Tag Archives: næringspolitikk

Verdiskaping, skatt og miljø

Å skape arbeidsplasser gjør seg ikke selv. Vi vender stadig tilbake til kritiske faktorer som må dekkes. Infrastruktur ikke minst, men også direkte næringstiltak og et velfungerende skatt- og avgiftsregime.

Regjeringen la før sommerferien frem en vekstpakke for Fastlands-Norge for å hindre todelingen i norsk økonomi. Det var bra! Vi vil i tillegg ha skikkelige gründertiltak og et grønt skatteskifte for et bærekraftig Norge. Fordi vi har programfestet dette har vi nå på forsommeren blitt kåret av NHO til det beste partiet på skatt, av Abelia til de beste på arbeidslivspolitikk og vi får samtidig  en 6- fra alliansen Klimavalg2013 som beste av 50 organisasjoner deriblant kirken.

Vekstpakken

Regjeringens vekstpakke innebærer mindre skatt for næringslivet på fastlandet og litt mindre skattefritak for oljebransjen. Pakken skal settes i gang i 2014. Opphetingen av økonomien av for høyt oljeutvinningstempo er ikke bra verken for den petroleumsrelaterte industrien eller det øvrige Norge, så dette er skritt i riktig retning.

Vi syns det er flott at regjeringen fremmer tre tiltak Venstre har fremmet før i sin vekstpakke. Det fjerde er også bra. La oss både fremme, vedta og gjennomføre! Skattelettelser for fastlandsdelen av norsk næringsliv er bra. I tillegg vil vi ha skikkelige tiltak for å snu en negativ gründer- og innovasjonstrend.

Venstre ville helst hatt tiltakene i gang med en gang. Vi mener også det er avgjørende å begynne omleggingen mot et mer grønt skatteregime nå. Vi vil ha lavere skatt på arbeid og arbeidende kapital, høyere skatt på forurensing og på ressurser på avveie.  Det må lønne seg for bedrifter å satse på grønn vekst og utviklingen av nye, grønne næringer.

I stedet gjør regjeringen det enda mindre lønnsomt for nordmenn å eie norske arbeidsplasser og bedrifter gjennom å øke ligningsverdien av næringseiendom ytterligere i formuesskatten – altså økt formuesskatt på arbeidende kapital.

Aksepterer ikke at lav innovasjon er ”normalt”

Tradisjonelt har Norge vært et av landene som har scoret høyest på innovasjon og gründerskap i Global Entrepreneurship Monitor – GEM, men de siste tallene viser en urovekkende utvikling. Norge taper terreng på statistikken og har ifølge GEM på få år gått fra topp tre til midt på treet, med en klar negativ utvikling over hvor mange som prøver å starte egen virksomhet.

Venstre utfordret næringsminister Trond Giske på Stortinget, men svaret bærer preg av at han gjør som strutsen og stikker hodet i sanden. Giske svarer blant annet: «At Norge er tilbake der vi var før 2010 kan betraktes som en normalisering». Det at Giske betrakter dette som en normalisering, sier alt om hvilke holdninger denne regjeringen har til gründere, nyskaping og innovasjon.

Mangel på kapital og kunnskap om hvordan en omsetter en forretningsidé til butikk, er de to viktigste grunnene til at gründere kapitulerer. Dette problemet mener Venstre man må møte med en annen innretning av offentlige virkemidler, men også ved å stimulere private investorer som besitter kapital, erfaring og nødvendig kunnskap til å investere i gründerprosjekt i de første, mest kritiske fasene.

Venstre for solid nærings- og miljøpolitikk!

Endring er ikke farlig for næringslivets investeringer, vingling er!

Klimaforliket er den krevende kunden for svært mange energi- og miljøinvesteringer i Norge. Ved å gå tilbake på forliket og betingelsene der vil myndighetene påføre de modigste og mest samfunnsansvarlige investorene store tap. Vingling her er svært skadelig og det kan vi ikke være bekjent av!

Det krever en modig investor å investere i ny teknologi i et land som Norge hvor målestokken for verdiskaping er den enorme maskin- og teknologimasse for ligger bak hver time i petroleumsindustrien. Modige foregangsforretningsfolk har satset på investeringer basert på politiske signaler som siden har blitt endret og trukket tilbake. Eksemplene fins i hopetall og flest innen avfall, fornybar energi og samferdsel. Dermed er det på miljøområdet at dette spesielt tydelig, da det dreier seg om umodne, politiske skapte markeder hvor den krevende kunden rett og slett er den politiske målsettingen.

Klimaforliket setter veldig krevende mål om egne kutt. Lavutslippsutvalget har vist at det er mulig. Klimakutt vanskeliggjør det igjen med å ta for lett på hvor vanskelig det er faktisk å levere endring. Konkurranseutsatt næring vil ha fritak fra omstilling hvis ikke kravene pålegges alle konkurrentene også. EUs CO2-toll forslag er en måte som bør vurderes fremfor for fritak for avgift for alle som burde endre teknologi. Det er helt nødvendig å holde stø kurs (hør-hør dere som har dette som motto) og være forutsigbar i politikken. Det innebærer en vanskelig operasjonalisering, men også at ikke enkelt-næringer favoriseres. Slik som avgiftsfritak på fossilt drivstoff er ett eksempel på.

Næringspolitisk realisme

Vil vi ha en regjering som driver med planøkonomi og ønsketenkning i næringspolitikken? Det er greit at noen av folket ønsker et norsk TV2 – her tror jeg også det er meningsmålingsundersøkelsens metode som gir utslag – men hvis ingen norsk aktør vil kjøpe kan vi ikke tvinge dem!
SV og SP stiller seg bak Giske.

Fisker bunnproppen i havets økosystem

Innovasjon Norge gir Kjell Inge Røkke 100%-lånefinansiering av hans nye krilltråler.  Krillen Røkke fisker er i Antarktis og kan ses på som bunnproppen i havets økosystem.

Bilde fra SUNY Stonybrook’s Marine Science Research Center via Southern Fried Science

FN’s fiskerikomité har slått fast at 80% av havets fisk er alvorlig overfisket. De ser for seg at vi i fremtiden må belage oss på oppdrettsfisk. En grunn til at vi er i den situasjonen er at vi har overvurdert hvor mye fisk som produseres ute på det åpne hav. I dypet bruker imidlertid de fleste fiskesortene svært lang tid på å bli kjønnsmodne, mange rundt 7 år.

Et område skiller seg ut, Antarktis. Her produseres store mengder krill som fisk og sjøpattedyr av alle størrelser beiter på. Området her har ingen klar juridisk eier, men er regulert av en frivillig avtale hvor også Norge er part, Konvensjonen for Antarktisk Marine Levende Ressurser, CCAMLR. Utgangspunktet for avtalen er en forståelse av at krillen er den helt sentrale faktor for økosystemet i de enorme Antarktiske havområdene. Avtalen trådte i kraft i 1982, da man så at ressursene var kritiske for økosystemer og truet. Det er i første rekke Ukraina, Polen og Japan som har blitt kjent for å drive industrielt fiske her. Og en norsk herre;  Røkke. Her har altså Innovasjon Norge gått inn og lånefinansiert et nytt krillskip for Røkke med 100 %. Et lån med 15 års løpetid og fem års avdragsfrihet. Betingelser andre næringslivsaktører bare kan drømme om.

La meg tydeliggjøre dette; i en tid der DnB, eid stort sett av staten, ”i prinsippet ikke tar imot nye kunder”, går Innovasjon Norge, med penger som er 100% dine og mine, inn på 100% finansiering av et prosjekt som har som formål å fiske opp en ressurs som er bunnproppen i økosystemet i havet vårt? Vi skal altså ikke lenger kunne komme som grunder å få en bank- og forretningsfaglig vurdering av tidligere Postbanken og DnB om finansiering av virksomhet, men AkerBioMarine som lager olje av en av de aller viktigste bestanddelene i havet får 100% finansiering?