Category Archives: green renewable energy

Nabokjerringa i den globale landsbyen

Skjermbilde 2019-08-13 kl. 12.22.17.pngJeg har skrevet en artikkel på linkedin Nabokjerringa i den global landsbyen; 

I Arendalsuka diskuteres viktige utfordringer i Norge og globalt. Digitaleutfordringer, bærekraft, menneskelighet. Jeg ønsker å knytte noen tråder;

Allerede på 60-tallet lanserte filosofen og mediepersonligheten Marshall McLuhan begrepet The Global Village. Han kikket inn i en nokså nær framtid og skimtet konturene av en verden hvor all informasjon bare er noen tastetrykk unna. En verden hvor kommunikasjon mellom alle verdenshjørner skjer på sekunder. Det var på 60-tallet. Nå er vi her.

Der Gutenberg demokratiserte kunnskap ved å masseprodusere bøker, gjør dagens teknologi det mulig å dele verdens informasjon ikke-fysisk slik at den kan deles på sekunder uten at for eksempel avstand har noen betydning. Det betyr at du i praksis kan sitte midt i Afrikas mørkeste jungel og sjekke aksjekursene samtidig med aksjemegleren i hjørnekontoret på Wall Street – i sanntid. Hvis ikke denne digitale kunnskapsdelingen endrer verden radikalt, er noe riv ruskende galt. Vi har startet og vi vil ha med deg.

Den globale landsbyen er en realitet i dag.

Det er noe trygt med å bo i en landsby, både for barn og voksne. Du blir sett. Landsbyen er oversiktlig. Alle kjenner alle. Ingen kan oppføre seg som kjeltringer uten å bli oppdaget. Ingen kan for eksempel snike seg unna og late som om de jobber på en skikkelig måte, mens de bryter lover og regler over en lav sko. Slikt går ikke an i en landsby.

Det går heller ikke an i den globale landsbyen etter at Factlines har utviklet og lansert sin plattform for digital overvåkning av bedriftens leverandørkjede. Der informasjonen tidligere var mer usikker, tilfeldig og omtrentlig, kan uredeligheter nå dokumenteres med noen tastetrykk. Alt blir lokalt, på en måte. De som er seriøse og gjør jobben, kan ses og få belønning, offentlige kontrakter, ære og godt omdømme.

Dette er den nye nabokjerringa som Gro Harlem Brundtland så varmt introduserte og anbefalte allerede i sin Nyttårstale i 1995. Den eneste forskjellen er at nabokjerringa nå er digital, men desto mer årvåken.

Sirkulær økonomi, digitalisering, bærekraft, samfunnsansvar, alle vet at dette ikke skjer om noen velger annerledes. Om VI velger annerledes. Det må vi gjøre med å søke og finne god informasjon og avdekke om vi stoler på de rette leverandørene.

Med Factlines’ løsning kan du nå kontrollere leddene i leverandørkjeden i sanntid og du kan kommunisere med samtlige. Du kan til og med visuelt, på din egen skjerm, sjekke at lover, regler og avtaler følges. Det blir som i landsbyen, ingen kan jukse seg unna.

Norske myndigheter har vedtatt lover. Nå er det opp til deg og din virksomhet å sørge for at ingen jukser. Her er det ikke Bukkene Bruse; at de er noen andre som bør gjøre det først. Det har selvsagt med lønnsomhet og spilleregler å gjøre. Men først og fremst handler det kanskje om å gjøre det lille ekstra for å gjøre verden til et bedre sted å være – for alle.

Innkjøper? Tør du stille krav?

Mange leverandører har satset på å være forkjempere for miljø og samfunnsansvar – for å gjøre noe bra for verden, og fordi de trodde de ville få uttelling ved at offentlige aktører ville foretrekke dem. Men de fleste er skuffet. Ekstrainnsatsen ble ikke premiert og etterspurt, og konkurrenter som ikke tok kravene på alvor ble ikke sjekket.

skjermbilde-2017-02-26-kl-20-52-46

Oslo kommune ved UKE en foregangsvirksomhet. Les mer på f.eks KLPs sider her.

Nå sitter leverandørene og følger med, vil de nye kravene i ny oppdatert lov om offentlige anskaffelser bli oppfulgt?
Monica Mæland er krystallklar – det skal stille krav og de skal følges opp. De minste kommunene trenger ikke å gå så langt som til å inspisere hos produsent, men de skal i hvert fall stille krav om egenrapportering av overholdelse i leverandørkjeden og foreta noe oppfølging.

skjermbilde-2017-02-26-kl-21-04-04

Hvordan i alle dager skal man som offentlig innkjøper tørre å stille krav til annet enn billigste pris? Skal man virkelig risikere Kofa-sak og klager hvis man velger å vektlegge andre kriterier?

Det er ikke rart at innkjøpere vegrer seg. Tidligere har det vært omtrent umulig å dokumentere at en leverandør reelt har stilt høyere samfunnsansvar eller miljøkrav i leveransen. Men nå er det annerledes. Nå fins det løsninger for å dokumentere forskjellen slik at man som offentlig innkjøper kan kjøpe samfunnsansvarlig og miljøvennlig med rak rygg.

Er du klar? Trykk her for informasjon spesielt til deg om mulighetene for effektiv og billig bistand hvor du beholder full kontroll og alle data.

www.factlines.com

Når bedriftens omdømme står på spill?

Det er ingen fornøyelse å bli personlig hengt ut i media for noe du kanskje ikke engang vet noe om. Brudd på menneskerettigheter, barnearbeid og likestillingslover kan gi bedriften en knekk som kan bli skjebnesvanger. Fra 1. januar 2017 ble det ditt ansvar å vite. I hvert skjermbilde-2017-02-20-kl-21-13-27fall hvis du leverer til noen som leverer til en offentlig innkjøper. Kravene står i ny oppdatert lov om offentlige anskaffelser, og jeg skrev om dem i forrige uke her.

Arne Krokan skriver om nettverksmodeller (innen økonomi og læring blant annet), hvordan liniær og hierarkisk informasjonsstruktur og organisasjoner blir for rigide for dagens hurtige endringer. Dette gjelder ikke minst i leveransekjeder – de blir fort globale og de er alltid dynamiske. Selv om du fikk en innsatsfaktor fra Sverige i går, kan den komme fra et høyrisikoområde i morgen, eller fra en rekke forskjellige steder.

“Beklager, jeg visste ikke”

– Dette var jeg ikke klar over, svarte direktør Karita Bekkemellom, da en hel  legemiddelindustri ble stilt i søkelyset etter NRKs avsløringer om produksjonsforholdene for antibiotika i India. Hundrevis av fabrikker som produserer virkestoffer til medisiner som selges både i Norge og resten av verden slipper kjemikalier og store mengder antibiotika rett ut i landbruksjord og grunnvann. Utslippene har ført til eksplosjon av multiresistente bakterier. – Jeg visste at produksjon både i Kina og India har lempelige vilkår når det gjelder forurensning, men ikke at det var så ille, og med så store konsekvenser, svarte Bekkemellom NRK.

Det er slett ikke lett å vite. Ingen kan forvente full oversikt. Men det første skritt er å erkjenne at dette gjelder ens egen virksomhet og så bestemme seg for å prøve å vite.

Hvordan? Kan en digital nettverksløsning hjelpe?

Å kartlegge denne prosessen uten hjelp kan være både komplisert og tidkrevende. Ofte produseres enkeltdeler av et ferdig produkt i ulike verdensdeler. skjermbilde-2017-02-20-kl-21-31-54Det er også gjerne slik at informasjonen er minst tilgjengelig der hvor risikoen for brudd på sosiale standarder er størst. Du kan influere de du har kontrakt med, men  har du også ansvar lengre ned? Ja, sier den nye loven – de må i hvert fall ha formidlet krav og bedt om en oppfølgingsrutine.

Derfor har vi laget et digitalt verktøy som tilpasser seg dine behov og som gjør det mulig for virksomheten din å hente og respondere på informasjon om nåtilstanden i så mange ledd som trengs. De som eier informasjonen oppdaterer informasjonen selv, og det blir mulig å stille krav og spore etterlevelse, og følge opp der det trengs.

Plutselig kan du følge leverandørkjeden din uten å dedikere månedsverk bare til å skaffe grunninformasjonen – enten den er i Sverige eller i Asia. De fleste kan problemfritt sjekke sine nærmeste leverandører, men hva med leverandørenes leverandører – og deres leverandører igjen?  Et moderne digitalt verktøy og folk som kan bruke det, sikrer deg gyldig og dokumentert kunnskap om underleverandørenes drift. Det kan gi deg bedre nattesøvn?

Vår herres klinkekule

Tekst: Erik Bye
Melodi: Finn Luth

Erik Bye http://www.youtube.com/watch?v=WxvmUCL5Axo

I Anne Grete Preus versjon http://www.youtube.com/watch?v=eBHc_jlQzSQ

Jeg drømte at vår Herre var en pode med reven brok og skrubbsår på

hver legg
Jeg så ham klinke kule med vår klode i muntre sprett mot universets
vegg
Han klinket han var glad og det var sommer og solen tente lyn i farget
glass.
Og tusen kloder rislet fra han lommer for i vår Herres lommer er det
plass.
Og klodene fikk danse, sveve, trille til glede for hans hjerte og hans
syn.

Så ble han distrahert, og glemte spillet En sommerfugl strøk vingen
mot hans bryn!
Å for en dag å fange sommerfugler! Det vakreste av alt han hadde
skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler og følte seg alene og fortapt.
Omsider kom han trett, som alle poder når det er kveld og leken har
vært sen.
Han lå på kne og samlet sine kloder. Da så han at han hadde mistet en
Den lille blå! Den minste av dem alle! Han lette under gress og sten
og hekk.
Og den som var så blank i solefallet! Men mørket kom, og kulen den var
vekk.

Det var vår egen Jord som var blitt borte, og marken lå der nattekald
og våt.
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte. Men jeg kan ikke huske om
han gråt.
Og vi som av den lille jord er båren og tror at intet teller uten den,
får drømme at Han leter mer i morgen og håpe at Han finner oss igjen.

Jeg tar gjerne oppdrag på www.sfere.no Ingen grønnvasking, inget snakk etter munnen. Bare gode, velfunderte, råd.

Skummel dag for sol i Norge

Blir REC nedlagt?

Norge fortsatt med i ETS

Det kan se ut som Norge fortsatt skal være med i det europeiske kvotesystemet, ETS. Les her Kjetil B. Alstadheims kommentar.

Joint Implementation kvoter og Clean Development Mechanism kvoter er kvoter som utstedes i et marked uten tak. Det betyr at man ikke har noen garanti for at utslippene skjer “i stedet for” og ikke bare “i tillegg til” klimagassutslipp. I EU’s klimaregime er et tak satt. Det begynner å stramme seg fra 2013. Kjøp av kvoter i ETS og mortifisering, sletting, av dem betyr at det faktisk blir færre kvoter på markedet og dermed blir de kvotene som fins dyrere.

Noen er bekymret for at dette skal gi ytterligere utflytting av industri fra Europa til andre områder uten klimagasstak. Franskmennene har dermed foreslått tiltak som klimatoll. Den debatten vil aktualiseres når kvotene nå etterhvert begynner å koste.

Intpow med viktig forslag om 78% skattefradrag

E24 skriver i dag at Elsebutangen i Intpow foreslår skattefradrag på investeringer i fornybar energi slik oljeinvesteringer har. Dette er viktig og et forslag vi har fremmet før. Tiden bør nå være moden for ikke å subsidiere bare det eksisterende.