Category Archives: sosialpolitikk

Nabokjerringa i den globale landsbyen

Skjermbilde 2019-08-13 kl. 12.22.17.pngJeg har skrevet en artikkel på linkedin Nabokjerringa i den global landsbyen; 

I Arendalsuka diskuteres viktige utfordringer i Norge og globalt. Digitaleutfordringer, bærekraft, menneskelighet. Jeg ønsker å knytte noen tråder;

Allerede på 60-tallet lanserte filosofen og mediepersonligheten Marshall McLuhan begrepet The Global Village. Han kikket inn i en nokså nær framtid og skimtet konturene av en verden hvor all informasjon bare er noen tastetrykk unna. En verden hvor kommunikasjon mellom alle verdenshjørner skjer på sekunder. Det var på 60-tallet. Nå er vi her.

Der Gutenberg demokratiserte kunnskap ved å masseprodusere bøker, gjør dagens teknologi det mulig å dele verdens informasjon ikke-fysisk slik at den kan deles på sekunder uten at for eksempel avstand har noen betydning. Det betyr at du i praksis kan sitte midt i Afrikas mørkeste jungel og sjekke aksjekursene samtidig med aksjemegleren i hjørnekontoret på Wall Street – i sanntid. Hvis ikke denne digitale kunnskapsdelingen endrer verden radikalt, er noe riv ruskende galt. Vi har startet og vi vil ha med deg.

Den globale landsbyen er en realitet i dag.

Det er noe trygt med å bo i en landsby, både for barn og voksne. Du blir sett. Landsbyen er oversiktlig. Alle kjenner alle. Ingen kan oppføre seg som kjeltringer uten å bli oppdaget. Ingen kan for eksempel snike seg unna og late som om de jobber på en skikkelig måte, mens de bryter lover og regler over en lav sko. Slikt går ikke an i en landsby.

Det går heller ikke an i den globale landsbyen etter at Factlines har utviklet og lansert sin plattform for digital overvåkning av bedriftens leverandørkjede. Der informasjonen tidligere var mer usikker, tilfeldig og omtrentlig, kan uredeligheter nå dokumenteres med noen tastetrykk. Alt blir lokalt, på en måte. De som er seriøse og gjør jobben, kan ses og få belønning, offentlige kontrakter, ære og godt omdømme.

Dette er den nye nabokjerringa som Gro Harlem Brundtland så varmt introduserte og anbefalte allerede i sin Nyttårstale i 1995. Den eneste forskjellen er at nabokjerringa nå er digital, men desto mer årvåken.

Sirkulær økonomi, digitalisering, bærekraft, samfunnsansvar, alle vet at dette ikke skjer om noen velger annerledes. Om VI velger annerledes. Det må vi gjøre med å søke og finne god informasjon og avdekke om vi stoler på de rette leverandørene.

Med Factlines’ løsning kan du nå kontrollere leddene i leverandørkjeden i sanntid og du kan kommunisere med samtlige. Du kan til og med visuelt, på din egen skjerm, sjekke at lover, regler og avtaler følges. Det blir som i landsbyen, ingen kan jukse seg unna.

Norske myndigheter har vedtatt lover. Nå er det opp til deg og din virksomhet å sørge for at ingen jukser. Her er det ikke Bukkene Bruse; at de er noen andre som bør gjøre det først. Det har selvsagt med lønnsomhet og spilleregler å gjøre. Men først og fremst handler det kanskje om å gjøre det lille ekstra for å gjøre verden til et bedre sted å være – for alle.

Systemtro forkledd som ansvar for fellesskapet

Kjære professor Fugelli,

Jeg beundrer din tydelige stemme for vårt fellesskap, for at mennesket ikke skal måles i kroner og øre, for at vi ikke kan være ett-tall, men må ta vare på flokken.

Men nå er du på ville veier. Det Arbeiderparti du forsvarer finnes ikke. Løsningen er ikke rød. Og når du putter Venstre inn under headingen egoisme må jeg spørre om motivene.

Professor Fugelli, det var Venstre som fikk til viktige reformer som folkestyre, religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett. Det var Venstre som fikk gjennom de Castbergske (eller skal vi kalle dem de Kitty Anker Møller’ske) barnelover. De som fikk inn i norsk lov at barn ikke skal dømmes for foreldrenes synder. Lover som fikk enorm betydning for arveretten og som burde fått større betydning for hvordan vi har behandlet barn etter krig, og barn som i dag dømmes for foreldres synder.

Professor, du kan ikke med alvor mene at dagens system hvor enhver utfordring møtes ved lov, forskrift eller en løsning som lover likt for alle kan være den vi vil ha? Vi er ikke like. Vi trenger ikke hjelp på samme tid og med samme A4-løsning. Det er på tide å justere din politiske tanke. Det røde er ikke på den svakes side. Den røde regjering har medført en forherding av det norske samfunn. Det har aldri vært flere fattige. Det har aldri vært flere utenfor lønnet arbeid. De røde stemte ned opposisjonens 34 forslag mot fattigdom i siste sesjon før sommeren. Uten å se på dem!

Dette er ikke ett samfunn Venstre kan akseptere. Den økonomiske politikken som har vært drevet de siste 7 årene har gjort at ingen aktivitet kan konkurrere med oljen. Verken offentlig verdiskaping eller annen privat virksomhet kan bli lønnsom med det ekstreme tempoet som er etablert i vår petroleumsvirksomhet de siste årene. Dette er helt unødvendig og bærer kun vitnesbyrd om svake politikere med ønske om gjenvalg fremfor vårt alles beste.

Her kommer vi til det andre sørgelige mistak ved ditt resonnement. Skal solidariteten, flokken, bare være oss her i Norge? Klart vi skal ta vare på oss. Men gambler vi ikke om vi akkumulerer uant rikdom her oppe? Vi tiltrekker oss alle mennesker i verden som ønsker å dra nytte av ”enkle” penger. Vi bidrar til en verden basert på svære petroleumsenergiprosjekter fremfor desentral fornybar energiproduksjon. Her kan det ikke være for eller imot full fart i petroleumsproduksjon, men en middelvei.

Vi må ha kunnskapsrike, sterke politikere vi stoler på. Ikke dem som må ha lover eller maksimal avkastning for handling. Kjære professor Fugelli, jeg tror ditt parti er Venstre. Frihet er bare frihet hvis det gjelder i tid og rom. For dem som lever samtidig med oss og for dem som kommer etter. Frihet er ingenting verdt om vi ikke blir sett, om vi ikke føler verdighet, handlingsrom, tilhørighet, mening og trygghet. Dette er verdiene som kan hjelpe oss mot nye hendelser som 22.7. Dette er verdiene som gjør at vi vil ønske å stå opp av senga og bidra i vårt fellesskap. Dette gjøres ikke ved A4-løsninger hvor alle er like. Dette får vi til med et samfunn som verdsetter at vi er forskjellige og verdifulle som det vi er.

Professor Fugelli, vi kan ikke annet enn å ta hverandre i hendene og hjelpe hverandre. Derfor må Venstre være med å styre Norge.

Vi må styrke barns rettigheter

Venstres landsmøte vedtok i april et krav om at Norge må ratifisere tillegget til FNs barnekonvensjon om barns klageadgang etter Barnekonvensjonen. Slik gir vi barn selvstendig klagerett og dermed samme menneskerettigheter som voksne. Slik garanterer vi barns rettigheter, uansett hvilke valg foreldrene har tatt eller hvor de er født.

Familien Hassan skal kastes ut av landet. De sendes til Jordan hvor palestinere ikke blir trakassert av myndighetene, men hvor de heller ikke kjenner noen da deres hjem før de flyktet var på Vestbredden. Familien ønsker å bli. Naboer, kolleger og skolekamerater er triste. Familien blir sett på som en ressurs for lokalsamfunnet.

Venstre var partiet bak viktige liberale reformer som folkestyre, religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett. Venstre stod også bak innføring av folketrygd modellen, likestilling og fellesskolen der rik og fattig skulle ha like muligheter. Venstre var også partiet bak de Castbergske barnelover. Lovene forandret Norge. Barn fikk egne rettigheter og skulle ikke lenger behandles eller dømmes etter hvor foreldrene kom fra, valg foreldrene hadde gjort eller synder som var begått. Dette er helt sentralt prinsipp også i dag.  Venstre mener fremdeles at velferdssamfunnet må måles etter hvordan vi tar vare på de svakeste. I Norge er det ikke lenger viktigst å gi mer til alle, men å hjelpe enkeltmennesker som virkelig trenger det.

Behandlingen av barn som har vokst opp i Norge, noen hele sitt liv, noen etter å ha opplevd krigstraumer og flukt er prinsipielt viktig for Venstre. En tapt barndom kan aldri erstattes. Det er på tide å ta affære for å sikre viktige rettigheter igjen.

I desember 2011 vedtok FNs generalforsamling en ordning som gjør det mulig å klage på brudd på Barnekonvensjonen. Venstre vil at Norge tilslutter seg denne ordningen. Dette kan for eksempel gjelde barns rett til tilstrekkelig mat og vann, skolegang, og beskyttelse mot vold og overgrep.

Det har vakt oppsikt at Norge ikke har vært aktiv i forhandlingene om å få på plass klagemekanismen. Norge har så langt inntatt en skeptisk holdning med hensyn til å forplikte Norge til en slik ordning. Norge har avstått myndighet til overnasjonale organer på flere områder, men vegrer seg når det gjelder barns rettigheter. Venstre mener det er pinlig og uholdbart. Internasjonale regler og overvåkningsmekanismer er et grunnleggende element i en internasjonal rettsorden som Norge må støtte opp under.

Regjeringen hevder at Norge ligger i front når det gjelder ivaretakelse av barns rettigheter, også juridisk. Venstre mener Norges vegring har en svært uheldig og ødeleggende signaleffekt overfor land hvor behovet for slike mekanismer er enda større. Det er også uheldig for barn i Norge at regjeringen trenerer en ordning som vil gi barn styrket vern. Dersom barn i Norge får klagerett for brudd på Barnekonvensjonen, vil også asylbarns rettigheter styrkes. Venstre frykter at regjeringen ikke ønsker at barn uten lovlig opphold som har levd lenge i Norge skal få sin sak prøvet internasjonalt om lovligheten i forhold til barnekonvensjonen.

De Castbergske barnelover revolusjonerte norsk lov. Barns rettigheter ble alvor.  Venstre vil at Norge signerer og ratifiserer FNs klageordning for brudd på Barnekonvensjonen.

På Venstres landsmøte på Fornebu i april avsluttet professor i sosialmedisin Per Fugelli så vakkert med å gjengi Albert Camus’ beskrivelse av livet :”Vi går sammen over stupet, faller mot avgrunnen. Vi har bare en ting å gjøre – det er å rekke hverandre hendene og bry oss om hverandre”.

Publisert Budstikka, april