Category Archives: Uncategorized

Nabokjerringa i den globale landsbyen

Skjermbilde 2019-08-13 kl. 12.22.17.pngJeg har skrevet en artikkel på linkedin Nabokjerringa i den global landsbyen; 

I Arendalsuka diskuteres viktige utfordringer i Norge og globalt. Digitaleutfordringer, bærekraft, menneskelighet. Jeg ønsker å knytte noen tråder;

Allerede på 60-tallet lanserte filosofen og mediepersonligheten Marshall McLuhan begrepet The Global Village. Han kikket inn i en nokså nær framtid og skimtet konturene av en verden hvor all informasjon bare er noen tastetrykk unna. En verden hvor kommunikasjon mellom alle verdenshjørner skjer på sekunder. Det var på 60-tallet. Nå er vi her.

Der Gutenberg demokratiserte kunnskap ved å masseprodusere bøker, gjør dagens teknologi det mulig å dele verdens informasjon ikke-fysisk slik at den kan deles på sekunder uten at for eksempel avstand har noen betydning. Det betyr at du i praksis kan sitte midt i Afrikas mørkeste jungel og sjekke aksjekursene samtidig med aksjemegleren i hjørnekontoret på Wall Street – i sanntid. Hvis ikke denne digitale kunnskapsdelingen endrer verden radikalt, er noe riv ruskende galt. Vi har startet og vi vil ha med deg.

Den globale landsbyen er en realitet i dag.

Det er noe trygt med å bo i en landsby, både for barn og voksne. Du blir sett. Landsbyen er oversiktlig. Alle kjenner alle. Ingen kan oppføre seg som kjeltringer uten å bli oppdaget. Ingen kan for eksempel snike seg unna og late som om de jobber på en skikkelig måte, mens de bryter lover og regler over en lav sko. Slikt går ikke an i en landsby.

Det går heller ikke an i den globale landsbyen etter at Factlines har utviklet og lansert sin plattform for digital overvåkning av bedriftens leverandørkjede. Der informasjonen tidligere var mer usikker, tilfeldig og omtrentlig, kan uredeligheter nå dokumenteres med noen tastetrykk. Alt blir lokalt, på en måte. De som er seriøse og gjør jobben, kan ses og få belønning, offentlige kontrakter, ære og godt omdømme.

Dette er den nye nabokjerringa som Gro Harlem Brundtland så varmt introduserte og anbefalte allerede i sin Nyttårstale i 1995. Den eneste forskjellen er at nabokjerringa nå er digital, men desto mer årvåken.

Sirkulær økonomi, digitalisering, bærekraft, samfunnsansvar, alle vet at dette ikke skjer om noen velger annerledes. Om VI velger annerledes. Det må vi gjøre med å søke og finne god informasjon og avdekke om vi stoler på de rette leverandørene.

Med Factlines’ løsning kan du nå kontrollere leddene i leverandørkjeden i sanntid og du kan kommunisere med samtlige. Du kan til og med visuelt, på din egen skjerm, sjekke at lover, regler og avtaler følges. Det blir som i landsbyen, ingen kan jukse seg unna.

Norske myndigheter har vedtatt lover. Nå er det opp til deg og din virksomhet å sørge for at ingen jukser. Her er det ikke Bukkene Bruse; at de er noen andre som bør gjøre det først. Det har selvsagt med lønnsomhet og spilleregler å gjøre. Men først og fremst handler det kanskje om å gjøre det lille ekstra for å gjøre verden til et bedre sted å være – for alle.

Advertisements

Den norske godviljen har fått et verktøy

Men hva hjelper det hva jeg gjør?

Norge er et land med mange mennesker som engasjerer seg i stor og smått. Vi er dugnadenes og TV-aksjonenes hjemland. Stadig nye rekorder brytes når NRK og andre stiller opp med en god sak og kjendiser appellerer til våre hjerter – og hjerner.

Det hjelper å gi til konkrete prosjekter. Det hjelper å blinke ut områder hvor urettferdigheten blinker som varsellys.

Norske bedriftsledere er ikke noe unntak. De driver sine bedrifter gjennom både hverdager og stormfulle perioder. Og de vil som regel slå ned på urettferdighet, Og om ikke de gjør det, så vil en vennlig fagforening minne dem på det. Samarbeidet mellom bedrifter og fagforeninger i Norge er unikt.Handlingsplan for menneskerettigheter

Men hva med urettferdigheten i andre land? Har vi noe der å gjøre? Kan de ikke klare å ordne opp i sine egne problemer?

Det er selvfølgelig riktig. Men vi har også i Norge noen ansvarlige myndigheter som er opptatt av at vi bør gjøre det vi makter. Vi kan i det minste kreve at samarbeidspartnere og underleverandører i andre land følger opplagte lover og regler slik de finnes i FN’s regler for menneskerettigheter. Skjermbilde 2019-07-12 kl. 16.03.56Myndighetene i Norge har bestemt at ved kontrakter med det offentlige, skal leverandøren kunne dokumentere at også underleverandører følger disse reglene. Opplagte for oss, men ikke for en kynisk underleverandør bortgjemt på et helt annet kontinent. Barnearbeid , arbeiderrettigheter, likestilling; alt dette er verdier vi gjerne vil bygge inn i etisk handel og produksjon hos norske bedrifter.

Nå har vi i Factlines i løpet av noen korte år utviklet en digital plattform som gir deg muligheten til å kontrollere at både dine egne og dine underleverandørers underleverandører følger de oppsatte reglene. Det er superenkelt, som det meste i vår digitale hverdag. Som ansvarlig bedriftsleder kan du nå være noen tastetrykk unna den minste underleverandør. Og et par tastetrykk unna å kunne sikre at både barn og arbeidsfolk på andre kontinenter får sine rettigheter – og at de kan leve er verdig liv. Akkurat dét er vel en fin tanke i sommervarmen. Ta kontakt så forteller vi deg hvor enkelt du kan implementere Factlines i dine produksjonslinje.

Ta kontakt med oss her for å komme i gang raskt og skikkelig.

Kobolt, samfunnsansvar, bukkene bruse

NRK hadde søndag 24.3. en reportasje med Amnesty angående kobolt og el-bilindustrien. Batteriproduksjon er ikke noe som bare angår el-bilindustrien, og mange bør nå ta på alvor å sjekke om dette gjelder dem.

Din virksomhet handler vel ikke uten å følge opp at leverandørene dine tilfredsstiller sosiale krav og miljøkrav?

Jo, det gjør mange. Bukkene bruse-mentaliteten er stor. “Det er de som er større enn meg som må gjøre dette, ikke jeg”, hører vi fra virksomheter, private og offentlige, med milliardomsetning. “Vi visste ikke om dette” er et vanlig svar når brudd blir avdekket. Jaguar-sjefen,Ralf Speth, sier i innslaget “I do not know exactly to whom they (our suppliers) are going to get their components and raw materials”. MEN DET BØR DU JOBBE FOR Å VITE!

Stadig flere tar nå sosialt ansvar på alvor. I vår løsning sier nå 66% av virksomhetene (2600 virksomheter fra 148 land) at de har distribuert sin Code of Conduct til alle handelspartnere. Derimot er det langt færre som følger opp om kravene overholdes. Det skjer stadig alvorlige brudd på sosiale rettigheter, menneskerettigheter, miljø og korrupsjonsregler.  Enkle forhåndsregler fulgt opp med rutiner og digital støtte bidrar til å begrense risiko i din samhandling med verden når din virksomhet handler varer og tjenester.

Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, har gjort mye arbeid på området og på anskaffelser.no ligger liste over noen høyrisikoprodukter og kriterieveiledere som offentlige innkjøpere må være bevisst.

Stortinget gikk knallhardt ut i kravene. Å ha oversikt over produksjonskjeden er ikke enkelt. Når Stortinget vil at de seriøse skal vinne fremfor de useriøse, må kravene være reelle og følges opp i kjeden. Dette kommer ikke på plass over natten, og tiden blir fort knapp når kunngjøringen er ute på Doffin og tilbuds­fristen løper. Leverandører har dermed alt å vinne på å innføre både etiske krav og rutiner for oppfølgning i forkant.

Flere kan hjelpe deg; Initiativ for etisk handel, OECDs kontaktpunkt for næringslivet, Factlines som jeg er daglig leder for er noen. Ingen grunn til å vente.

Klart signal fra Difi – Det skal arbeides med menneskerettigheter i leverandørkjeden

På Difis anskaffelseskonferense ble den norske bærekraftspris utdelt. Prisen gikk til Undervisningsbygg Oslo, og det ble lagt vekt på at Undervisningsbygg oppfyller kriteriene til bærekraftige anskaffelser, samt deres vilje til å dele viten og erfaringer.

IMG_1503.JPGI utdelingen ba juryen om lov til å komme med et ønske for fremtiden; at innkjøperne inkluderer håndtering av menneskerettighetsbrudd i leverandørkjedene, slik at Anskaffelsesprisens krav om etisk, og ikke bare miljømessig bærekraft blir oppfylt. Se vinnerne her. https://www.difi.no/nyhet/2018/11/vinnerne-av-anskaffelsesprisene-2018

Dette ble underbygget ytterligere i innlegget fra direktør for offentlige innkjøp Dag Strømsnes fra Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi):  ”Arbeider du i politiet må alarmklokkene ringe, når du skal anskaffe uniformer. Her kan det være risiko for IMG_1515.JPGbarnearbeid i Bangladesh, og andre forhold.” Strømsnes la frem statistikk som viser at 66% av de offentlige innkjøperne stiller etiske krav, men kun 21% oppgir at de har rutiner for å sikre at disse overholdes.

Viktig med leverandørkjedeoppfølging

I Factlines gleder vi oss over at Difi er så tydelige på dette. Vi må ikke la de useriøse leverandørene vinne kontraktene. Om dette ikke sjekkes og vektes i offentlige anskaffelser som er en stor del av markedet i Norge så forsvinner de seriøse og skikkelige.

Innkjøperne har full juridisk ryggdekning for å kreve at grunnleggende menneskerettigheter overholdes, og hvis du ikke prøver å sjekke kan du raskt komme i en utfordrende situasjon. Se for eksempel funnene Statsbygg nylig gjorde. De er en virksomhet som tar ansvar og undersøker de reelle forholdene. De gjorde en kjedeundersøkelse på naturstein i vår, og nå jobber de med å følge opp de ganske alvorlige funnene de gjorde.

Stadig enklere for innkjøper

Det er mange som jobber for å forenkle hvordan arbeidet med oppfølging av menneskerettigheter kan gjøres uten å belaste innkjøper for mye. Et initiativ er samarbeidet mellom Mercell/SafeTag, Creditsafe og Factlines som har samlet sentrale informasjonskilder slik at overholdelse av leverandørkrav kan etterspørres og bli synlig direkte i Mercell sin portal.

Innkjøper? Tør du stille krav?

Mange leverandører har satset på å være forkjempere for miljø og samfunnsansvar – for å gjøre noe bra for verden, og fordi de trodde de ville få uttelling ved at offentlige aktører ville foretrekke dem. Men de fleste er skuffet. Ekstrainnsatsen ble ikke premiert og etterspurt, og konkurrenter som ikke tok kravene på alvor ble ikke sjekket.

skjermbilde-2017-02-26-kl-20-52-46

Oslo kommune ved UKE en foregangsvirksomhet. Les mer på f.eks KLPs sider her.

Nå sitter leverandørene og følger med, vil de nye kravene i ny oppdatert lov om offentlige anskaffelser bli oppfulgt?
Monica Mæland er krystallklar – det skal stille krav og de skal følges opp. De minste kommunene trenger ikke å gå så langt som til å inspisere hos produsent, men de skal i hvert fall stille krav om egenrapportering av overholdelse i leverandørkjeden og foreta noe oppfølging.

skjermbilde-2017-02-26-kl-21-04-04

Hvordan i alle dager skal man som offentlig innkjøper tørre å stille krav til annet enn billigste pris? Skal man virkelig risikere Kofa-sak og klager hvis man velger å vektlegge andre kriterier?

Det er ikke rart at innkjøpere vegrer seg. Tidligere har det vært omtrent umulig å dokumentere at en leverandør reelt har stilt høyere samfunnsansvar eller miljøkrav i leveransen. Men nå er det annerledes. Nå fins det løsninger for å dokumentere forskjellen slik at man som offentlig innkjøper kan kjøpe samfunnsansvarlig og miljøvennlig med rak rygg.

Er du klar? Trykk her for informasjon spesielt til deg om mulighetene for effektiv og billig bistand hvor du beholder full kontroll og alle data.

www.factlines.com

Har du bestemt deg for å gjøre noe med å følge opp samfunnsansvar?

Har noen gjort det før? Hvordan? Noen har blitt medlemmer av IEH, Initiativ for Etisk Handel. De har dyktige eksperter på samfunnsansvar og holder mange kurs om hva dette innebærer hvor man kan høre interessante eksempler.

Større virksomheter kan ha egenutviklede løsninger og, ikke minst, er det endel som benytter revisjonsselskaper.

Noen har allerede benyttet Factlines.

Morten Karlsen, innkjøpsdirektør i NHO Reiseliv Innkjøpskjeden, sier:morten-karlsen “Ved hjelp av systemet til Factlines har vi fått et integrert system som gjør leverandøroppfølgingen og analysearbeidet radikalt enklere og mer effektivt. Systemet gjør det dessuten enklere å samarbeide med våre leverandører i arbeidet med å oppnå kontinuerlige forbedringer i leverandørkjedene. Systemet gjør også at leverandørbedriftene kan gjenbruke sine rapporteringer uten ekstra kostnad for dem,”

 

Grete Solli, spesialrådgiver for miljø og samfunnsansvargrete-teigset-solli i Helse Sør-Øst: “Oppdatert informasjon om hele leverandørkjeden er uvurderlig for å kunne gjøre skikkelig oppfølging av etisk krav. Regneark og e-post blir utilstrekkelig etter hvert. Helse Sør-Øst tar kjernevirksomheten vår på alvor, altså helse, og da vil vi heller ikke ignorere utfordringer i produksjonskjeden. Verktøyet Factlines gjør oss mye mer effektive i arbeidet.”

 

Hvordan er prosessen?

2017-liggende-figur-factlines-oppfolging

  • All informasjon med noen tastetrykk
  • Enkelt i bruk
  • Factlines ekspertise følger med, vi implementerer og deler rutine og metodikk. Kanskje du raskt gjør jobben selv?
  • Support er bare et tastetrykk unna om det skulle trenges.

OK, hva gjør jeg nå? Abonnérer?

Når bedriftens omdømme står på spill?

Det er ingen fornøyelse å bli personlig hengt ut i media for noe du kanskje ikke engang vet noe om. Brudd på menneskerettigheter, barnearbeid og likestillingslover kan gi bedriften en knekk som kan bli skjebnesvanger. Fra 1. januar 2017 ble det ditt ansvar å vite. I hvert skjermbilde-2017-02-20-kl-21-13-27fall hvis du leverer til noen som leverer til en offentlig innkjøper. Kravene står i ny oppdatert lov om offentlige anskaffelser, og jeg skrev om dem i forrige uke her.

Arne Krokan skriver om nettverksmodeller (innen økonomi og læring blant annet), hvordan liniær og hierarkisk informasjonsstruktur og organisasjoner blir for rigide for dagens hurtige endringer. Dette gjelder ikke minst i leveransekjeder – de blir fort globale og de er alltid dynamiske. Selv om du fikk en innsatsfaktor fra Sverige i går, kan den komme fra et høyrisikoområde i morgen, eller fra en rekke forskjellige steder.

“Beklager, jeg visste ikke”

– Dette var jeg ikke klar over, svarte direktør Karita Bekkemellom, da en hel  legemiddelindustri ble stilt i søkelyset etter NRKs avsløringer om produksjonsforholdene for antibiotika i India. Hundrevis av fabrikker som produserer virkestoffer til medisiner som selges både i Norge og resten av verden slipper kjemikalier og store mengder antibiotika rett ut i landbruksjord og grunnvann. Utslippene har ført til eksplosjon av multiresistente bakterier. – Jeg visste at produksjon både i Kina og India har lempelige vilkår når det gjelder forurensning, men ikke at det var så ille, og med så store konsekvenser, svarte Bekkemellom NRK.

Det er slett ikke lett å vite. Ingen kan forvente full oversikt. Men det første skritt er å erkjenne at dette gjelder ens egen virksomhet og så bestemme seg for å prøve å vite.

Hvordan? Kan en digital nettverksløsning hjelpe?

Å kartlegge denne prosessen uten hjelp kan være både komplisert og tidkrevende. Ofte produseres enkeltdeler av et ferdig produkt i ulike verdensdeler. skjermbilde-2017-02-20-kl-21-31-54Det er også gjerne slik at informasjonen er minst tilgjengelig der hvor risikoen for brudd på sosiale standarder er størst. Du kan influere de du har kontrakt med, men  har du også ansvar lengre ned? Ja, sier den nye loven – de må i hvert fall ha formidlet krav og bedt om en oppfølgingsrutine.

Derfor har vi laget et digitalt verktøy som tilpasser seg dine behov og som gjør det mulig for virksomheten din å hente og respondere på informasjon om nåtilstanden i så mange ledd som trengs. De som eier informasjonen oppdaterer informasjonen selv, og det blir mulig å stille krav og spore etterlevelse, og følge opp der det trengs.

Plutselig kan du følge leverandørkjeden din uten å dedikere månedsverk bare til å skaffe grunninformasjonen – enten den er i Sverige eller i Asia. De fleste kan problemfritt sjekke sine nærmeste leverandører, men hva med leverandørenes leverandører – og deres leverandører igjen?  Et moderne digitalt verktøy og folk som kan bruke det, sikrer deg gyldig og dokumentert kunnskap om underleverandørenes drift. Det kan gi deg bedre nattesøvn?