Category Archives: offentlig anskaffelser

Innkjøper? Tør du stille krav?

Mange leverandører har satset på å være forkjempere for miljø og samfunnsansvar – for å gjøre noe bra for verden, og fordi de trodde de ville få uttelling ved at offentlige aktører ville foretrekke dem. Men de fleste er skuffet. Ekstrainnsatsen ble ikke premiert og etterspurt, og konkurrenter som ikke tok kravene på alvor ble ikke sjekket.

skjermbilde-2017-02-26-kl-20-52-46

Oslo kommune ved UKE en foregangsvirksomhet. Les mer på f.eks KLPs sider her.

Nå sitter leverandørene og følger med, vil de nye kravene i ny oppdatert lov om offentlige anskaffelser bli oppfulgt?
Monica Mæland er krystallklar – det skal stille krav og de skal følges opp. De minste kommunene trenger ikke å gå så langt som til å inspisere hos produsent, men de skal i hvert fall stille krav om egenrapportering av overholdelse i leverandørkjeden og foreta noe oppfølging.

skjermbilde-2017-02-26-kl-21-04-04

Hvordan i alle dager skal man som offentlig innkjøper tørre å stille krav til annet enn billigste pris? Skal man virkelig risikere Kofa-sak og klager hvis man velger å vektlegge andre kriterier?

Det er ikke rart at innkjøpere vegrer seg. Tidligere har det vært omtrent umulig å dokumentere at en leverandør reelt har stilt høyere samfunnsansvar eller miljøkrav i leveransen. Men nå er det annerledes. Nå fins det løsninger for å dokumentere forskjellen slik at man som offentlig innkjøper kan kjøpe samfunnsansvarlig og miljøvennlig med rak rygg.

Er du klar? Trykk her for informasjon spesielt til deg om mulighetene for effektiv og billig bistand hvor du beholder full kontroll og alle data.

www.factlines.com

Har du bestemt deg for å gjøre noe med å følge opp samfunnsansvar?

Har noen gjort det før? Hvordan? Noen har blitt medlemmer av IEH, Initiativ for Etisk Handel. De har dyktige eksperter på samfunnsansvar og holder mange kurs om hva dette innebærer hvor man kan høre interessante eksempler.

Større virksomheter kan ha egenutviklede løsninger og, ikke minst, er det endel som benytter revisjonsselskaper.

Noen har allerede benyttet Factlines.

Morten Karlsen, innkjøpsdirektør i NHO Reiseliv Innkjøpskjeden, sier:morten-karlsen “Ved hjelp av systemet til Factlines har vi fått et integrert system som gjør leverandøroppfølgingen og analysearbeidet radikalt enklere og mer effektivt. Systemet gjør det dessuten enklere å samarbeide med våre leverandører i arbeidet med å oppnå kontinuerlige forbedringer i leverandørkjedene. Systemet gjør også at leverandørbedriftene kan gjenbruke sine rapporteringer uten ekstra kostnad for dem,”

 

Grete Solli, spesialrådgiver for miljø og samfunnsansvargrete-teigset-solli i Helse Sør-Øst: “Oppdatert informasjon om hele leverandørkjeden er uvurderlig for å kunne gjøre skikkelig oppfølging av etisk krav. Regneark og e-post blir utilstrekkelig etter hvert. Helse Sør-Øst tar kjernevirksomheten vår på alvor, altså helse, og da vil vi heller ikke ignorere utfordringer i produksjonskjeden. Verktøyet Factlines gjør oss mye mer effektive i arbeidet.”

 

Hvordan er prosessen?

2017-liggende-figur-factlines-oppfolging

  • All informasjon med noen tastetrykk
  • Enkelt i bruk
  • Factlines ekspertise følger med, vi implementerer og deler rutine og metodikk. Kanskje du raskt gjør jobben selv?
  • Support er bare et tastetrykk unna om det skulle trenges.

OK, hva gjør jeg nå? Abonnérer?

Når bedriftens omdømme står på spill?

Det er ingen fornøyelse å bli personlig hengt ut i media for noe du kanskje ikke engang vet noe om. Brudd på menneskerettigheter, barnearbeid og likestillingslover kan gi bedriften en knekk som kan bli skjebnesvanger. Fra 1. januar 2017 ble det ditt ansvar å vite. I hvert skjermbilde-2017-02-20-kl-21-13-27fall hvis du leverer til noen som leverer til en offentlig innkjøper. Kravene står i ny oppdatert lov om offentlige anskaffelser, og jeg skrev om dem i forrige uke her.

Arne Krokan skriver om nettverksmodeller (innen økonomi og læring blant annet), hvordan liniær og hierarkisk informasjonsstruktur og organisasjoner blir for rigide for dagens hurtige endringer. Dette gjelder ikke minst i leveransekjeder – de blir fort globale og de er alltid dynamiske. Selv om du fikk en innsatsfaktor fra Sverige i går, kan den komme fra et høyrisikoområde i morgen, eller fra en rekke forskjellige steder.

“Beklager, jeg visste ikke”

– Dette var jeg ikke klar over, svarte direktør Karita Bekkemellom, da en hel  legemiddelindustri ble stilt i søkelyset etter NRKs avsløringer om produksjonsforholdene for antibiotika i India. Hundrevis av fabrikker som produserer virkestoffer til medisiner som selges både i Norge og resten av verden slipper kjemikalier og store mengder antibiotika rett ut i landbruksjord og grunnvann. Utslippene har ført til eksplosjon av multiresistente bakterier. – Jeg visste at produksjon både i Kina og India har lempelige vilkår når det gjelder forurensning, men ikke at det var så ille, og med så store konsekvenser, svarte Bekkemellom NRK.

Det er slett ikke lett å vite. Ingen kan forvente full oversikt. Men det første skritt er å erkjenne at dette gjelder ens egen virksomhet og så bestemme seg for å prøve å vite.

Hvordan? Kan en digital nettverksløsning hjelpe?

Å kartlegge denne prosessen uten hjelp kan være både komplisert og tidkrevende. Ofte produseres enkeltdeler av et ferdig produkt i ulike verdensdeler. skjermbilde-2017-02-20-kl-21-31-54Det er også gjerne slik at informasjonen er minst tilgjengelig der hvor risikoen for brudd på sosiale standarder er størst. Du kan influere de du har kontrakt med, men  har du også ansvar lengre ned? Ja, sier den nye loven – de må i hvert fall ha formidlet krav og bedt om en oppfølgingsrutine.

Derfor har vi laget et digitalt verktøy som tilpasser seg dine behov og som gjør det mulig for virksomheten din å hente og respondere på informasjon om nåtilstanden i så mange ledd som trengs. De som eier informasjonen oppdaterer informasjonen selv, og det blir mulig å stille krav og spore etterlevelse, og følge opp der det trengs.

Plutselig kan du følge leverandørkjeden din uten å dedikere månedsverk bare til å skaffe grunninformasjonen – enten den er i Sverige eller i Asia. De fleste kan problemfritt sjekke sine nærmeste leverandører, men hva med leverandørenes leverandører – og deres leverandører igjen?  Et moderne digitalt verktøy og folk som kan bruke det, sikrer deg gyldig og dokumentert kunnskap om underleverandørenes drift. Det kan gi deg bedre nattesøvn?

Samferdsel som monner

Forutsigbarhet og full fremdrift

Her i Asker og Bærum merkes utfordringen med lang reisetid på tog og dårlig godskapasitet på tog  svært godt. Vi står i kø. Vi får unødig støv- og støybelastning i hverdagen vår.

I Venstres alternative statsbudsjett foreslår vi nytenking. Vi vil ha på plass Intercity- triangelet raskt og vi vil bygge Ringeriksbanen fra Sandvika til Hønefoss.

Abid Raja og Siri Engesæth vil gjøre en forskjell på Stortinget for infrastruktur i Akershus.

Abid Raja og Siri Engesæth vil gjøre en forskjell på Stortinget for infrastruktur i Akershus.

I årets statsbudsjett gjør regjeringen ingenting med det grunnleggende problemet med manglende jernbanesatsing, nemlig mangelen på langsiktighet og fullfinansiering av prosjektet fra dag 1. Ved å åpne for bruk av prosjektfinansiering vil det utløse en helt annen fremdrift av jernbaneutbygging og en mer effektiv bruk av offentlige midler.

Derfor oppretter Venstre i sitt alternative statsbudsjett et nytt selskap, InterCity AS. Dette selskapet skal ta over ansvaret for utbyggingen av InterCityprosjektet fra Jernbaneverket, gjennom planlegging og utbygging av strekningene. Venstres har som mål å få på plass dobbeltspor på alle Intercity strekningene innen 2025.

InterCity AS får tilført 3 milliarder kroner i egenkapital, og en driftspost på statsbudsjettet på 100 millioner kroner. Venstre vil i tillegg la selskapet får muligheten til å ta opp lån, eller utstede statsgaranterte obligasjoner. Intercity prosjektet har en anslått kostnadsramme på 130 milliarder kroner.

Obligasjonsmodellen betyr at utbygging og oppgradering av jernbane blir organisert som egne investeringsprosjekt. I stedet for at Staten betaler alt selv, låner man deler eller hele summen fra enkeltpersoner, bedrifter, livselskap, investorer og pensjonskasser. Obligasjonene er statsgaranterte.

Slik utnytter man investeringsviljen hos folk, virksomheter og næringsliv. Ikke minst livselskapene etterspør denne type langsiktige, trygge plasseringer. Penger som allerede er i markedet blir slik kanalisert til fellesskapsprosjekt Intercity-triangelet, uten at presset i økonomien øker for mye.

Det er på tide å realisere dette nå!

Hårreisende tolking av eget ansvar fra Aasrud

Her er generell politisk debatt-innlegget mitt fra helgens Venstre landsmøte:

Liberal miljøpolitikk er fundert i kravet om frihet i tid og rom. Frihet og livsmulighet for alle som lever samtidig med oss og for fremtidige generasjoner.  Det betyr at vi må unngå irreversible skader på vårt felles livsmiljø. Klimaeffekten kan være en av dem og når vi eventuelt vet sikkert, vil det være for sent.

Norge er i dag en betydelig konserverende kraft i verden. I forvaltningen av pensjonsfond utland er det lagt føring om at investeringene skal gå til såkalt listede selskaper. Hvis man har valg mellom et selskap som er forholdsvis nytt og ett som allerede er blant de globalt aller største i verden vil pensjonsfond utland alltid velge det gamle, etablerte.  På den måten blir Norge en dempende faktor på endring og på investeringer i ny teknologi som ny fornybar energiteknologi og andre produkter, tjenester og løsninger i ikke-helt-modne markeder.

Hva er situasjonen nasjonalt? Norge har en fantastisk petroleumsindustri. Men det som nå ligger i pensjonsfond utland er ikke mer enn ett års BNP. Det man på BI kaller Sabbaten. Vi må legge grunnlag for videre verdiskaping og da kan vi ikke være redd for utvikling og endring.

Endring er vanskelig. Med en industri med så høy inntjening som petroleumsindustrien blir det svært vanskelig å få investeringskroner til selskaper og prosjekter med lavere inntjening. Det gjør det vanskelig å kvalifisere og utvikle viktige nye bedrifter, produkter, prosesser og løsninger. En måte å angripe denne vanskelige utfordringen på er i hvert fall å benytte den offentlige innkjøpsmakten vi har.  Det offentlige Norge anskaffer nå for 380 milliarder i året.  Regelverket for offentlige innkjøp et godt. I loven om offentlige anskaffelser 16.juli 1999 nr 69 §6 står det krystallklart at Livssykluskostnader, universell utforming og miljø, er klar; ”Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter… skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.”

Men på henvendelse om hvordan staten kan bidra til innovasjon og miljø i offentlig innkjøp svarer vår Fornyelses-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (i et brev til Forum for Miljøteknologi, 21.3.2012):

”Jeg har ansvar for å forvalte regelverket om offentlige anskaffelser. Anskaffelsesregelverket er et prosedyreregelverk som skal legge til rette for mest mulig effektive offentlige anskaffelser gjennom åpne konkurranser på like vilkår. Når det gjelder arbeidet med å fremme andre hensyn gjennom offentlige anskaffelser, er dette lagt til sektordepartementene, dvs henholdsvis miljødepartementet for miljø og næringsdepartementet for næring.”

Med denne hårreisende tolkingen av ansvar konserverer regjeringen status quo og forhindrer innovasjon og miljøriktige investeringer av det offentlige.

Venstre er ikke redd for endring. Norge har teknologikompetanse, Norge har erfaringskompetanse, Norge har kommersiell kompetanse. Vi må ta i bruk mulighetene vi har ved vår offentlige pengebruk og få utløst viktig teknologiendring.

“Norsk vannkraft vil aldri bli Europas batteri”

Litt gammel sak i TU, men fortjener å komme i lyset en gang til; “Norsk vannkraft vil aldri bli Europas batteri“, har Borten Moe bestemt. Søknaden om toppjobb i Statoil burde snart være ferdig nå.

Trafikkvekst 169% fremfor prognosert vekst 37%

Aftenposten skriver: “Prognosene for trafikkvekst er gitt av Vegdirektoratet. Frem til 2003 ble det laget fylkesvise prognoser, nå lages de for hvert enkelt veiprosjekt.
– Dere er pålagt å bruke disse prognosene, har dere hatt lyst til å legge andre tall til grunn for å beregne trafikkvekst?
– Av og til har vi meldt inn at trafikkveksten er vesentlig høyere enn prognosene som vi må bruke, forteller. Vi bruker mye tid på å dokumentere trafikkveksten, sier avdelingsdirektør Johan Mjaaland ved Statens vegvesen.
– Så dere vet at de prognosene dere legger frem, er feil?
– Vi vet at vi normalt har hatt en større vekst enn det prognosene viser.
– Hvordan oppleves det å måtte bruke feil prognoser?
– Det er frustrerende. Det er en kjensgjerning, sier Mjaaland.