Category Archives: miljøteknologi

Nabokjerringa i den globale landsbyen

Skjermbilde 2019-08-13 kl. 12.22.17.pngJeg har skrevet en artikkel på linkedin Nabokjerringa i den global landsbyen; 

I Arendalsuka diskuteres viktige utfordringer i Norge og globalt. Digitaleutfordringer, bærekraft, menneskelighet. Jeg ønsker å knytte noen tråder;

Allerede på 60-tallet lanserte filosofen og mediepersonligheten Marshall McLuhan begrepet The Global Village. Han kikket inn i en nokså nær framtid og skimtet konturene av en verden hvor all informasjon bare er noen tastetrykk unna. En verden hvor kommunikasjon mellom alle verdenshjørner skjer på sekunder. Det var på 60-tallet. Nå er vi her.

Der Gutenberg demokratiserte kunnskap ved å masseprodusere bøker, gjør dagens teknologi det mulig å dele verdens informasjon ikke-fysisk slik at den kan deles på sekunder uten at for eksempel avstand har noen betydning. Det betyr at du i praksis kan sitte midt i Afrikas mørkeste jungel og sjekke aksjekursene samtidig med aksjemegleren i hjørnekontoret på Wall Street – i sanntid. Hvis ikke denne digitale kunnskapsdelingen endrer verden radikalt, er noe riv ruskende galt. Vi har startet og vi vil ha med deg.

Den globale landsbyen er en realitet i dag.

Det er noe trygt med å bo i en landsby, både for barn og voksne. Du blir sett. Landsbyen er oversiktlig. Alle kjenner alle. Ingen kan oppføre seg som kjeltringer uten å bli oppdaget. Ingen kan for eksempel snike seg unna og late som om de jobber på en skikkelig måte, mens de bryter lover og regler over en lav sko. Slikt går ikke an i en landsby.

Det går heller ikke an i den globale landsbyen etter at Factlines har utviklet og lansert sin plattform for digital overvåkning av bedriftens leverandørkjede. Der informasjonen tidligere var mer usikker, tilfeldig og omtrentlig, kan uredeligheter nå dokumenteres med noen tastetrykk. Alt blir lokalt, på en måte. De som er seriøse og gjør jobben, kan ses og få belønning, offentlige kontrakter, ære og godt omdømme.

Dette er den nye nabokjerringa som Gro Harlem Brundtland så varmt introduserte og anbefalte allerede i sin Nyttårstale i 1995. Den eneste forskjellen er at nabokjerringa nå er digital, men desto mer årvåken.

Sirkulær økonomi, digitalisering, bærekraft, samfunnsansvar, alle vet at dette ikke skjer om noen velger annerledes. Om VI velger annerledes. Det må vi gjøre med å søke og finne god informasjon og avdekke om vi stoler på de rette leverandørene.

Med Factlines’ løsning kan du nå kontrollere leddene i leverandørkjeden i sanntid og du kan kommunisere med samtlige. Du kan til og med visuelt, på din egen skjerm, sjekke at lover, regler og avtaler følges. Det blir som i landsbyen, ingen kan jukse seg unna.

Norske myndigheter har vedtatt lover. Nå er det opp til deg og din virksomhet å sørge for at ingen jukser. Her er det ikke Bukkene Bruse; at de er noen andre som bør gjøre det først. Det har selvsagt med lønnsomhet og spilleregler å gjøre. Men først og fremst handler det kanskje om å gjøre det lille ekstra for å gjøre verden til et bedre sted å være – for alle.

Kobolt, samfunnsansvar, bukkene bruse

NRK hadde søndag 24.3. en reportasje med Amnesty angående kobolt og el-bilindustrien. Batteriproduksjon er ikke noe som bare angår el-bilindustrien, og mange bør nå ta på alvor å sjekke om dette gjelder dem.

Din virksomhet handler vel ikke uten å følge opp at leverandørene dine tilfredsstiller sosiale krav og miljøkrav?

Jo, det gjør mange. Bukkene bruse-mentaliteten er stor. “Det er de som er større enn meg som må gjøre dette, ikke jeg”, hører vi fra virksomheter, private og offentlige, med milliardomsetning. “Vi visste ikke om dette” er et vanlig svar når brudd blir avdekket. Jaguar-sjefen,Ralf Speth, sier i innslaget “I do not know exactly to whom they (our suppliers) are going to get their components and raw materials”. MEN DET BØR DU JOBBE FOR Å VITE!

Stadig flere tar nå sosialt ansvar på alvor. I vår løsning sier nå 66% av virksomhetene (2600 virksomheter fra 148 land) at de har distribuert sin Code of Conduct til alle handelspartnere. Derimot er det langt færre som følger opp om kravene overholdes. Det skjer stadig alvorlige brudd på sosiale rettigheter, menneskerettigheter, miljø og korrupsjonsregler.  Enkle forhåndsregler fulgt opp med rutiner og digital støtte bidrar til å begrense risiko i din samhandling med verden når din virksomhet handler varer og tjenester.

Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, har gjort mye arbeid på området og på anskaffelser.no ligger liste over noen høyrisikoprodukter og kriterieveiledere som offentlige innkjøpere må være bevisst.

Stortinget gikk knallhardt ut i kravene. Å ha oversikt over produksjonskjeden er ikke enkelt. Når Stortinget vil at de seriøse skal vinne fremfor de useriøse, må kravene være reelle og følges opp i kjeden. Dette kommer ikke på plass over natten, og tiden blir fort knapp når kunngjøringen er ute på Doffin og tilbuds­fristen løper. Leverandører har dermed alt å vinne på å innføre både etiske krav og rutiner for oppfølgning i forkant.

Flere kan hjelpe deg; Initiativ for etisk handel, OECDs kontaktpunkt for næringslivet, Factlines som jeg er daglig leder for er noen. Ingen grunn til å vente.

Innkjøper? Tør du stille krav?

Mange leverandører har satset på å være forkjempere for miljø og samfunnsansvar – for å gjøre noe bra for verden, og fordi de trodde de ville få uttelling ved at offentlige aktører ville foretrekke dem. Men de fleste er skuffet. Ekstrainnsatsen ble ikke premiert og etterspurt, og konkurrenter som ikke tok kravene på alvor ble ikke sjekket.

skjermbilde-2017-02-26-kl-20-52-46

Oslo kommune ved UKE en foregangsvirksomhet. Les mer på f.eks KLPs sider her.

Nå sitter leverandørene og følger med, vil de nye kravene i ny oppdatert lov om offentlige anskaffelser bli oppfulgt?
Monica Mæland er krystallklar – det skal stille krav og de skal følges opp. De minste kommunene trenger ikke å gå så langt som til å inspisere hos produsent, men de skal i hvert fall stille krav om egenrapportering av overholdelse i leverandørkjeden og foreta noe oppfølging.

skjermbilde-2017-02-26-kl-21-04-04

Hvordan i alle dager skal man som offentlig innkjøper tørre å stille krav til annet enn billigste pris? Skal man virkelig risikere Kofa-sak og klager hvis man velger å vektlegge andre kriterier?

Det er ikke rart at innkjøpere vegrer seg. Tidligere har det vært omtrent umulig å dokumentere at en leverandør reelt har stilt høyere samfunnsansvar eller miljøkrav i leveransen. Men nå er det annerledes. Nå fins det løsninger for å dokumentere forskjellen slik at man som offentlig innkjøper kan kjøpe samfunnsansvarlig og miljøvennlig med rak rygg.

Er du klar? Trykk her for informasjon spesielt til deg om mulighetene for effektiv og billig bistand hvor du beholder full kontroll og alle data.

www.factlines.com

Når bedriftens omdømme står på spill?

Det er ingen fornøyelse å bli personlig hengt ut i media for noe du kanskje ikke engang vet noe om. Brudd på menneskerettigheter, barnearbeid og likestillingslover kan gi bedriften en knekk som kan bli skjebnesvanger. Fra 1. januar 2017 ble det ditt ansvar å vite. I hvert skjermbilde-2017-02-20-kl-21-13-27fall hvis du leverer til noen som leverer til en offentlig innkjøper. Kravene står i ny oppdatert lov om offentlige anskaffelser, og jeg skrev om dem i forrige uke her.

Arne Krokan skriver om nettverksmodeller (innen økonomi og læring blant annet), hvordan liniær og hierarkisk informasjonsstruktur og organisasjoner blir for rigide for dagens hurtige endringer. Dette gjelder ikke minst i leveransekjeder – de blir fort globale og de er alltid dynamiske. Selv om du fikk en innsatsfaktor fra Sverige i går, kan den komme fra et høyrisikoområde i morgen, eller fra en rekke forskjellige steder.

“Beklager, jeg visste ikke”

– Dette var jeg ikke klar over, svarte direktør Karita Bekkemellom, da en hel  legemiddelindustri ble stilt i søkelyset etter NRKs avsløringer om produksjonsforholdene for antibiotika i India. Hundrevis av fabrikker som produserer virkestoffer til medisiner som selges både i Norge og resten av verden slipper kjemikalier og store mengder antibiotika rett ut i landbruksjord og grunnvann. Utslippene har ført til eksplosjon av multiresistente bakterier. – Jeg visste at produksjon både i Kina og India har lempelige vilkår når det gjelder forurensning, men ikke at det var så ille, og med så store konsekvenser, svarte Bekkemellom NRK.

Det er slett ikke lett å vite. Ingen kan forvente full oversikt. Men det første skritt er å erkjenne at dette gjelder ens egen virksomhet og så bestemme seg for å prøve å vite.

Hvordan? Kan en digital nettverksløsning hjelpe?

Å kartlegge denne prosessen uten hjelp kan være både komplisert og tidkrevende. Ofte produseres enkeltdeler av et ferdig produkt i ulike verdensdeler. skjermbilde-2017-02-20-kl-21-31-54Det er også gjerne slik at informasjonen er minst tilgjengelig der hvor risikoen for brudd på sosiale standarder er størst. Du kan influere de du har kontrakt med, men  har du også ansvar lengre ned? Ja, sier den nye loven – de må i hvert fall ha formidlet krav og bedt om en oppfølgingsrutine.

Derfor har vi laget et digitalt verktøy som tilpasser seg dine behov og som gjør det mulig for virksomheten din å hente og respondere på informasjon om nåtilstanden i så mange ledd som trengs. De som eier informasjonen oppdaterer informasjonen selv, og det blir mulig å stille krav og spore etterlevelse, og følge opp der det trengs.

Plutselig kan du følge leverandørkjeden din uten å dedikere månedsverk bare til å skaffe grunninformasjonen – enten den er i Sverige eller i Asia. De fleste kan problemfritt sjekke sine nærmeste leverandører, men hva med leverandørenes leverandører – og deres leverandører igjen?  Et moderne digitalt verktøy og folk som kan bruke det, sikrer deg gyldig og dokumentert kunnskap om underleverandørenes drift. Det kan gi deg bedre nattesøvn?

Verdiskaping, skatt og miljø

Å skape arbeidsplasser gjør seg ikke selv. Vi vender stadig tilbake til kritiske faktorer som må dekkes. Infrastruktur ikke minst, men også direkte næringstiltak og et velfungerende skatt- og avgiftsregime.

Regjeringen la før sommerferien frem en vekstpakke for Fastlands-Norge for å hindre todelingen i norsk økonomi. Det var bra! Vi vil i tillegg ha skikkelige gründertiltak og et grønt skatteskifte for et bærekraftig Norge. Fordi vi har programfestet dette har vi nå på forsommeren blitt kåret av NHO til det beste partiet på skatt, av Abelia til de beste på arbeidslivspolitikk og vi får samtidig  en 6- fra alliansen Klimavalg2013 som beste av 50 organisasjoner deriblant kirken.

Vekstpakken

Regjeringens vekstpakke innebærer mindre skatt for næringslivet på fastlandet og litt mindre skattefritak for oljebransjen. Pakken skal settes i gang i 2014. Opphetingen av økonomien av for høyt oljeutvinningstempo er ikke bra verken for den petroleumsrelaterte industrien eller det øvrige Norge, så dette er skritt i riktig retning.

Vi syns det er flott at regjeringen fremmer tre tiltak Venstre har fremmet før i sin vekstpakke. Det fjerde er også bra. La oss både fremme, vedta og gjennomføre! Skattelettelser for fastlandsdelen av norsk næringsliv er bra. I tillegg vil vi ha skikkelige tiltak for å snu en negativ gründer- og innovasjonstrend.

Venstre ville helst hatt tiltakene i gang med en gang. Vi mener også det er avgjørende å begynne omleggingen mot et mer grønt skatteregime nå. Vi vil ha lavere skatt på arbeid og arbeidende kapital, høyere skatt på forurensing og på ressurser på avveie.  Det må lønne seg for bedrifter å satse på grønn vekst og utviklingen av nye, grønne næringer.

I stedet gjør regjeringen det enda mindre lønnsomt for nordmenn å eie norske arbeidsplasser og bedrifter gjennom å øke ligningsverdien av næringseiendom ytterligere i formuesskatten – altså økt formuesskatt på arbeidende kapital.

Aksepterer ikke at lav innovasjon er ”normalt”

Tradisjonelt har Norge vært et av landene som har scoret høyest på innovasjon og gründerskap i Global Entrepreneurship Monitor – GEM, men de siste tallene viser en urovekkende utvikling. Norge taper terreng på statistikken og har ifølge GEM på få år gått fra topp tre til midt på treet, med en klar negativ utvikling over hvor mange som prøver å starte egen virksomhet.

Venstre utfordret næringsminister Trond Giske på Stortinget, men svaret bærer preg av at han gjør som strutsen og stikker hodet i sanden. Giske svarer blant annet: «At Norge er tilbake der vi var før 2010 kan betraktes som en normalisering». Det at Giske betrakter dette som en normalisering, sier alt om hvilke holdninger denne regjeringen har til gründere, nyskaping og innovasjon.

Mangel på kapital og kunnskap om hvordan en omsetter en forretningsidé til butikk, er de to viktigste grunnene til at gründere kapitulerer. Dette problemet mener Venstre man må møte med en annen innretning av offentlige virkemidler, men også ved å stimulere private investorer som besitter kapital, erfaring og nødvendig kunnskap til å investere i gründerprosjekt i de første, mest kritiske fasene.

Venstre for solid nærings- og miljøpolitikk!

Vår herres klinkekule

Tekst: Erik Bye
Melodi: Finn Luth

Erik Bye http://www.youtube.com/watch?v=WxvmUCL5Axo

I Anne Grete Preus versjon http://www.youtube.com/watch?v=eBHc_jlQzSQ

Jeg drømte at vår Herre var en pode med reven brok og skrubbsår på

hver legg
Jeg så ham klinke kule med vår klode i muntre sprett mot universets
vegg
Han klinket han var glad og det var sommer og solen tente lyn i farget
glass.
Og tusen kloder rislet fra han lommer for i vår Herres lommer er det
plass.
Og klodene fikk danse, sveve, trille til glede for hans hjerte og hans
syn.

Så ble han distrahert, og glemte spillet En sommerfugl strøk vingen
mot hans bryn!
Å for en dag å fange sommerfugler! Det vakreste av alt han hadde
skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler og følte seg alene og fortapt.
Omsider kom han trett, som alle poder når det er kveld og leken har
vært sen.
Han lå på kne og samlet sine kloder. Da så han at han hadde mistet en
Den lille blå! Den minste av dem alle! Han lette under gress og sten
og hekk.
Og den som var så blank i solefallet! Men mørket kom, og kulen den var
vekk.

Det var vår egen Jord som var blitt borte, og marken lå der nattekald
og våt.
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte. Men jeg kan ikke huske om
han gråt.
Og vi som av den lille jord er båren og tror at intet teller uten den,
får drømme at Han leter mer i morgen og håpe at Han finner oss igjen.

Jeg tar gjerne oppdrag på www.sfere.no Ingen grønnvasking, inget snakk etter munnen. Bare gode, velfunderte, råd.

Hårreisende tolking av eget ansvar fra Aasrud

Her er generell politisk debatt-innlegget mitt fra helgens Venstre landsmøte:

Liberal miljøpolitikk er fundert i kravet om frihet i tid og rom. Frihet og livsmulighet for alle som lever samtidig med oss og for fremtidige generasjoner.  Det betyr at vi må unngå irreversible skader på vårt felles livsmiljø. Klimaeffekten kan være en av dem og når vi eventuelt vet sikkert, vil det være for sent.

Norge er i dag en betydelig konserverende kraft i verden. I forvaltningen av pensjonsfond utland er det lagt føring om at investeringene skal gå til såkalt listede selskaper. Hvis man har valg mellom et selskap som er forholdsvis nytt og ett som allerede er blant de globalt aller største i verden vil pensjonsfond utland alltid velge det gamle, etablerte.  På den måten blir Norge en dempende faktor på endring og på investeringer i ny teknologi som ny fornybar energiteknologi og andre produkter, tjenester og løsninger i ikke-helt-modne markeder.

Hva er situasjonen nasjonalt? Norge har en fantastisk petroleumsindustri. Men det som nå ligger i pensjonsfond utland er ikke mer enn ett års BNP. Det man på BI kaller Sabbaten. Vi må legge grunnlag for videre verdiskaping og da kan vi ikke være redd for utvikling og endring.

Endring er vanskelig. Med en industri med så høy inntjening som petroleumsindustrien blir det svært vanskelig å få investeringskroner til selskaper og prosjekter med lavere inntjening. Det gjør det vanskelig å kvalifisere og utvikle viktige nye bedrifter, produkter, prosesser og løsninger. En måte å angripe denne vanskelige utfordringen på er i hvert fall å benytte den offentlige innkjøpsmakten vi har.  Det offentlige Norge anskaffer nå for 380 milliarder i året.  Regelverket for offentlige innkjøp et godt. I loven om offentlige anskaffelser 16.juli 1999 nr 69 §6 står det krystallklart at Livssykluskostnader, universell utforming og miljø, er klar; ”Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter… skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.”

Men på henvendelse om hvordan staten kan bidra til innovasjon og miljø i offentlig innkjøp svarer vår Fornyelses-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (i et brev til Forum for Miljøteknologi, 21.3.2012):

”Jeg har ansvar for å forvalte regelverket om offentlige anskaffelser. Anskaffelsesregelverket er et prosedyreregelverk som skal legge til rette for mest mulig effektive offentlige anskaffelser gjennom åpne konkurranser på like vilkår. Når det gjelder arbeidet med å fremme andre hensyn gjennom offentlige anskaffelser, er dette lagt til sektordepartementene, dvs henholdsvis miljødepartementet for miljø og næringsdepartementet for næring.”

Med denne hårreisende tolkingen av ansvar konserverer regjeringen status quo og forhindrer innovasjon og miljøriktige investeringer av det offentlige.

Venstre er ikke redd for endring. Norge har teknologikompetanse, Norge har erfaringskompetanse, Norge har kommersiell kompetanse. Vi må ta i bruk mulighetene vi har ved vår offentlige pengebruk og få utløst viktig teknologiendring.