Category Archives: Miljø og klima

Nabokjerringa i den globale landsbyen

Skjermbilde 2019-08-13 kl. 12.22.17.pngJeg har skrevet en artikkel på linkedin Nabokjerringa i den global landsbyen; 

I Arendalsuka diskuteres viktige utfordringer i Norge og globalt. Digitaleutfordringer, bærekraft, menneskelighet. Jeg ønsker å knytte noen tråder;

Allerede på 60-tallet lanserte filosofen og mediepersonligheten Marshall McLuhan begrepet The Global Village. Han kikket inn i en nokså nær framtid og skimtet konturene av en verden hvor all informasjon bare er noen tastetrykk unna. En verden hvor kommunikasjon mellom alle verdenshjørner skjer på sekunder. Det var på 60-tallet. Nå er vi her.

Der Gutenberg demokratiserte kunnskap ved å masseprodusere bøker, gjør dagens teknologi det mulig å dele verdens informasjon ikke-fysisk slik at den kan deles på sekunder uten at for eksempel avstand har noen betydning. Det betyr at du i praksis kan sitte midt i Afrikas mørkeste jungel og sjekke aksjekursene samtidig med aksjemegleren i hjørnekontoret på Wall Street – i sanntid. Hvis ikke denne digitale kunnskapsdelingen endrer verden radikalt, er noe riv ruskende galt. Vi har startet og vi vil ha med deg.

Den globale landsbyen er en realitet i dag.

Det er noe trygt med å bo i en landsby, både for barn og voksne. Du blir sett. Landsbyen er oversiktlig. Alle kjenner alle. Ingen kan oppføre seg som kjeltringer uten å bli oppdaget. Ingen kan for eksempel snike seg unna og late som om de jobber på en skikkelig måte, mens de bryter lover og regler over en lav sko. Slikt går ikke an i en landsby.

Det går heller ikke an i den globale landsbyen etter at Factlines har utviklet og lansert sin plattform for digital overvåkning av bedriftens leverandørkjede. Der informasjonen tidligere var mer usikker, tilfeldig og omtrentlig, kan uredeligheter nå dokumenteres med noen tastetrykk. Alt blir lokalt, på en måte. De som er seriøse og gjør jobben, kan ses og få belønning, offentlige kontrakter, ære og godt omdømme.

Dette er den nye nabokjerringa som Gro Harlem Brundtland så varmt introduserte og anbefalte allerede i sin Nyttårstale i 1995. Den eneste forskjellen er at nabokjerringa nå er digital, men desto mer årvåken.

Sirkulær økonomi, digitalisering, bærekraft, samfunnsansvar, alle vet at dette ikke skjer om noen velger annerledes. Om VI velger annerledes. Det må vi gjøre med å søke og finne god informasjon og avdekke om vi stoler på de rette leverandørene.

Med Factlines’ løsning kan du nå kontrollere leddene i leverandørkjeden i sanntid og du kan kommunisere med samtlige. Du kan til og med visuelt, på din egen skjerm, sjekke at lover, regler og avtaler følges. Det blir som i landsbyen, ingen kan jukse seg unna.

Norske myndigheter har vedtatt lover. Nå er det opp til deg og din virksomhet å sørge for at ingen jukser. Her er det ikke Bukkene Bruse; at de er noen andre som bør gjøre det først. Det har selvsagt med lønnsomhet og spilleregler å gjøre. Men først og fremst handler det kanskje om å gjøre det lille ekstra for å gjøre verden til et bedre sted å være – for alle.

Innkjøper? Tør du stille krav?

Mange leverandører har satset på å være forkjempere for miljø og samfunnsansvar – for å gjøre noe bra for verden, og fordi de trodde de ville få uttelling ved at offentlige aktører ville foretrekke dem. Men de fleste er skuffet. Ekstrainnsatsen ble ikke premiert og etterspurt, og konkurrenter som ikke tok kravene på alvor ble ikke sjekket.

skjermbilde-2017-02-26-kl-20-52-46

Oslo kommune ved UKE en foregangsvirksomhet. Les mer på f.eks KLPs sider her.

Nå sitter leverandørene og følger med, vil de nye kravene i ny oppdatert lov om offentlige anskaffelser bli oppfulgt?
Monica Mæland er krystallklar – det skal stille krav og de skal følges opp. De minste kommunene trenger ikke å gå så langt som til å inspisere hos produsent, men de skal i hvert fall stille krav om egenrapportering av overholdelse i leverandørkjeden og foreta noe oppfølging.

skjermbilde-2017-02-26-kl-21-04-04

Hvordan i alle dager skal man som offentlig innkjøper tørre å stille krav til annet enn billigste pris? Skal man virkelig risikere Kofa-sak og klager hvis man velger å vektlegge andre kriterier?

Det er ikke rart at innkjøpere vegrer seg. Tidligere har det vært omtrent umulig å dokumentere at en leverandør reelt har stilt høyere samfunnsansvar eller miljøkrav i leveransen. Men nå er det annerledes. Nå fins det løsninger for å dokumentere forskjellen slik at man som offentlig innkjøper kan kjøpe samfunnsansvarlig og miljøvennlig med rak rygg.

Er du klar? Trykk her for informasjon spesielt til deg om mulighetene for effektiv og billig bistand hvor du beholder full kontroll og alle data.

www.factlines.com

Har du bestemt deg for å gjøre noe med å følge opp samfunnsansvar?

Har noen gjort det før? Hvordan? Noen har blitt medlemmer av IEH, Initiativ for Etisk Handel. De har dyktige eksperter på samfunnsansvar og holder mange kurs om hva dette innebærer hvor man kan høre interessante eksempler.

Større virksomheter kan ha egenutviklede løsninger og, ikke minst, er det endel som benytter revisjonsselskaper.

Noen har allerede benyttet Factlines.

Morten Karlsen, innkjøpsdirektør i NHO Reiseliv Innkjøpskjeden, sier:morten-karlsen “Ved hjelp av systemet til Factlines har vi fått et integrert system som gjør leverandøroppfølgingen og analysearbeidet radikalt enklere og mer effektivt. Systemet gjør det dessuten enklere å samarbeide med våre leverandører i arbeidet med å oppnå kontinuerlige forbedringer i leverandørkjedene. Systemet gjør også at leverandørbedriftene kan gjenbruke sine rapporteringer uten ekstra kostnad for dem,”

 

Grete Solli, spesialrådgiver for miljø og samfunnsansvargrete-teigset-solli i Helse Sør-Øst: “Oppdatert informasjon om hele leverandørkjeden er uvurderlig for å kunne gjøre skikkelig oppfølging av etisk krav. Regneark og e-post blir utilstrekkelig etter hvert. Helse Sør-Øst tar kjernevirksomheten vår på alvor, altså helse, og da vil vi heller ikke ignorere utfordringer i produksjonskjeden. Verktøyet Factlines gjør oss mye mer effektive i arbeidet.”

 

Hvordan er prosessen?

2017-liggende-figur-factlines-oppfolging

  • All informasjon med noen tastetrykk
  • Enkelt i bruk
  • Factlines ekspertise følger med, vi implementerer og deler rutine og metodikk. Kanskje du raskt gjør jobben selv?
  • Support er bare et tastetrykk unna om det skulle trenges.

OK, hva gjør jeg nå? Abonnérer?

Sykkel-Siri om samferdsel

Måten du og jeg beveger oss på i hverdagen, har stor betydning både for oss selv og for samfunnet. Venstre vil gjøre det enklere å velge miljøvennlig.Sykkeltur

Samferdsel er mer enn vei og bane. Heldigvis går Venstre til valg med et program som viser at vi har konkrete løsninger for alle typer samferdsel – også for sykkel.

Som eneste parti får Venstre høyeste poengsum for sin sykkelpolitikk for bedre infrastruktur for syklister. Og hvem er det som gir disse poengene? Syklistenes Landsforening. bit.ly/12LxCDX
Blant annet går vi inn for sykkelekspressvei langs hele E18. Fordi vi tror at mange flere vil sykle når det legges mer til rette.

Hvis hver av oss sykler til og fra jobb en dag i uken framfor å ta bilen, har vi redusert trafikken med 20 prosent. Vi tror det nytter å satse på sykkel.

Venstre i Akershus har vist at vi i tillegg til å bevilge mer penger til kollektivtrafikk, legge til rette for mer miljøvennlige biler gjennom el-biler og biogassbiler også har bevilget mer penger til sykkelveier. Med Venstre i byråd i Oslo har vi fått rullende fortau i form av gode og mange trikker. Vi har fått til at Oslo og Akershus samarbeider bedre for at vår felles befolkning skal fraktes til jobb, hjem og på fritidsreiser.

Du kan stole på Venstre når vi sier at vi bryr oss om samferdselspolitikken. Og for oss er det noe annet enn å bare satse på bil. Jeg mener at det er en sammenheng i samferdselspolitikken. Jeg tror at folk vil velge kollektiv og sykkel når det blir lagt til rette for det.

Får vi flere på sykkel, buss og bane – blir det mye bedre plass til nyttetrafikken på veiene. Det er enkelt og skikkelig – det er Venstrepolitikk.

Verdiskaping, skatt og miljø

Å skape arbeidsplasser gjør seg ikke selv. Vi vender stadig tilbake til kritiske faktorer som må dekkes. Infrastruktur ikke minst, men også direkte næringstiltak og et velfungerende skatt- og avgiftsregime.

Regjeringen la før sommerferien frem en vekstpakke for Fastlands-Norge for å hindre todelingen i norsk økonomi. Det var bra! Vi vil i tillegg ha skikkelige gründertiltak og et grønt skatteskifte for et bærekraftig Norge. Fordi vi har programfestet dette har vi nå på forsommeren blitt kåret av NHO til det beste partiet på skatt, av Abelia til de beste på arbeidslivspolitikk og vi får samtidig  en 6- fra alliansen Klimavalg2013 som beste av 50 organisasjoner deriblant kirken.

Vekstpakken

Regjeringens vekstpakke innebærer mindre skatt for næringslivet på fastlandet og litt mindre skattefritak for oljebransjen. Pakken skal settes i gang i 2014. Opphetingen av økonomien av for høyt oljeutvinningstempo er ikke bra verken for den petroleumsrelaterte industrien eller det øvrige Norge, så dette er skritt i riktig retning.

Vi syns det er flott at regjeringen fremmer tre tiltak Venstre har fremmet før i sin vekstpakke. Det fjerde er også bra. La oss både fremme, vedta og gjennomføre! Skattelettelser for fastlandsdelen av norsk næringsliv er bra. I tillegg vil vi ha skikkelige tiltak for å snu en negativ gründer- og innovasjonstrend.

Venstre ville helst hatt tiltakene i gang med en gang. Vi mener også det er avgjørende å begynne omleggingen mot et mer grønt skatteregime nå. Vi vil ha lavere skatt på arbeid og arbeidende kapital, høyere skatt på forurensing og på ressurser på avveie.  Det må lønne seg for bedrifter å satse på grønn vekst og utviklingen av nye, grønne næringer.

I stedet gjør regjeringen det enda mindre lønnsomt for nordmenn å eie norske arbeidsplasser og bedrifter gjennom å øke ligningsverdien av næringseiendom ytterligere i formuesskatten – altså økt formuesskatt på arbeidende kapital.

Aksepterer ikke at lav innovasjon er ”normalt”

Tradisjonelt har Norge vært et av landene som har scoret høyest på innovasjon og gründerskap i Global Entrepreneurship Monitor – GEM, men de siste tallene viser en urovekkende utvikling. Norge taper terreng på statistikken og har ifølge GEM på få år gått fra topp tre til midt på treet, med en klar negativ utvikling over hvor mange som prøver å starte egen virksomhet.

Venstre utfordret næringsminister Trond Giske på Stortinget, men svaret bærer preg av at han gjør som strutsen og stikker hodet i sanden. Giske svarer blant annet: «At Norge er tilbake der vi var før 2010 kan betraktes som en normalisering». Det at Giske betrakter dette som en normalisering, sier alt om hvilke holdninger denne regjeringen har til gründere, nyskaping og innovasjon.

Mangel på kapital og kunnskap om hvordan en omsetter en forretningsidé til butikk, er de to viktigste grunnene til at gründere kapitulerer. Dette problemet mener Venstre man må møte med en annen innretning av offentlige virkemidler, men også ved å stimulere private investorer som besitter kapital, erfaring og nødvendig kunnskap til å investere i gründerprosjekt i de første, mest kritiske fasene.

Venstre for solid nærings- og miljøpolitikk!

Vil Høyre ha ett miljødepartement?

Steinalderen tok ikke slutt på grunn av mangel på stein. Men steinalderen tok slutt. Det vil oljealderen også, alle vet at det ikke er en god ide å bruke all oljen som finnes i jorda. Norge må derfor starte arbeidet uten opphold med å forberede land og folk på den tiden som kommer etter oljealderen. Det gjør vi ved å endre dagens politikk slik at forskning, næringsliv og samferdsel settes i stand til å sette Norge på 1. klasse i tiden etter oljealderen.

Sentralmakten i Norge er regjeringen og departementene. Departementene speiler til enhver tid hvilke områder samfunnet er opptatt av. Navn på departementer skifter stadig og politikkområder skifter eier og endrer retning i tråd med hvordan den sittende regjering ønsker å få gjennomført sin politikk. En eventuell ny borgerlig regjering vil speile hvilken retning den ønsker Norge skal ta.Tur 2011 6

Departementsstruktur er ofte noe som diskuteres etter valget og i liten under valget. I år er det god grunn til å rett oppmerksomheten nettopp mot hvordan Norge er tenkt styrt under en eventuell ny borgerlig regjering. Det er ingen hemmelighet at Høyre ønsker færre departementer. Det var også Høyres plan ved valget i 2009. Antall departementer og hvilken innretting departementene skal ha er så langt ikke formidlet. I tråd med denne tankegangen skisserte Gunnar Mathiesen i Geelmuyden og Kiese Aftenposten 10. august i år en regjering med 7 departementer mot dagens 18. Mathiesen skisserer en regjering uten et Miljøverndepartement.

Vi har svært dårlig tid på å innrette Norge på tiden etter oljealderen. Når Bellona og Norsk Industri er enig om at vår gass- og oljeavhengighet er svært foruroligende, så bør vi lytte. Hvis vi skal sette sammen en ny og fremtidsrettet regjering må den i Venstres øyne speil store miljøambisjoner. Slik at vi både sikrer jorda, næringslivet og ikke minst vår barns fremtid.

Høyre har hverken ved årets valg eller ved valget i 2009 bekreftet eller avkreftet om Høyre ønsker et miljøverndepartement i en eventuell nye borgerlig regjering. Jeg synes vi bør få en bekreftelse på om vi fortsatt har et miljødepartement etter at en ny regjeringskabal er lagt.

Vår herres klinkekule

Tekst: Erik Bye
Melodi: Finn Luth

Erik Bye http://www.youtube.com/watch?v=WxvmUCL5Axo

I Anne Grete Preus versjon http://www.youtube.com/watch?v=eBHc_jlQzSQ

Jeg drømte at vår Herre var en pode med reven brok og skrubbsår på

hver legg
Jeg så ham klinke kule med vår klode i muntre sprett mot universets
vegg
Han klinket han var glad og det var sommer og solen tente lyn i farget
glass.
Og tusen kloder rislet fra han lommer for i vår Herres lommer er det
plass.
Og klodene fikk danse, sveve, trille til glede for hans hjerte og hans
syn.

Så ble han distrahert, og glemte spillet En sommerfugl strøk vingen
mot hans bryn!
Å for en dag å fange sommerfugler! Det vakreste av alt han hadde
skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler og følte seg alene og fortapt.
Omsider kom han trett, som alle poder når det er kveld og leken har
vært sen.
Han lå på kne og samlet sine kloder. Da så han at han hadde mistet en
Den lille blå! Den minste av dem alle! Han lette under gress og sten
og hekk.
Og den som var så blank i solefallet! Men mørket kom, og kulen den var
vekk.

Det var vår egen Jord som var blitt borte, og marken lå der nattekald
og våt.
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte. Men jeg kan ikke huske om
han gråt.
Og vi som av den lille jord er båren og tror at intet teller uten den,
får drømme at Han leter mer i morgen og håpe at Han finner oss igjen.

Jeg tar gjerne oppdrag på www.sfere.no Ingen grønnvasking, inget snakk etter munnen. Bare gode, velfunderte, råd.