Category Archives: sustainability

Innkjøper? Tør du stille krav?

Mange leverandører har satset på å være forkjempere for miljø og samfunnsansvar – for å gjøre noe bra for verden, og fordi de trodde de ville få uttelling ved at offentlige aktører ville foretrekke dem. Men de fleste er skuffet. Ekstrainnsatsen ble ikke premiert og etterspurt, og konkurrenter som ikke tok kravene på alvor ble ikke sjekket.

skjermbilde-2017-02-26-kl-20-52-46

Oslo kommune ved UKE en foregangsvirksomhet. Les mer på f.eks KLPs sider her.

Nå sitter leverandørene og følger med, vil de nye kravene i ny oppdatert lov om offentlige anskaffelser bli oppfulgt?
Monica Mæland er krystallklar – det skal stille krav og de skal følges opp. De minste kommunene trenger ikke å gå så langt som til å inspisere hos produsent, men de skal i hvert fall stille krav om egenrapportering av overholdelse i leverandørkjeden og foreta noe oppfølging.

skjermbilde-2017-02-26-kl-21-04-04

Hvordan i alle dager skal man som offentlig innkjøper tørre å stille krav til annet enn billigste pris? Skal man virkelig risikere Kofa-sak og klager hvis man velger å vektlegge andre kriterier?

Det er ikke rart at innkjøpere vegrer seg. Tidligere har det vært omtrent umulig å dokumentere at en leverandør reelt har stilt høyere samfunnsansvar eller miljøkrav i leveransen. Men nå er det annerledes. Nå fins det løsninger for å dokumentere forskjellen slik at man som offentlig innkjøper kan kjøpe samfunnsansvarlig og miljøvennlig med rak rygg.

Er du klar? Trykk her for informasjon spesielt til deg om mulighetene for effektiv og billig bistand hvor du beholder full kontroll og alle data.

www.factlines.com

Har du bestemt deg for å gjøre noe med å følge opp samfunnsansvar?

Har noen gjort det før? Hvordan? Noen har blitt medlemmer av IEH, Initiativ for Etisk Handel. De har dyktige eksperter på samfunnsansvar og holder mange kurs om hva dette innebærer hvor man kan høre interessante eksempler.

Større virksomheter kan ha egenutviklede løsninger og, ikke minst, er det endel som benytter revisjonsselskaper.

Noen har allerede benyttet Factlines.

Morten Karlsen, innkjøpsdirektør i NHO Reiseliv Innkjøpskjeden, sier:morten-karlsen “Ved hjelp av systemet til Factlines har vi fått et integrert system som gjør leverandøroppfølgingen og analysearbeidet radikalt enklere og mer effektivt. Systemet gjør det dessuten enklere å samarbeide med våre leverandører i arbeidet med å oppnå kontinuerlige forbedringer i leverandørkjedene. Systemet gjør også at leverandørbedriftene kan gjenbruke sine rapporteringer uten ekstra kostnad for dem,”

 

Grete Solli, spesialrådgiver for miljø og samfunnsansvargrete-teigset-solli i Helse Sør-Øst: “Oppdatert informasjon om hele leverandørkjeden er uvurderlig for å kunne gjøre skikkelig oppfølging av etisk krav. Regneark og e-post blir utilstrekkelig etter hvert. Helse Sør-Øst tar kjernevirksomheten vår på alvor, altså helse, og da vil vi heller ikke ignorere utfordringer i produksjonskjeden. Verktøyet Factlines gjør oss mye mer effektive i arbeidet.”

 

Hvordan er prosessen?

2017-liggende-figur-factlines-oppfolging

  • All informasjon med noen tastetrykk
  • Enkelt i bruk
  • Factlines ekspertise følger med, vi implementerer og deler rutine og metodikk. Kanskje du raskt gjør jobben selv?
  • Support er bare et tastetrykk unna om det skulle trenges.

OK, hva gjør jeg nå? Abonnérer?

Når bedriftens omdømme står på spill?

Det er ingen fornøyelse å bli personlig hengt ut i media for noe du kanskje ikke engang vet noe om. Brudd på menneskerettigheter, barnearbeid og likestillingslover kan gi bedriften en knekk som kan bli skjebnesvanger. Fra 1. januar 2017 ble det ditt ansvar å vite. I hvert skjermbilde-2017-02-20-kl-21-13-27fall hvis du leverer til noen som leverer til en offentlig innkjøper. Kravene står i ny oppdatert lov om offentlige anskaffelser, og jeg skrev om dem i forrige uke her.

Arne Krokan skriver om nettverksmodeller (innen økonomi og læring blant annet), hvordan liniær og hierarkisk informasjonsstruktur og organisasjoner blir for rigide for dagens hurtige endringer. Dette gjelder ikke minst i leveransekjeder – de blir fort globale og de er alltid dynamiske. Selv om du fikk en innsatsfaktor fra Sverige i går, kan den komme fra et høyrisikoområde i morgen, eller fra en rekke forskjellige steder.

“Beklager, jeg visste ikke”

– Dette var jeg ikke klar over, svarte direktør Karita Bekkemellom, da en hel  legemiddelindustri ble stilt i søkelyset etter NRKs avsløringer om produksjonsforholdene for antibiotika i India. Hundrevis av fabrikker som produserer virkestoffer til medisiner som selges både i Norge og resten av verden slipper kjemikalier og store mengder antibiotika rett ut i landbruksjord og grunnvann. Utslippene har ført til eksplosjon av multiresistente bakterier. – Jeg visste at produksjon både i Kina og India har lempelige vilkår når det gjelder forurensning, men ikke at det var så ille, og med så store konsekvenser, svarte Bekkemellom NRK.

Det er slett ikke lett å vite. Ingen kan forvente full oversikt. Men det første skritt er å erkjenne at dette gjelder ens egen virksomhet og så bestemme seg for å prøve å vite.

Hvordan? Kan en digital nettverksløsning hjelpe?

Å kartlegge denne prosessen uten hjelp kan være både komplisert og tidkrevende. Ofte produseres enkeltdeler av et ferdig produkt i ulike verdensdeler. skjermbilde-2017-02-20-kl-21-31-54Det er også gjerne slik at informasjonen er minst tilgjengelig der hvor risikoen for brudd på sosiale standarder er størst. Du kan influere de du har kontrakt med, men  har du også ansvar lengre ned? Ja, sier den nye loven – de må i hvert fall ha formidlet krav og bedt om en oppfølgingsrutine.

Derfor har vi laget et digitalt verktøy som tilpasser seg dine behov og som gjør det mulig for virksomheten din å hente og respondere på informasjon om nåtilstanden i så mange ledd som trengs. De som eier informasjonen oppdaterer informasjonen selv, og det blir mulig å stille krav og spore etterlevelse, og følge opp der det trengs.

Plutselig kan du følge leverandørkjeden din uten å dedikere månedsverk bare til å skaffe grunninformasjonen – enten den er i Sverige eller i Asia. De fleste kan problemfritt sjekke sine nærmeste leverandører, men hva med leverandørenes leverandører – og deres leverandører igjen?  Et moderne digitalt verktøy og folk som kan bruke det, sikrer deg gyldig og dokumentert kunnskap om underleverandørenes drift. Det kan gi deg bedre nattesøvn?

Vil Høyre ha ett miljødepartement?

Steinalderen tok ikke slutt på grunn av mangel på stein. Men steinalderen tok slutt. Det vil oljealderen også, alle vet at det ikke er en god ide å bruke all oljen som finnes i jorda. Norge må derfor starte arbeidet uten opphold med å forberede land og folk på den tiden som kommer etter oljealderen. Det gjør vi ved å endre dagens politikk slik at forskning, næringsliv og samferdsel settes i stand til å sette Norge på 1. klasse i tiden etter oljealderen.

Sentralmakten i Norge er regjeringen og departementene. Departementene speiler til enhver tid hvilke områder samfunnet er opptatt av. Navn på departementer skifter stadig og politikkområder skifter eier og endrer retning i tråd med hvordan den sittende regjering ønsker å få gjennomført sin politikk. En eventuell ny borgerlig regjering vil speile hvilken retning den ønsker Norge skal ta.Tur 2011 6

Departementsstruktur er ofte noe som diskuteres etter valget og i liten under valget. I år er det god grunn til å rett oppmerksomheten nettopp mot hvordan Norge er tenkt styrt under en eventuell ny borgerlig regjering. Det er ingen hemmelighet at Høyre ønsker færre departementer. Det var også Høyres plan ved valget i 2009. Antall departementer og hvilken innretting departementene skal ha er så langt ikke formidlet. I tråd med denne tankegangen skisserte Gunnar Mathiesen i Geelmuyden og Kiese Aftenposten 10. august i år en regjering med 7 departementer mot dagens 18. Mathiesen skisserer en regjering uten et Miljøverndepartement.

Vi har svært dårlig tid på å innrette Norge på tiden etter oljealderen. Når Bellona og Norsk Industri er enig om at vår gass- og oljeavhengighet er svært foruroligende, så bør vi lytte. Hvis vi skal sette sammen en ny og fremtidsrettet regjering må den i Venstres øyne speil store miljøambisjoner. Slik at vi både sikrer jorda, næringslivet og ikke minst vår barns fremtid.

Høyre har hverken ved årets valg eller ved valget i 2009 bekreftet eller avkreftet om Høyre ønsker et miljøverndepartement i en eventuell nye borgerlig regjering. Jeg synes vi bør få en bekreftelse på om vi fortsatt har et miljødepartement etter at en ny regjeringskabal er lagt.

Vår herres klinkekule

Tekst: Erik Bye
Melodi: Finn Luth

Erik Bye http://www.youtube.com/watch?v=WxvmUCL5Axo

I Anne Grete Preus versjon http://www.youtube.com/watch?v=eBHc_jlQzSQ

Jeg drømte at vår Herre var en pode med reven brok og skrubbsår på

hver legg
Jeg så ham klinke kule med vår klode i muntre sprett mot universets
vegg
Han klinket han var glad og det var sommer og solen tente lyn i farget
glass.
Og tusen kloder rislet fra han lommer for i vår Herres lommer er det
plass.
Og klodene fikk danse, sveve, trille til glede for hans hjerte og hans
syn.

Så ble han distrahert, og glemte spillet En sommerfugl strøk vingen
mot hans bryn!
Å for en dag å fange sommerfugler! Det vakreste av alt han hadde
skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler og følte seg alene og fortapt.
Omsider kom han trett, som alle poder når det er kveld og leken har
vært sen.
Han lå på kne og samlet sine kloder. Da så han at han hadde mistet en
Den lille blå! Den minste av dem alle! Han lette under gress og sten
og hekk.
Og den som var så blank i solefallet! Men mørket kom, og kulen den var
vekk.

Det var vår egen Jord som var blitt borte, og marken lå der nattekald
og våt.
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte. Men jeg kan ikke huske om
han gråt.
Og vi som av den lille jord er båren og tror at intet teller uten den,
får drømme at Han leter mer i morgen og håpe at Han finner oss igjen.

Jeg tar gjerne oppdrag på www.sfere.no Ingen grønnvasking, inget snakk etter munnen. Bare gode, velfunderte, råd.

Hårreisende tolking av eget ansvar fra Aasrud

Her er generell politisk debatt-innlegget mitt fra helgens Venstre landsmøte:

Liberal miljøpolitikk er fundert i kravet om frihet i tid og rom. Frihet og livsmulighet for alle som lever samtidig med oss og for fremtidige generasjoner.  Det betyr at vi må unngå irreversible skader på vårt felles livsmiljø. Klimaeffekten kan være en av dem og når vi eventuelt vet sikkert, vil det være for sent.

Norge er i dag en betydelig konserverende kraft i verden. I forvaltningen av pensjonsfond utland er det lagt føring om at investeringene skal gå til såkalt listede selskaper. Hvis man har valg mellom et selskap som er forholdsvis nytt og ett som allerede er blant de globalt aller største i verden vil pensjonsfond utland alltid velge det gamle, etablerte.  På den måten blir Norge en dempende faktor på endring og på investeringer i ny teknologi som ny fornybar energiteknologi og andre produkter, tjenester og løsninger i ikke-helt-modne markeder.

Hva er situasjonen nasjonalt? Norge har en fantastisk petroleumsindustri. Men det som nå ligger i pensjonsfond utland er ikke mer enn ett års BNP. Det man på BI kaller Sabbaten. Vi må legge grunnlag for videre verdiskaping og da kan vi ikke være redd for utvikling og endring.

Endring er vanskelig. Med en industri med så høy inntjening som petroleumsindustrien blir det svært vanskelig å få investeringskroner til selskaper og prosjekter med lavere inntjening. Det gjør det vanskelig å kvalifisere og utvikle viktige nye bedrifter, produkter, prosesser og løsninger. En måte å angripe denne vanskelige utfordringen på er i hvert fall å benytte den offentlige innkjøpsmakten vi har.  Det offentlige Norge anskaffer nå for 380 milliarder i året.  Regelverket for offentlige innkjøp et godt. I loven om offentlige anskaffelser 16.juli 1999 nr 69 §6 står det krystallklart at Livssykluskostnader, universell utforming og miljø, er klar; ”Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter… skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.”

Men på henvendelse om hvordan staten kan bidra til innovasjon og miljø i offentlig innkjøp svarer vår Fornyelses-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (i et brev til Forum for Miljøteknologi, 21.3.2012):

”Jeg har ansvar for å forvalte regelverket om offentlige anskaffelser. Anskaffelsesregelverket er et prosedyreregelverk som skal legge til rette for mest mulig effektive offentlige anskaffelser gjennom åpne konkurranser på like vilkår. Når det gjelder arbeidet med å fremme andre hensyn gjennom offentlige anskaffelser, er dette lagt til sektordepartementene, dvs henholdsvis miljødepartementet for miljø og næringsdepartementet for næring.”

Med denne hårreisende tolkingen av ansvar konserverer regjeringen status quo og forhindrer innovasjon og miljøriktige investeringer av det offentlige.

Venstre er ikke redd for endring. Norge har teknologikompetanse, Norge har erfaringskompetanse, Norge har kommersiell kompetanse. Vi må ta i bruk mulighetene vi har ved vår offentlige pengebruk og få utløst viktig teknologiendring.

So bearish I am a Panda

Interessant artikkel i E24 hvor analytiker forteller hvorfor han er negativ til Kina.  Jeg vil igjen vise til studier gjort ved LSE om hvordan rapporteringsrutinene understøtter systematisk overrapportering av økonomiske resultater fra lokalt nivå og oppover. Gode resultater er eneste måte å opprettholde posisjon og å stige. Politiske omveltninger og valg vil innebære at disse justeres.