Category Archives: miljøteknologi

Skummel dag for sol i Norge

Blir REC nedlagt?

Hurtigbåt til Fornebu

Hurtigbåtanløp på Fornebu for realisering før 2014?

Baneløsning til Fornebu haster, men i mellomtiden må andre løsninger avhjelpe situasjonen. Hurtigbåt til Fornebu, også fra vest, vil være en av dem.

Fornebu har det største kollektive trafikkpotensial i Oslo og Akershus. Både Ruter og Oslopakke 3 sine utredninger anbefaler bygging av metro til Fornebu og estimerer kostnadene til 4 milliarder. Dette er ingen ublu pris og et prosjektfinansieringssamarbeid med de store bedriftene som er lokalisert på Fornebu kan få fortgang på arbeidet. Staten må bidra inn på finansieringssiden av tunnelene som skal til for å forsere flaskehalsene ved Majorstuen.

Tunnelen vil imidlertid tidligst stå ferdig i 2020 og sannsynligheten er stor for at dette ikke er klart for 2025. Det er derfor helt nødvendig å se på mulighetene for kollektivtransport til sjøs til Fornebu. Forslag om hurtigbåtavløp har tidligere vært avvist fordi kjøretøy som ruller på veien bruker mindre energi enn en båt som også må flytte på mye vann. Situasjonen er imidlertid slik nå at når Statoil-bygget, hotellene og de nye flotte boligene kommer vil vi stå dønn stille. Da må transport til sjøs tas i bruk.

El-drevet, eller annen fornybart drevet, hurtigbåt ville være spesielt bra da dette ikke vil forurense. Hurtigbåten vil ha noe redusert rute vinterstid på grunn av is, men vil allikevel bidra betydelig også da. El-hurtigbåt vil komme flere steder i Norge og om vi er tidlig ute vil vi kunne skaffe denne teknologien til oss.

Fjellstrand, for eksempel, har noen kjempespennende båter som ville duge.

Bane til Fornebu har vært et av de største usikkerhetsmomentene i Stor-Oslos kollektivplaner i mange år. Ruter ser for seg at Fornebu-banen skal knyttes direkte på det sentrale T-banenettet via Majorstuen. Stasjonene på banen vil være Skøyen, Vækerø, Lysaker, Fornebu Arena, flytårnet og Fornebu senter.

Intpow med viktig forslag om 78% skattefradrag

E24 skriver i dag at Elsebutangen i Intpow foreslår skattefradrag på investeringer i fornybar energi slik oljeinvesteringer har. Dette er viktig og et forslag vi har fremmet før. Tiden bør nå være moden for ikke å subsidiere bare det eksisterende.

“The sexy little thing up North”

Uten at bloggen min skal bli et mini-TU, må jeg legge ut denne:

Peder Quale i TU skriver:

Noen vil kalle lettkledde damer sexy, andre liker kurvene på splitter nye sportsbiler. For Alcoa-ledelsen er det verket i Mosjøen som er “the sexy little thing up north”. De vet at de befinner seg i en bransje som sjelden får miljøaktvistene til å sprette champagnen.

SUKSESS: Uten noe form for vedlikehold har varmeveksleren fra Alstom (i bakgrunnen) rullet og gått utenfor elektrolysefabrikken på Alcoa i to og et halvt år. Det jublerAlstoms produktsjef Geir Wedde (t.v.) og Alcoas tekniske sjef Gaute Nyland for.

Da kommer det godt med at anlegget deres i Mosjøen har redusert energiforbruket med 50 GWh siden 2008, og samtidig er svangre med planer om å kutte ytterligere 50 GWh innen 2014. Slenger man på ting som godt samarbeid med fagforeningen, god HMS og høy faglig kompetanse, flommer blodet i ledelsen.

Endring er ikke farlig for næringslivets investeringer, vingling er!

Klimaforliket er den krevende kunden for svært mange energi- og miljøinvesteringer i Norge. Ved å gå tilbake på forliket og betingelsene der vil myndighetene påføre de modigste og mest samfunnsansvarlige investorene store tap. Vingling her er svært skadelig og det kan vi ikke være bekjent av!

Det krever en modig investor å investere i ny teknologi i et land som Norge hvor målestokken for verdiskaping er den enorme maskin- og teknologimasse for ligger bak hver time i petroleumsindustrien. Modige foregangsforretningsfolk har satset på investeringer basert på politiske signaler som siden har blitt endret og trukket tilbake. Eksemplene fins i hopetall og flest innen avfall, fornybar energi og samferdsel. Dermed er det på miljøområdet at dette spesielt tydelig, da det dreier seg om umodne, politiske skapte markeder hvor den krevende kunden rett og slett er den politiske målsettingen.

Klimaforliket setter veldig krevende mål om egne kutt. Lavutslippsutvalget har vist at det er mulig. Klimakutt vanskeliggjør det igjen med å ta for lett på hvor vanskelig det er faktisk å levere endring. Konkurranseutsatt næring vil ha fritak fra omstilling hvis ikke kravene pålegges alle konkurrentene også. EUs CO2-toll forslag er en måte som bør vurderes fremfor for fritak for avgift for alle som burde endre teknologi. Det er helt nødvendig å holde stø kurs (hør-hør dere som har dette som motto) og være forutsigbar i politikken. Det innebærer en vanskelig operasjonalisering, men også at ikke enkelt-næringer favoriseres. Slik som avgiftsfritak på fossilt drivstoff er ett eksempel på.

117% virkningsgrad

Akershus Energipark leverer gode resultater allerede og bedre vil de bli http://www.tu.no/industri/article286699.ece