Category Archives: næringsinvesteringer

Innkjøper? Tør du stille krav?

Mange leverandører har satset på å være forkjempere for miljø og samfunnsansvar – for å gjøre noe bra for verden, og fordi de trodde de ville få uttelling ved at offentlige aktører ville foretrekke dem. Men de fleste er skuffet. Ekstrainnsatsen ble ikke premiert og etterspurt, og konkurrenter som ikke tok kravene på alvor ble ikke sjekket.

skjermbilde-2017-02-26-kl-20-52-46

Oslo kommune ved UKE en foregangsvirksomhet. Les mer på f.eks KLPs sider her.

Nå sitter leverandørene og følger med, vil de nye kravene i ny oppdatert lov om offentlige anskaffelser bli oppfulgt?
Monica Mæland er krystallklar – det skal stille krav og de skal følges opp. De minste kommunene trenger ikke å gå så langt som til å inspisere hos produsent, men de skal i hvert fall stille krav om egenrapportering av overholdelse i leverandørkjeden og foreta noe oppfølging.

skjermbilde-2017-02-26-kl-21-04-04

Hvordan i alle dager skal man som offentlig innkjøper tørre å stille krav til annet enn billigste pris? Skal man virkelig risikere Kofa-sak og klager hvis man velger å vektlegge andre kriterier?

Det er ikke rart at innkjøpere vegrer seg. Tidligere har det vært omtrent umulig å dokumentere at en leverandør reelt har stilt høyere samfunnsansvar eller miljøkrav i leveransen. Men nå er det annerledes. Nå fins det løsninger for å dokumentere forskjellen slik at man som offentlig innkjøper kan kjøpe samfunnsansvarlig og miljøvennlig med rak rygg.

Er du klar? Trykk her for informasjon spesielt til deg om mulighetene for effektiv og billig bistand hvor du beholder full kontroll og alle data.

www.factlines.com

Når bedriftens omdømme står på spill?

Det er ingen fornøyelse å bli personlig hengt ut i media for noe du kanskje ikke engang vet noe om. Brudd på menneskerettigheter, barnearbeid og likestillingslover kan gi bedriften en knekk som kan bli skjebnesvanger. Fra 1. januar 2017 ble det ditt ansvar å vite. I hvert skjermbilde-2017-02-20-kl-21-13-27fall hvis du leverer til noen som leverer til en offentlig innkjøper. Kravene står i ny oppdatert lov om offentlige anskaffelser, og jeg skrev om dem i forrige uke her.

Arne Krokan skriver om nettverksmodeller (innen økonomi og læring blant annet), hvordan liniær og hierarkisk informasjonsstruktur og organisasjoner blir for rigide for dagens hurtige endringer. Dette gjelder ikke minst i leveransekjeder – de blir fort globale og de er alltid dynamiske. Selv om du fikk en innsatsfaktor fra Sverige i går, kan den komme fra et høyrisikoområde i morgen, eller fra en rekke forskjellige steder.

“Beklager, jeg visste ikke”

– Dette var jeg ikke klar over, svarte direktør Karita Bekkemellom, da en hel  legemiddelindustri ble stilt i søkelyset etter NRKs avsløringer om produksjonsforholdene for antibiotika i India. Hundrevis av fabrikker som produserer virkestoffer til medisiner som selges både i Norge og resten av verden slipper kjemikalier og store mengder antibiotika rett ut i landbruksjord og grunnvann. Utslippene har ført til eksplosjon av multiresistente bakterier. – Jeg visste at produksjon både i Kina og India har lempelige vilkår når det gjelder forurensning, men ikke at det var så ille, og med så store konsekvenser, svarte Bekkemellom NRK.

Det er slett ikke lett å vite. Ingen kan forvente full oversikt. Men det første skritt er å erkjenne at dette gjelder ens egen virksomhet og så bestemme seg for å prøve å vite.

Hvordan? Kan en digital nettverksløsning hjelpe?

Å kartlegge denne prosessen uten hjelp kan være både komplisert og tidkrevende. Ofte produseres enkeltdeler av et ferdig produkt i ulike verdensdeler. skjermbilde-2017-02-20-kl-21-31-54Det er også gjerne slik at informasjonen er minst tilgjengelig der hvor risikoen for brudd på sosiale standarder er størst. Du kan influere de du har kontrakt med, men  har du også ansvar lengre ned? Ja, sier den nye loven – de må i hvert fall ha formidlet krav og bedt om en oppfølgingsrutine.

Derfor har vi laget et digitalt verktøy som tilpasser seg dine behov og som gjør det mulig for virksomheten din å hente og respondere på informasjon om nåtilstanden i så mange ledd som trengs. De som eier informasjonen oppdaterer informasjonen selv, og det blir mulig å stille krav og spore etterlevelse, og følge opp der det trengs.

Plutselig kan du følge leverandørkjeden din uten å dedikere månedsverk bare til å skaffe grunninformasjonen – enten den er i Sverige eller i Asia. De fleste kan problemfritt sjekke sine nærmeste leverandører, men hva med leverandørenes leverandører – og deres leverandører igjen?  Et moderne digitalt verktøy og folk som kan bruke det, sikrer deg gyldig og dokumentert kunnskap om underleverandørenes drift. Det kan gi deg bedre nattesøvn?

Verdiskaping, skatt og miljø

Å skape arbeidsplasser gjør seg ikke selv. Vi vender stadig tilbake til kritiske faktorer som må dekkes. Infrastruktur ikke minst, men også direkte næringstiltak og et velfungerende skatt- og avgiftsregime.

Regjeringen la før sommerferien frem en vekstpakke for Fastlands-Norge for å hindre todelingen i norsk økonomi. Det var bra! Vi vil i tillegg ha skikkelige gründertiltak og et grønt skatteskifte for et bærekraftig Norge. Fordi vi har programfestet dette har vi nå på forsommeren blitt kåret av NHO til det beste partiet på skatt, av Abelia til de beste på arbeidslivspolitikk og vi får samtidig  en 6- fra alliansen Klimavalg2013 som beste av 50 organisasjoner deriblant kirken.

Vekstpakken

Regjeringens vekstpakke innebærer mindre skatt for næringslivet på fastlandet og litt mindre skattefritak for oljebransjen. Pakken skal settes i gang i 2014. Opphetingen av økonomien av for høyt oljeutvinningstempo er ikke bra verken for den petroleumsrelaterte industrien eller det øvrige Norge, så dette er skritt i riktig retning.

Vi syns det er flott at regjeringen fremmer tre tiltak Venstre har fremmet før i sin vekstpakke. Det fjerde er også bra. La oss både fremme, vedta og gjennomføre! Skattelettelser for fastlandsdelen av norsk næringsliv er bra. I tillegg vil vi ha skikkelige tiltak for å snu en negativ gründer- og innovasjonstrend.

Venstre ville helst hatt tiltakene i gang med en gang. Vi mener også det er avgjørende å begynne omleggingen mot et mer grønt skatteregime nå. Vi vil ha lavere skatt på arbeid og arbeidende kapital, høyere skatt på forurensing og på ressurser på avveie.  Det må lønne seg for bedrifter å satse på grønn vekst og utviklingen av nye, grønne næringer.

I stedet gjør regjeringen det enda mindre lønnsomt for nordmenn å eie norske arbeidsplasser og bedrifter gjennom å øke ligningsverdien av næringseiendom ytterligere i formuesskatten – altså økt formuesskatt på arbeidende kapital.

Aksepterer ikke at lav innovasjon er ”normalt”

Tradisjonelt har Norge vært et av landene som har scoret høyest på innovasjon og gründerskap i Global Entrepreneurship Monitor – GEM, men de siste tallene viser en urovekkende utvikling. Norge taper terreng på statistikken og har ifølge GEM på få år gått fra topp tre til midt på treet, med en klar negativ utvikling over hvor mange som prøver å starte egen virksomhet.

Venstre utfordret næringsminister Trond Giske på Stortinget, men svaret bærer preg av at han gjør som strutsen og stikker hodet i sanden. Giske svarer blant annet: «At Norge er tilbake der vi var før 2010 kan betraktes som en normalisering». Det at Giske betrakter dette som en normalisering, sier alt om hvilke holdninger denne regjeringen har til gründere, nyskaping og innovasjon.

Mangel på kapital og kunnskap om hvordan en omsetter en forretningsidé til butikk, er de to viktigste grunnene til at gründere kapitulerer. Dette problemet mener Venstre man må møte med en annen innretning av offentlige virkemidler, men også ved å stimulere private investorer som besitter kapital, erfaring og nødvendig kunnskap til å investere i gründerprosjekt i de første, mest kritiske fasene.

Venstre for solid nærings- og miljøpolitikk!

Hårreisende tolking av eget ansvar fra Aasrud

Her er generell politisk debatt-innlegget mitt fra helgens Venstre landsmøte:

Liberal miljøpolitikk er fundert i kravet om frihet i tid og rom. Frihet og livsmulighet for alle som lever samtidig med oss og for fremtidige generasjoner.  Det betyr at vi må unngå irreversible skader på vårt felles livsmiljø. Klimaeffekten kan være en av dem og når vi eventuelt vet sikkert, vil det være for sent.

Norge er i dag en betydelig konserverende kraft i verden. I forvaltningen av pensjonsfond utland er det lagt føring om at investeringene skal gå til såkalt listede selskaper. Hvis man har valg mellom et selskap som er forholdsvis nytt og ett som allerede er blant de globalt aller største i verden vil pensjonsfond utland alltid velge det gamle, etablerte.  På den måten blir Norge en dempende faktor på endring og på investeringer i ny teknologi som ny fornybar energiteknologi og andre produkter, tjenester og løsninger i ikke-helt-modne markeder.

Hva er situasjonen nasjonalt? Norge har en fantastisk petroleumsindustri. Men det som nå ligger i pensjonsfond utland er ikke mer enn ett års BNP. Det man på BI kaller Sabbaten. Vi må legge grunnlag for videre verdiskaping og da kan vi ikke være redd for utvikling og endring.

Endring er vanskelig. Med en industri med så høy inntjening som petroleumsindustrien blir det svært vanskelig å få investeringskroner til selskaper og prosjekter med lavere inntjening. Det gjør det vanskelig å kvalifisere og utvikle viktige nye bedrifter, produkter, prosesser og løsninger. En måte å angripe denne vanskelige utfordringen på er i hvert fall å benytte den offentlige innkjøpsmakten vi har.  Det offentlige Norge anskaffer nå for 380 milliarder i året.  Regelverket for offentlige innkjøp et godt. I loven om offentlige anskaffelser 16.juli 1999 nr 69 §6 står det krystallklart at Livssykluskostnader, universell utforming og miljø, er klar; ”Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter… skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.”

Men på henvendelse om hvordan staten kan bidra til innovasjon og miljø i offentlig innkjøp svarer vår Fornyelses-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (i et brev til Forum for Miljøteknologi, 21.3.2012):

”Jeg har ansvar for å forvalte regelverket om offentlige anskaffelser. Anskaffelsesregelverket er et prosedyreregelverk som skal legge til rette for mest mulig effektive offentlige anskaffelser gjennom åpne konkurranser på like vilkår. Når det gjelder arbeidet med å fremme andre hensyn gjennom offentlige anskaffelser, er dette lagt til sektordepartementene, dvs henholdsvis miljødepartementet for miljø og næringsdepartementet for næring.”

Med denne hårreisende tolkingen av ansvar konserverer regjeringen status quo og forhindrer innovasjon og miljøriktige investeringer av det offentlige.

Venstre er ikke redd for endring. Norge har teknologikompetanse, Norge har erfaringskompetanse, Norge har kommersiell kompetanse. Vi må ta i bruk mulighetene vi har ved vår offentlige pengebruk og få utløst viktig teknologiendring.

Klimafondmodellen i strid med grunnleggende konkurranseprinsipper

Norske utslipp er 8% over 1990 og EEA-rapporten5th National Communication to the United Nations Framework Convention on Climate Change viser tydelig at Norge sakker akterut i forhold til land vi ynder å sammenligne oss med. Har det noe å si?Det betyr tapte muligheter. Marianne Harg uttalte i TU at olje og gassindustrien bør ta en større andel av kostnaden ved klimakuttene. Det er jeg enig i. Et klimafond er en god idé, men det er ikke en god idé at fondet skal dekke 100% av kostnaden ved å gjennomføre tiltak med allerede kjent teknologi. Det ødelegger for grunnleggende markeds- og konkurraneprinsipper.

Kina begynner justeringen

Tall fra Kina viser i dag noe nedgang. E24 kommenterer  at det får konsekvens for de europeiske børsene. På LSE i fjor sommer fikk vi grundig informasjon om hvordan premieringssystemet i Kina fører til overrapportering på gode produksjons- og inntjeningstall. Rapporterer guvernøren vekst fra sin region blir han forfremmet, går det nedover går han nedover. Et slikt system fører over tid til stadig mer oppblåste tall og må på et tidspunkt begynne å korrigeres.

Skummel dag for sol i Norge

Blir REC nedlagt?