Category Archives: Valg2013

Ingenting å skjule?

Personvern er et tema som ikke har fått så mye plass i valgkampen som det fortjener. Vi lever i et stadig mer papirløst samfunn der e-billetter, automatiske bomstasjoner, smarttelefoner og kredittkort gjør at hver enkelt av oss legger igjen mange spor i hverdagen. Det er en enorm forskjell på å kjøpe en papirbillett og en e-billett. Sistnevnte legger igjen spor mange år frem i tid. Arbeiderpartiet og Høyre presset Datalagringsdirektivet gjennom Stortinget i april 2011. Når Få makten tilbake til nasjonalforsamlingendirektivet innføres vil samtlige borgeres telekommunikasjon og ferdselsmønster lagres i 6 måneder. Facebook og Google har forretningsmodeller der innsamling og bruk av så mange personopplysninger som mulig er selve kjernen av tjenesten.

Dette skaper nye utfordringer for personvernet. For Venstre er retten til et privatliv en viktig ingrediens i et fungerende demokrati. Til syvende og sist handler det om frihet og retten til å ha kontroll over egne personopplysninger. Vi vil blant annet grunnlovsfeste retten til privatliv, personvern og privat kommunikasjon. Vi vil sikre retten til å kommunisere uten å bli overvåket. Vi sier nei til Datalagringsdirektivet. De fleste har rent mel i posen, men Venstre mener at man skal slippe å måtte vise frem melet sitt hele tiden.

Sykkel-Siri om samferdsel

Måten du og jeg beveger oss på i hverdagen, har stor betydning både for oss selv og for samfunnet. Venstre vil gjøre det enklere å velge miljøvennlig.Sykkeltur

Samferdsel er mer enn vei og bane. Heldigvis går Venstre til valg med et program som viser at vi har konkrete løsninger for alle typer samferdsel – også for sykkel.

Som eneste parti får Venstre høyeste poengsum for sin sykkelpolitikk for bedre infrastruktur for syklister. Og hvem er det som gir disse poengene? Syklistenes Landsforening. bit.ly/12LxCDX
Blant annet går vi inn for sykkelekspressvei langs hele E18. Fordi vi tror at mange flere vil sykle når det legges mer til rette.

Hvis hver av oss sykler til og fra jobb en dag i uken framfor å ta bilen, har vi redusert trafikken med 20 prosent. Vi tror det nytter å satse på sykkel.

Venstre i Akershus har vist at vi i tillegg til å bevilge mer penger til kollektivtrafikk, legge til rette for mer miljøvennlige biler gjennom el-biler og biogassbiler også har bevilget mer penger til sykkelveier. Med Venstre i byråd i Oslo har vi fått rullende fortau i form av gode og mange trikker. Vi har fått til at Oslo og Akershus samarbeider bedre for at vår felles befolkning skal fraktes til jobb, hjem og på fritidsreiser.

Du kan stole på Venstre når vi sier at vi bryr oss om samferdselspolitikken. Og for oss er det noe annet enn å bare satse på bil. Jeg mener at det er en sammenheng i samferdselspolitikken. Jeg tror at folk vil velge kollektiv og sykkel når det blir lagt til rette for det.

Får vi flere på sykkel, buss og bane – blir det mye bedre plass til nyttetrafikken på veiene. Det er enkelt og skikkelig – det er Venstrepolitikk.

Menneskets beste venn og Venstre

Til tross for at vi har ca. 500 000 hunder i Norge, og svært mange omgås hunder til daglig, er det forbausende lite diskusjon om hundepolitikk og hundelovgivning. Hundepolitikk burde vært et tema i denne valgkampen, og i den grad hundehold er oppe til debatt, kommer ofte forslag om strengere regler og utvidet båndtvang. Min tanke er at strengere regler bare gjør hundeholdet vanskeligere for de som faktisk følger reglene, og at vi kanskje heller burde bli bedre til å håndheve de reglene vi allerede har.

Hundehold er assosiert med økt fysisk aktivitet og bedre helse, og jeg mener at en aktiv hundepolitikk er positivt i et folkehelseperspektiv. Det bør bli enklere, ikke vanskeligere å ha hund i Norge. Som politiker mener jeg vi bør etablere flere områder for dressur, trening og sosialisering av hund, der hunder kan løpe løse i båndtvangstiden. Å ønske å ha hund møter i dag motstand mange steder i landet ved innføringen av utvidet båndtvang. Utvidet båndtvang bryter med grunnleggende prinsipper for et godt hundehold. En hund som lever hele sitt liv i bånd kan bli en mer utrygg og potensielt farlig hund. Det å få flere hundeparker i byer og tettsteder, er rimelig tilrettelegging med stor effekt. En lykkeligere hund, et enklere og gladere liv for eier.

Det er også på høy tid med en gjennomgang av dagens lovverk for hundehold. Målet med hundelovgivningen må være å legge til rette for et positivt hundehold, til glede for den enkelte hundeholder, og samtidig ivareta allmennhetens sikkerhet, trygghet og alminnelig ro og orden. Jeg mener vi bør evaluere om dagens hundelov har fungert etter hensikten.
Dagens hundelov, og forskrift om hundehold, innebærer også et omdiskutert raseforbud. Personlig mener jeg at vi bør sette større søkelys på uansvarlige eiere og mangelfullt hundehold, og ta NKKs forslag om å oppheve raseforbudet på alvor. Vi bør i allefall gjøre en grundig vurdering av om det har fungert etter hensikten. Det må være viktigst at vi slår sterkt ned på aggressiv og uakseptabel adferd uansett rase, og da er det ofte eier eller tidligere eier som skulle ha støtte. Ett av Venstres forslag er å opprette et eget dyretilsyn for bedre å ivareta dyrevelferden og håndheve dagens regelverk.
Jeg vet at mange hundefolk er svært opptatt av disse spørsmålene, og jeg vil gjerne være deres stemme på Stortinget etter høstens valg. Ikke nøl med å ta kontakt med meg om du har innspill, eller vil bidra til at vi får en bedre hundepolitikk i Norge.

Verdiskaping, skatt og miljø

Å skape arbeidsplasser gjør seg ikke selv. Vi vender stadig tilbake til kritiske faktorer som må dekkes. Infrastruktur ikke minst, men også direkte næringstiltak og et velfungerende skatt- og avgiftsregime.

Regjeringen la før sommerferien frem en vekstpakke for Fastlands-Norge for å hindre todelingen i norsk økonomi. Det var bra! Vi vil i tillegg ha skikkelige gründertiltak og et grønt skatteskifte for et bærekraftig Norge. Fordi vi har programfestet dette har vi nå på forsommeren blitt kåret av NHO til det beste partiet på skatt, av Abelia til de beste på arbeidslivspolitikk og vi får samtidig  en 6- fra alliansen Klimavalg2013 som beste av 50 organisasjoner deriblant kirken.

Vekstpakken

Regjeringens vekstpakke innebærer mindre skatt for næringslivet på fastlandet og litt mindre skattefritak for oljebransjen. Pakken skal settes i gang i 2014. Opphetingen av økonomien av for høyt oljeutvinningstempo er ikke bra verken for den petroleumsrelaterte industrien eller det øvrige Norge, så dette er skritt i riktig retning.

Vi syns det er flott at regjeringen fremmer tre tiltak Venstre har fremmet før i sin vekstpakke. Det fjerde er også bra. La oss både fremme, vedta og gjennomføre! Skattelettelser for fastlandsdelen av norsk næringsliv er bra. I tillegg vil vi ha skikkelige tiltak for å snu en negativ gründer- og innovasjonstrend.

Venstre ville helst hatt tiltakene i gang med en gang. Vi mener også det er avgjørende å begynne omleggingen mot et mer grønt skatteregime nå. Vi vil ha lavere skatt på arbeid og arbeidende kapital, høyere skatt på forurensing og på ressurser på avveie.  Det må lønne seg for bedrifter å satse på grønn vekst og utviklingen av nye, grønne næringer.

I stedet gjør regjeringen det enda mindre lønnsomt for nordmenn å eie norske arbeidsplasser og bedrifter gjennom å øke ligningsverdien av næringseiendom ytterligere i formuesskatten – altså økt formuesskatt på arbeidende kapital.

Aksepterer ikke at lav innovasjon er ”normalt”

Tradisjonelt har Norge vært et av landene som har scoret høyest på innovasjon og gründerskap i Global Entrepreneurship Monitor – GEM, men de siste tallene viser en urovekkende utvikling. Norge taper terreng på statistikken og har ifølge GEM på få år gått fra topp tre til midt på treet, med en klar negativ utvikling over hvor mange som prøver å starte egen virksomhet.

Venstre utfordret næringsminister Trond Giske på Stortinget, men svaret bærer preg av at han gjør som strutsen og stikker hodet i sanden. Giske svarer blant annet: «At Norge er tilbake der vi var før 2010 kan betraktes som en normalisering». Det at Giske betrakter dette som en normalisering, sier alt om hvilke holdninger denne regjeringen har til gründere, nyskaping og innovasjon.

Mangel på kapital og kunnskap om hvordan en omsetter en forretningsidé til butikk, er de to viktigste grunnene til at gründere kapitulerer. Dette problemet mener Venstre man må møte med en annen innretning av offentlige virkemidler, men også ved å stimulere private investorer som besitter kapital, erfaring og nødvendig kunnskap til å investere i gründerprosjekt i de første, mest kritiske fasene.

Venstre for solid nærings- og miljøpolitikk!

Systemtro forkledd som ansvar for fellesskapet

Kjære professor Fugelli,

Jeg beundrer din tydelige stemme for vårt fellesskap, for at mennesket ikke skal måles i kroner og øre, for at vi ikke kan være ett-tall, men må ta vare på flokken.

Men nå er du på ville veier. Det Arbeiderparti du forsvarer finnes ikke. Løsningen er ikke rød. Og når du putter Venstre inn under headingen egoisme må jeg spørre om motivene.

Professor Fugelli, det var Venstre som fikk til viktige reformer som folkestyre, religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett. Det var Venstre som fikk gjennom de Castbergske (eller skal vi kalle dem de Kitty Anker Møller’ske) barnelover. De som fikk inn i norsk lov at barn ikke skal dømmes for foreldrenes synder. Lover som fikk enorm betydning for arveretten og som burde fått større betydning for hvordan vi har behandlet barn etter krig, og barn som i dag dømmes for foreldres synder.

Professor, du kan ikke med alvor mene at dagens system hvor enhver utfordring møtes ved lov, forskrift eller en løsning som lover likt for alle kan være den vi vil ha? Vi er ikke like. Vi trenger ikke hjelp på samme tid og med samme A4-løsning. Det er på tide å justere din politiske tanke. Det røde er ikke på den svakes side. Den røde regjering har medført en forherding av det norske samfunn. Det har aldri vært flere fattige. Det har aldri vært flere utenfor lønnet arbeid. De røde stemte ned opposisjonens 34 forslag mot fattigdom i siste sesjon før sommeren. Uten å se på dem!

Dette er ikke ett samfunn Venstre kan akseptere. Den økonomiske politikken som har vært drevet de siste 7 årene har gjort at ingen aktivitet kan konkurrere med oljen. Verken offentlig verdiskaping eller annen privat virksomhet kan bli lønnsom med det ekstreme tempoet som er etablert i vår petroleumsvirksomhet de siste årene. Dette er helt unødvendig og bærer kun vitnesbyrd om svake politikere med ønske om gjenvalg fremfor vårt alles beste.

Her kommer vi til det andre sørgelige mistak ved ditt resonnement. Skal solidariteten, flokken, bare være oss her i Norge? Klart vi skal ta vare på oss. Men gambler vi ikke om vi akkumulerer uant rikdom her oppe? Vi tiltrekker oss alle mennesker i verden som ønsker å dra nytte av ”enkle” penger. Vi bidrar til en verden basert på svære petroleumsenergiprosjekter fremfor desentral fornybar energiproduksjon. Her kan det ikke være for eller imot full fart i petroleumsproduksjon, men en middelvei.

Vi må ha kunnskapsrike, sterke politikere vi stoler på. Ikke dem som må ha lover eller maksimal avkastning for handling. Kjære professor Fugelli, jeg tror ditt parti er Venstre. Frihet er bare frihet hvis det gjelder i tid og rom. For dem som lever samtidig med oss og for dem som kommer etter. Frihet er ingenting verdt om vi ikke blir sett, om vi ikke føler verdighet, handlingsrom, tilhørighet, mening og trygghet. Dette er verdiene som kan hjelpe oss mot nye hendelser som 22.7. Dette er verdiene som gjør at vi vil ønske å stå opp av senga og bidra i vårt fellesskap. Dette gjøres ikke ved A4-løsninger hvor alle er like. Dette får vi til med et samfunn som verdsetter at vi er forskjellige og verdifulle som det vi er.

Professor Fugelli, vi kan ikke annet enn å ta hverandre i hendene og hjelpe hverandre. Derfor må Venstre være med å styre Norge.

Vil Høyre ha ett miljødepartement?

Steinalderen tok ikke slutt på grunn av mangel på stein. Men steinalderen tok slutt. Det vil oljealderen også, alle vet at det ikke er en god ide å bruke all oljen som finnes i jorda. Norge må derfor starte arbeidet uten opphold med å forberede land og folk på den tiden som kommer etter oljealderen. Det gjør vi ved å endre dagens politikk slik at forskning, næringsliv og samferdsel settes i stand til å sette Norge på 1. klasse i tiden etter oljealderen.

Sentralmakten i Norge er regjeringen og departementene. Departementene speiler til enhver tid hvilke områder samfunnet er opptatt av. Navn på departementer skifter stadig og politikkområder skifter eier og endrer retning i tråd med hvordan den sittende regjering ønsker å få gjennomført sin politikk. En eventuell ny borgerlig regjering vil speile hvilken retning den ønsker Norge skal ta.Tur 2011 6

Departementsstruktur er ofte noe som diskuteres etter valget og i liten under valget. I år er det god grunn til å rett oppmerksomheten nettopp mot hvordan Norge er tenkt styrt under en eventuell ny borgerlig regjering. Det er ingen hemmelighet at Høyre ønsker færre departementer. Det var også Høyres plan ved valget i 2009. Antall departementer og hvilken innretting departementene skal ha er så langt ikke formidlet. I tråd med denne tankegangen skisserte Gunnar Mathiesen i Geelmuyden og Kiese Aftenposten 10. august i år en regjering med 7 departementer mot dagens 18. Mathiesen skisserer en regjering uten et Miljøverndepartement.

Vi har svært dårlig tid på å innrette Norge på tiden etter oljealderen. Når Bellona og Norsk Industri er enig om at vår gass- og oljeavhengighet er svært foruroligende, så bør vi lytte. Hvis vi skal sette sammen en ny og fremtidsrettet regjering må den i Venstres øyne speil store miljøambisjoner. Slik at vi både sikrer jorda, næringslivet og ikke minst vår barns fremtid.

Høyre har hverken ved årets valg eller ved valget i 2009 bekreftet eller avkreftet om Høyre ønsker et miljøverndepartement i en eventuell nye borgerlig regjering. Jeg synes vi bør få en bekreftelse på om vi fortsatt har et miljødepartement etter at en ny regjeringskabal er lagt.

Stemmen din er viktig!

I år feirer vi at det er 100 år siden alle i Norge fikk stemmerett.

Grunnloven Norge vedtok i 1814 var moderne for sin tid. Allikevel ga den bare 6-7% stemmerett. I 1884 var stemmeretten fremdeles foreholdt de få. Menn over 25 år med fast eiendom, embetsmannsstilling eller som betalte mer enn 500kr skatt om han bodde på bygda, 800kr om han bodde i byen. Regjeringen var utpekt av kongen. De konservative kjempet mot all utvidelse av stemmeretten. De ville ikke ha noe masseherredømme. Alle måtte da forstå at de som betalte skatten til staten også måtte få være de som skulle bestemme hvordan pengene skulle brukes.

Partiet Venstre ble dannet av alle som var i mot embetsmannsveldet. Uavhengig av særinteresse samlet folk seg mot et styre som bestod av rike menn med utdannelse og lojalitet til herremakten fra Sverige. Venstres fremvekst kom på opposisjon mot regjeringens konserverende politikk hvor de høyere embetsmenn talede dansk, må sgu vide.

Det første Venstrelaget ble stiftet i Asker og det første program hadde tre punkt: utvidet stemmerett, oppløsning av unionen med Sverige og lekdommere i rettsvesenet.

Flere og flere krevde at Norge skulle få en regjering som måtte møte for Stortinget og som skulle være ansvarlig overfor dem. Venstre kjempet for folkestyre og til tross for Høyres iherdige motstand, vant Venstre frem og Johan Sverdrup ble Norges første demokratisk valgte statsminister etter revolusjonen med 7.juni-vedtaket. Norge hadde fått folkestyre. Parlamentarisme.

I Sverdrups regjering fra 1885-9 fikk Venstre på plass en allmenn offentlig skole, juryordningen, at man skulle dømmes av likemenn og prinsippet om hemmelige valg. Og presset om å få allmenn stemmerett ble større og større.

Viggo Ullmann, Liv Ullmanns oldefar, var den allmenne stemmerettens og kvinnenes trofaste ridder i alle debatter i Stortinget. Han var pedagog og venstrepolitiker. I 1890 ble saken for første gang satt på dagsorden i Stortinget. Debatten gikk over to dager. Kirkens menn var rasende. Embetsmennene og Høyre var bekymret. De så for seg at stemmerett for kvinner ville oppløse familiene, det ville bryte med naturens orden. Veterinærdirektør O.Malm var en av dem: ”Kvinnebevegelsen er det moderne samfunns hovedsykdom, den er verre enn syfilis, alkoholisme og tuberkulose. Ti mot disse gives der dog råd. Men feminismen er bare råttenskap, oppløsning, utslettelse av menneskenes lykkegrunnvold: forskjellen mellom kjønnene.” Kvinnen skulle passe hjemmet. Den rike mannen samfunnet.

Viggo Ullmann understreket da at det er nettopp det at det forskjell på menn og kvinner som er poenget. Forskjellheten er berikende. Løsningen av fattigdomsspørsmålet, ulikhetsspørsmålet og fredssaken, nevnte Ullmann, ville være saker som ville komme nærmere løsning om kvinner fikk stemme. Kvinnene måtte regnes som borgere. Samfunnet styrt av menn hadde store svakheter og mangler. Fattigdom, ulikhet, utnytting, sykdommer, barn som ble forsømt. Alle kjenner bildet av Albertine hos politilegen.

Camilla Collett og Henrik Ibsen snakket kvinnesak. Bjørnstjerne Bjørnson samlet 1000-vis av mennesker når han talte offentlig. Temaene var unionsoppløsning, maktspredning, respekt og dannelse; Venstrepolitikk.

Camilla Collett kjempet ikke selv for de konkrete sosiale og politiske reformene, hun kjempet for å få frem hvordan manglende respekt for det allmenne menneskeverd får betydning for mennesker, deriblant kvinners, forståelse av eget verd. Akkurat dette er kjernen i mitt politiske engasjement i dag. Vi må alle føle vi er viktige og at vår stemme betyr noe.

Det var altså de med innsikt i pedagogikk som gikk foran. Som Anna Rogstad, første kvinne på Stortinget sa: ”Vårt problem er gjenfortellingen, at vi reproduserer, aper og lærer utenat. Mennesker er (nemlig) ikke først og fremst satt til i denne verden at repetere andres tanker. Der skal stilles krav til en selv. Man har at gi en personlig innsats i livet, uttrykke egen personlig mening, eget syn. Dette må barna vennes til. Dette må de utrustes til å kunne gjøre.”

I stedet for å pugge bibelen og de danske lovtekster, ble nordmenn satt i stand til å ta egne, informerte valg. Det ble forståelse for at det var et gode for hele samfunnet jo flere som kunne delta.

Så, flere menn fikk stemmerett i 1898, kvinner med formue fikk stemmerett i 1901 og i 1913 kom endelig stemmerett for alle. Allmenn stemmerett førte med seg at alle måtte bli mer lydhøre for de forskjellige velgeres utfordringer.

I Norge i dag er det mange som ikke stemmer. Langt færre enn i Sverige og Danmark. Vi i Venstre mener noe av grunnen er den systemtankegangen som nå preger Norge mer og mer. Offentlig ansatte, ikke minst i skoleverket, blir styrt med uendelige nye rundskriv, det skal måles og rapporteres på alle bauger og kanter. Tiden til å utøve yrket, å gi barn og ungdom ballast til egne valg blir mindre. La oss feire 100-års jubileet for allmenn stemmerett med å løfte høyt hvor viktig det er at vi alle får best mulig grunnlag og selvtillit til å gjøre opp vår egen mening.