilgninger, er det riktig at det er en liten nedgang i budsjettet for 2016, rett og slett fordi Jernbaneverket sier at de ikke har flere prosjekt som de klarer å gjennomføre. Men innenfor det budsjettet som foreligger, øker vi planleggingsbevilgningene med 0,5 mrd. kr nettopp for å prøve å framskynde prosjekt som ligger i løypa, men som med den NTP-en som de rød-grønne hadde, hadde kommet mye lenger ut i tid. Vi har økt vedlikeholdsbevilgningene med 1 mrd. kr. Vi framskynder arbeidet med nye signalanlegg med 0,5 mrd. kr. Det er også viktig å se på godsterminaler. Hva kan vi gjøre der for å sørge for at de blir enda bedre rustet til å kunne ta mer gods over fra vei til jernbane? Det finnes mange mindre prosjekt som er framskyndet, men når det gjelder de store prosjektene, f.eks. satsingen på intercity til Moss og videre nedover mot Skien og oppover til Lillehammer, er det dessverre fortsatt litt ledetid før de kan sette spaden i jorda. Men vi jobber for… (Presidenten avbryter.)

Mulig med bedre togdekning i Asker og Bærum?

Ja, det sier ekspertene. Solvik-Olsen sier i budsjettet at det ikke kan bevilges mer til jernbane fordi det ikke er planer nok til å sette i gang. Vår informasjon viser at, jo, det er muligheter. Men i tillegg til det, må det settes i gang planarbeid nå, så vi kan få rask uttelling.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=63692

“History will punish those who act too late” – tid for klima og næringshandling

Holdt hovedinnlegget mitt i trontalen. Og, nei, rakk ikke hele manus. Her er det uforkortet;

President,
President Obama siterte nylig Gorbachov; ”History will punish those who act too late”.
Vi i Norge må skjerpe oss. Vi har latt for mange muligheter gå. EU har redusert klimagassutslippene – vi har økt. Canada har fått til karbon håndtering og lagring. Vi ga opp. Sverige har utviklet bio-økonomi. Vi leverer råvarer til dem.

Jump!Det er skjønn enighet om at Norge må omstille seg. Dette er ikke en så stor jobb som noen skremmer oss til å tro, vel å merke hvis vi her i Stortinget muliggjør
slik omstilling.
Norsk næringsliv har ikke sovet. Forskningsrådet har ikke sovet, selv om det kan være vanskelig å se alle resultatene fra kompetansen som finnes i universitetene, i næringslivet og i spirer som ikke har startet vekst.

Vi har kompetanse på å gjennomføre store prosjekter. Vi har ledende kompetanse innen energi og prosess, material-, bore- og marinteknologi. Dette kan brukes til produkter, materialer og løsninger for lavutslippssamfunnet som sol, nett, bio og miljøvennlig energi til transport, ikke minst for maritim sektor.

Vi her i Stortinget har ting å gjøre:
1)     Nordmenn har 100-vis av milliarder i pensjonsmidler stående som sparekapital i forsikringsselskaper og pensjonskasser. Disse betydelige økonomiske ressurser har Stortinget vedtatt at vi ikke kan bruke til å investere i langsiktig infrastruktur. Dette må vi endre. Mer kapital må kanaliseres til lønnsom, langsiktig, infrastrukturutbygging.
2)     Alle kjenner til at Stortinget har vedtatt at nye selskaper, som ikke er i skatteposisjon, og som leter etter petroleum skal få 78% tilskudd og dermed bli plassert i samme posisjon som de selskaper som er i skatteposisjon. Dette har ført til mer leting etter petroleum og en vekst i funnratene. Tilsvarende ordninger har vi i Stortinget ikke greid å tilrettelegge for for leting etter mineraler og andre råstoffer, naturressurser hvor Europa har betydelig underskudd. Det vil ikke kunne forventes samme grunnrente og dermed samme sats, men dette må vi få til.
3)     Norge har unik kompetanse innen kraftintensiv og
mineralforedlende industri. Vi har overskudd på fornybar energi og ligger i verdensfronten innen mineralteknologi.
Statkrafts oppgave er å selge kraften i et marked til den som betaler mest. Bare det sikrer at den brukes mest mulig effektivt. Samtidig er de statseid og de er ikke blitt gitt i oppgave å tilrettelegge for langsiktige og forutsigbare kraftkontrakter. Balansen mellom å ha mer kraft til å bygge opp under verdens mest energieffektive mineralindustri, og samtidig bygge ut mer kraft så lenge kostnaden tilsvarer prisen i markedet er krevende. Men med mulighet for ren kraft, er potensialet stort. Kraftintensiv industri gir ikke mange arbeidsplasser direkte, men gir verdiskaping om vi løfter det med kompetanse og tilhørende leverandørmuligheter. Norge må se alvorlig på å integrere vår energikjede i EUs og bli en positiv kraft.

4)     Norge har vært en foregangsnasjon i utvi
klingen av solenergi f.eks innen produksjon av silisium og wafere og i bruken av batteriteknologi, f.eks i biler.

Det foregår en strategisk industriell kamp mellom nasjoner om å komme i posisjon innen moderne, fremtidsrettede og grønne næringer. Kina for eksempel ønsker dominans.

Når et land er villig til å dramatisk subsidiere en næring, bør vi ta i mot. Men, vi i Norge må bruke mer av våre ressurser på forskning og utvikling og kommersialisering av nye produkter, tjenester og løsninger. Dette betyr mer offentlige midler til FoU. Som Demo2000. Det betyr mer til risikoavlastning for store miljøteknologiprosjekter. Og det betyr, aller mest, at vi må tilrettelegge for heltene, i utdanningssystemet, lærerne og professorene og deres støttefunksjoner, Slik gjør vi oss og våre bedri
fter i stand til å overleve og bli sterke nok til å bli viktige internasjonale aktører på disse områdene.
5) Vi har ett viktig virkemiddel vi benytter i for liten grad; Garantiinstitusjonen, GIEK, som har nær 90% av alle sine forpliktelser knyttet til Petroleums- og shippingnæringene. Stortinget har ikke vært i stand til å bidra til å utvikle ordninger som kunne gi vår øvrige industri og næringssektorer, også innen fornybare sektorer som vannkraft og solindusti, tilstrekkelig drahjep i sin internasjonalisering. Det blir helt nødvendig i årene fremover.

6) Ikke minst, vi må tørre å adressere perverse subsidier. Subsidier som gjør det lønnsomt å drive aktivitet som bringer oss lengre inn i avhengighet som ikke er varig.

Det er viktig at vi som politikere ikke tror det er vår oppgave å velge teknologi. Det vi må gjøre er å kraftfullt legge til rette slik at de som kan bidra til en bærekraftig verdiskaping lykkes – lokalt, nasjonalt, regionalt, globalt. Vi må derfor tørre å samle kreftene der vi har sterke norske kompetanse- og teknologimiljø og legge til rette for at de kan lykkes med løsninger for lavutslippssamfunnet. Dette må vi gjøre, her, i Stortinget, nå.

Prioritér infrastruktur der folk bor

Stilte i dag spørsmål til statsråd Ketil Solvik-Olsen;

President,
Statsråd,
Jeg ble sSkjermbilde 2015-10-05 kl. 18.05.35å glad og lettet da Regjeringen bekreftet lovnaden om 50% statlig finansiering av banene til Fornebu og Ahus og til ny t-banetunnel i Oslo Sentrum nå i august.
Disse prosjektene har betydning for verdiskaping i hele landet.
Kan Statsråden bekrefte lovnaden om at disse prosjektene vil få den statlige andelen når prosjektene har behov for det, og ikke trenger vente på kommende statsbudsjettet for å få konkrete bevilgninger?

Dette i tråd med Regjeringens lovnader som her og her, og mitt tidligere engasjement som uttrykt f.eks i Dagsavisen, her og NRK her.