Tag Archives: politikk

Rett at det ikke er mulig med mer jernbane, eller er det bare at vei prioriteres?

Jukser samferdselsministeren med jernebaneinformasjonen for å omgå klimaforpliktelsene og ha full fart på vei? – Voldsomt trykk på planleggingen av ny E 39Over 100 personer jobber med å planlegge firefelts motorvei mellom Kristiansand og Sandnes. – E 39 er et veldig viktig prosjekt for oss, sier styreleder for det nye veiselskapet.fvn.no

Jeg prøvde meg på oppfølgingsspørsmål:

Presidenten: Siri Engesæth – til oppfølgingsspørsmål.

Tog, om ikke jernbane..

Tog, om ikke jernbane..

Siri Engesæth (V) [10:58:18]: Statsråden har påpekt at noe av grunnen til lavere jernbanebevilgning i år enn i fjor var at forrige regjering har bevilget veldig lite penger til planlegging. Venstre har påpekt mange viktige tiltak, som nytt vendeanlegg i Asker og andre tiltak som kan bygges raskt, og som ikke har den lange ledetiden. Statsråden vet selvfølgelig godt at Stortinget ikke kan behandle, i forbindelse med NTP, tiltak som ikke er tilstrekkelig utredet. KVU Oslo-Navet kommer med sin anbefaling om noen uker; den er jo sterkt forsinket. Vil disse lavthengende mulighetene for raskt å øke kapasiteten, f.eks. i Asker, Bærum og der omkring, være omhandlet i KVU Oslo-Navet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:59:02]: KVU Oslo-Navet er jo primært et samarbeid mellom Vegvesenet, Jernbaneverket og Ruter for å se på hvordan en kan lage en Oslo by der behovet for bil blir mindre fordi folk får dekket sine transportbehov med kollektivtransport. Det er en invitasjon til det kommende byrådet i Oslo om ikke å legge det også på is, men tvert imot om å gjennomføre det.

Når det gjelder jernbanebevilgninger, er det riktig at det er en liten nedgang i budsjettet for 2016, rett og slett fordi Jernbaneverket sier at de ikke har flere prosjekt som de klarer å gjennomføre. Men innenfor det budsjettet som foreligger, øker vi planleggingsbevilgningene med 0,5 mrd. kr nettopp for å prøve å framskynde prosjekt som ligger i løypa, men som med den NTP-en som de rød-grønne hadde, hadde kommet mye lenger ut i tid. Vi har økt vedlikeholdsbevilgningene med 1 mrd. kr. Vi framskynder arbeidet med nye signalanlegg med 0,5 mrd. kr. Det er også viktig å se på godsterminaler. Hva kan vi gjøre der for å sørge for at de blir enda bedre rustet til å kunne ta mer gods over fra vei til jernbane? Det finnes mange mindre prosjekt som er framskyndet, men når det gjelder de store prosjektene, f.eks. satsingen på intercity til Moss og videre nedover mot Skien og oppover til Lillehammer, er det dessverre fortsatt litt ledetid før de kan sette spaden i jorda. Men vi jobber for… (Presidenten avbryter.)

Ikke knebl den fjerde statsmakt!

I disse ukene møter jeg på Stortinget. I trontaledebatten stilte jeg Ap og Jonas Gahr Støre følgende spørsmål:

President,

Norge har aktivitet i nord-områdene med stor geopolitisk, miljøpolitisk og energipolitisk betydning.

Barentsobserver er et svært viktig uavhengig medie når det gjelder nordområdene, Russland og arktis. BarentsObserver er et fyrtårn for ytringsfrihet i en stadig mer innskrenket mediehverdag i Russland.

I det siste har eierne av BarentsObserver, som er de tre arbeiderpartistyrte nordnorske fylkeskommenene, tatt dramatiske grep for å innskrenke nettavisens redaksjonelle frihet, noe som toppet seg da de forrige mandag redaktør Thomas Nilsen på dagen for at han offentlig har kritisert eiernes vedtak om ikke ha redaksjonell frihet.

Hva vil Arbeiderpartiet og representanten Støre gjøre for å sikre at hans partifeller i Nord-Norge avslutter prosessen mot BarentsObservers redaksjon og sikrer avisen uavhengighet fra politisk påvirkning? Og slik sikre utøvelsen til den fjerde statsmakt.

Se svaret til Støre her.

Siri Engesæth (V) [10:27:57]: Norge har aktivitet i nordområdene med stor geopolitisk, miljøpolitisk og energipolitisk betydning. Nettavisen BarentsObserver er et svært viktig uavhengig medium når det gjelder nordområdene, Russland og Arktis. Man kan rett og slett si det er et fyrtårn for ytringsfrihet i en stadig mer innskrenket mediehverdag i Russland.

I det siste har eierne av BarentsObserver, som er de tre arbeiderpartistyrte nord-norske fylkeskommunene, tatt dramatiske grep for å innskrenke nettavisens redaksjonelle frihet, noe som toppet seg forrige mandag da de sparket redaktør Thomas Nilsen på dagen fordi han offentlig kritiserte eiernes vedtak om ikke å ha den redaksjonelle friheten.

Hva vil Arbeiderpartiet og representanten Gahr Støre gjøre for å sikre at hans partifeller i Nord-Norge avslutter prosessen mot BarentsObservers redaksjon og sikrer avisen uavhengighet fra politisk påvirkning – slik at man får utøve sin rolle som den fjerde statsmakt.

Jonas Gahr Støre (A) [10:28:53]: Jeg kjenner BarentsObserver som et viktig organ for nyheter, informasjon og analyser av hva som skjer i nordområdene. Det har vært viktig også for å følge det som har skjedd ut fra Barentssekretariatets mange prosjekter, og det disse prosjektene har gjort for å åpne nye kanaler mellom land som før ikke hadde noen kontakt.

Når det gjelder akkurat denne striden, skal jeg være varsom med å uttale meg om den, jeg har lest om den via mediene. Det er selvfølgelig eiernes ansvar å sørge for at redaktøren har de arbeidsvilkår han trenger for å praktisere ytringsfrihet. Om det er andre forhold som ligger til grunn for avgjørelsen, vet jeg ikke. Jeg merker meg at utenriksministeren på vegne av Utenriksdepartementet vil hente inn informasjon om dette, fordi Barentssekretariatet er finansiert av Utenriksdepartementet. Jeg vil bare gjenta at det er viktig at vi praktiserer den frie presse, ytringsfrihetens beste kvaliteter i nord – særlig oppimot Russland, som erfarer utvikling i motsatt retning.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Se også Dagbladet her og NRK her.

Tilføying 7.10 fra UD “Har fått nok av BarentsObserver bråket.”

Tillit, ikke mistenkeliggjøring, i narkotikapolitikken!

I dag vedtok Høyre, KrF og FrP å åpne for bruk av narkotikahunder ved de videregående skolene i Akershus. – Narkotikamisbruk i skolen er et problem som skal møtes med omsorg og hjelp – ikke krenkende politiaksjoner.

Denne praksisen strider mot det grunnleggende prinsippet i rettssaten – at man er uskyldig til det motsatte er bevist, og Venstre er helt krystallklar på dette.

-Vi ønsker ikke at krenkende aksjonsformer skal benyttes i skolen, og vi tror heller ikke at dette er særlig effektivt. Slike kontroller kan fungere mot sin hensikt. Hvis dette fører til at elever med rusproblemer slutter på skolen, har vi oppnådd lite. Skolen er en av våre viktigste institusjoner. Det vi erfarer der er grunnleggende for vår oppfatting av respekt og tillit, individets ansvar og vårt forhold til samfunnet vårt.

I mai 2010 foreslo sittende regjeringen at det skulle være fritt fram for narkohunder i videregående skoler. – Venstre har hele tiden vært klart mot dette, og klarte å begrense skaden og fikk Stortinget til å snu.

Juridisk hengemyr
Saken om politiets adgang til å benytte narkohunder ved de videregående skolene skulle egentlig behandles på fylkestingsmøtet i februar, men ble utsatt fordi det var uklarhet rundt lovligheten i forslaget. Juridisk stab i Akershus fylkeskommune har utarbeidet en betenkning hvor det fremgår at det er usikkerhet rundt hvilken adgang politiet har til å gjennomføre markeringer med hund. Adgangen til dette avhenger av hvordan markeringen gjennomføres, og i tillegg kommer en viss juridisk usikkerhet.

– Venstre stiller seg tvilende til hvorvidt skolens og politiets praksis er lovlig. Ransaking griper inn i den private sfære, og krever derfor hjemmel i lov. Derimot kan politiet uten lovhjemmel foreta patruljegang med narkotikahund på offentlig sted så lenge det ikke gjøres søk mot enkeltpersoner eller deres vesker og klær. Vi synes det er er bra med en juridisk betenkning, og den underbygger helt entydig at dette problematisk.

Dette dreier seg om et inngrep i elevenes privatsfære, og Venstre mener at det er en selvfølge at lover og regler som gjelder ellers i samfunnet også skal gjelde for elever i den videregående skolen.

Forslaget som ble vedtatt:
FT-sak 22/13 – Narkotikaforbyggende skoleinnsats, samarbeid med politiet:

1. Akershus fylkeskommune inngår for 2013 avtale med politiet om samarbeid rundt rusforebyggende arbeid i de videregående skolene i Akershus fylkeskommune.
2. Det rusforebyggende arbeidet skjer i samarbeid med elevene, skolehelsetjenesten og skolens ansatte.
3. For at søk med hund skal gjennomføres ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune, skal fritt og informert samtykke innhentes fra samtlige elever i forkant. Samtykke til markering med hund innhentes også fra de foresatte til elever under 18 år. Et samtykke kan når som helst trekkes tilbake av eleven eller de foresatte.
4. Elevene som ønsker å reservere seg mot deltakelse i markering med hund ved skolene, skal ha mulighet til det uten at det får noen form for konsekvenser. Markeringene må gjennomføres på en slik måte at skolen ivaretar sin taushetsplikt mht. at elever ikke har samtykket.
5. Hovedutvalg for utdanning og kompetanse mottar en rapport om samarbeidet og tiltakene ved skolene innen utgangen av 2013.

Venstre vil heller:
– at fylkeskommunen endrer fokuset i sitt arbeid mot rusmidler i skoleverket over på tiltak som ikke krenker elevenes rettigheter og som heller benytter positive forebyggende metoder, i samråd med elevene selv og ombudet for elever og lærlinger
– sikre ungdoms rettssikkerhet og rett til privatliv på skolen
– ha en opptrappingsplan for flere helsesøstre i skolen
– styrke rådgivnings- og oppfølgingstjenesten for å hindre frafall
– bruke skolehelsetjenesten og miljøarbeidere aktivt for å fremme et godt psykososialt miljø i skolene.

Se også: http://www.venstre.no/akershus/artikkel/48275/

Sutring eller skikkelighet?

Gaver er fint å få

Telenor Arenaeier Euforum er sannelig ikke lite frekke.  Først kaller de dem som kjemper for den reelle tolkningen av reguleringsbestemmelsen for sutrete og nå ber de om ro?

Bærum kommune ønsket en storstue – til fotball  og til kultur, ja, rett og slett til flerbruk. Politikerne ønsker så sterkt å få dette realisert at de gjorde en avtale med Fornebu Boligspar der de ga bort tomt mot at de fikk bygge tettere på andre tomter. Utbygger fikk så tomt gratis. Fornebu Boligspar fikk bygge så mye mer at de i tillegg måtte betale noe. Dette på bekostning av befolkningens fellesverdier.  Verdien av gaven til utbygger er anslått til 350 millioner totalt. 3000,- per person i Bærum, store og små.

Bygda var stolt av fotballagene sine, og politikerne ville sikre at storstua, arenaen, skulle kunne brukes til fotball og idrett. Derfor ble det gitt en klar reguleringsbetingelse: det som skulle bygges var en flerbrukshall for idrett og kultur med kunstgress. Kunstgresset skulle ligge i bunn. Alle vet at det er altfor dyrt å ta det av og på. Det er derimot ikke noe hokus – pokus å ha et gulv over. Det kan til og med gjøres automatisert.

Med stor glede ble grunnsten lagt ned med drakter fra alle fotballagene i Bærum oppi.

I mai skal formannsskapet og kommunestyret igjen vurdere reguleringsbestemmelsene rundt Telenor Arena. Det er tull og tøys at dagens situasjon oppfyller reguleringsbestemmelsene. Det kan ikke aksepteres en slik tolkning.  Om det er slik at Ulrichsen og co rasler med rettssak for å slippe å ha gress i bunnen og det er derfor det i det hele tatt vurderes å gi ham rett må det komme tydelig frem.  Euforum og Diderik B. Schnitler ga selv tydelig uttrykk for at han håpet på en ikke-bokstavlig tolkning av bestemmelsen i reguleringen på Folkeaksjonens folkemøtet den 21.5.2012.

Slik jeg ser det er det to muligheter. Den ene er at Ulrichsen og Euforum betaler kommunen de 350 millionene tilbake. Pengene kan vi bruke til å oppgradere Nadderud, Kadettangen eller lignende.  Da kan reguleringen endres og arenaen benyttes fritt for reguleringsheftelser.

Den andre løsningen er at gresset kommer på plass, Euforum finner en gulvløsning som kan dekke dagens behov.  Det kan gjøres en leieavtale med kommunen og andre aktører om fellesskapsbruken av arenaen som frigjør tilstrekkelig tid og forutsigbarhet for de kommersielle aktivitetene så dette går rundt.

Store gaver er fint å få. Men det forplikter når de er betalt av oss alle i fellesskap.

La oss bevise at det er mulig!

Image”Flykter fra trafikken” skriver Budstikka. ”Har ikke plass ved brygga”, og ”båtforbindelse vil med konvensjonell ferge ta lengre tid enn buss” siteres Ruter på å si.

Først, jeg syns Ruter gjør skikkelig og godt arbeid. Med sterk trafikkvekst har Ruter allikevel økt andelen som reiser kollektivt hvert år siden oppstarten. Sterkt forenklet sone- og billettsystem og rask problemløsning er flott. Dette må alle våre politikere, både kommunal og fylkeskommunal administrasjon og våre selskaper få skikkelig ros for.

Men, vi kan ikke få ros for hvordan vi har organisert oss når det gjelder transport på Fornebu. Venstre har sitt på det tørre – vi var ikke blant dem som vedtok å mure igjen kulverten som allerede var laget (!) fordi en løsning ble vraket og en annen aldri ble realitet.

Nå er vi i kattepine. Eller skal vi kalle det dødvann. Vi står i kø som til tider strekker seg så langt at det til tider blokkerer helt opp i Vollsveien der jeg kommer nedover.  Bedrifter oppgir trafikken som grunn til å flytte. Flytting til Asker er fint for kortreiste arbeidsplasser der, og slett ikke det verste som kan skje, men tenk på tapene for verdiskapingen og alle timene med familie som går tapt i kø.

I september 2009 foreslo jeg i Budstikka at vi måtte vurdere hurtigbåt til Fornebu.  Ikke på noen måte som erstatning for bane. Bane haster mer enn noen gang. Men for å ta noen av toppene i denne perioden hvor bane ikke er på plass. Dette fikk jeg i første runde liten gehør for, og i samarbeid med hurtigbåtforkjemper Tor Edvardsen bestemte vi oss for å lage Foreningen Hurtigbåt til Fornebu. Målet var hurtigbåtforbindelse så fort som mulig og helst før åpningen av Statoil, men realistisk i løpet av 2013. Vi fikk raskt mange støttespillere.

Siden har det gått ganske fort. I Akershus fylkesting har leder for samferdselsutvalget, Anette Solli, fått fortgang og samme med oss andre i posisjonen går fylkestinget inn for å få til dette.

Bærum kommune, med den eminente fungerende rådmann, Lingsom, fikk fortgang på planene fra kommunens side og her kan det også gå fort. Bryggene på Aker brygge, på Nesodden er der allerede. Båter har vi. Foreningen har laget forslag til rute i samarbeid med de som opererer båten. Vi kan begynne med en gang.

Hvor lang tid tar det å bygge brygge her på Rolvsbukta? 3 måneder? Det er lett å si at noe er vanskelig og å finne grunner for å bevise at noe er umulig. Men kjære administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen; vi skjønner det er litt dyrere, vi skjønner det krever litt, men vi trenger avlastning på veien. Vi har lyst til å kjøre båt, både for å vite når vi kommer frem og for økt livskvalitet. Kan vi ikke slå sammen kostene og bevise at det er mulig å få dette til? Fort?

Klima og miljø i praksis – lokalt

Vi skal bevare naturen og miljøet for å sikre oss selv og våre barnebarn en ren framtid. Det er krevende, men gir også nye muligheter. God miljøpolitikk fører til en bedre hverdag. Venstres miljøpolitikk er positiv og fremtidsoptimistisk. Men en slik målsetning krever reell handling, ikke unnvikelser og ønsketenking.  

17. januar begynner Bærums behandling av ny energi- og klimaplan for perioden 2013-2017. Det overordnede målet er en reduksjon i klimautslipp på 20% innen 2020.

Bærum Venstre berømmer administrasjonens arbeid med utkastet. Planen inneholder viktige momenter som å utvikle energi- og klimaregnskapet og å forstå sammenhengen mellom areal- og transportplanleggingens betydning for klimautslippene.

De store utfordringene i Bærum er på valg og gjennomføring av en skikkelig avfallsløsning, på utfasing av oljefyr i både kommunale og private bygg og prioriteringen av energi- og miljøvennlighet i de store anskaffelsene som bygg- og anleggsprosjekter, rehabiliteringstakt og bilpark.

Utslipp i klimautslipp kan ikke ønskes bort. En svært viktig del av planen er å gjøre de rette valg som gir utslippskutt. Dette gjelder ikke minst i politiske beslutninger. Hvordan vi håndterer den organiske komponenten av Bærums avfall er en viktig del av dette. Skal vi oppnå miljømålsettingene må vi gjøre dette riktig. Den politiske målsetting er klar:

  • Innsamling og behandling av avfall i Bærum skal skje på en måte som ikke, eller i så liten grad som mulig, fører til utslipp av klimagasser.
  • Energiinnholdet i avfallet skal utnyttes i så stor grad som mulig, slik at det kan redusere bruken av fossilt brensel.

I desember vedtok kommunestyret nye regler for å holde skillet mellom politikk og forvaltning klarere. Som Budstikkas på lederplass skrev: ”Vi må alltid være sikre på at politiske vedtak hviler på upartisk saksfremstilling. det må aldri bli slik at politikere kan redigere i sakspapirenes innhold – eller på noen måte påvirke slik at resultatet trekker i én retning. Skille mellom politikk og forvaltning skal være absolutt. Hele tiden.”

Hva var det som var tatt ut av den omtalte saksfremstillingen om avfall? En viktig del av det var en tabell. Tabellen vurderte Bærums nåværende avfallsløsning, Askers løsning og den skisserte Follo Ren-løsningen på de tre punktene politikerne hadde bedt om å få belyst; klima, bevaring av næringssalter som fosfor og energiregnskap.

Tabellen viser enkelt og svart på hvitt: Askers løsning scorer henholdsvis meget god, meget positiv, meget positiv.  Bærums dårlig, dårlig, bra.

Ved å ta ut denne informasjonen gjør vi det svært vanskelig å nå målet vårt. Bærum Venstre vil stå på for en energi- og klimaskikkelig avfallsløsning. Det tror vi gagner både Bærums befolkning nå og i fremtiden. Både miljømessig og økonomisk.

Kjære professor Fugelli

Jeg beundrer din tydelige stemme for vårt fellesskap, for at mennesket ikke skal måles i kroner og øre, for at vi ikke kan være ett-tall, men må ta vare på flokken.

I Dagbladet 29.12. siteres Fugelli på at løsningen er rød.

Professor Fugelli, det var Venstre som fikk til viktige reformer som folkestyre, religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett. Det var Venstre som fikk gjennom de Castbergske (eller skal vi kalle dem de Kitty Anker Møller’ske) barnelover. De som fikk inn i norsk lov at barn ikke skal dømmes for foreldrenes synder. Lover som fikk enorm betydning for arveretten og som burde fått større betydning for hvordan vi har behandlet barn etter krig, og barn som i dag dømmes for foreldres synder.

Professor, du kan ikke med alvor mene at dagens system hvor enhver utfordring møtes ved lov, forskrift eller en løsning som lover likt for alle kan være den vi vil ha? Vi er ikke like. Vi trenger ikke hjelp på samme tid og med samme A4-løsning. Det er på tide å justere din politiske tanke. Det røde er ikke på den svakes side. Den røde regjering har medført en forherding av det norske samfunn. Det har aldri vært flere fattige. Det har aldri vært flere utenfor lønnet arbeid.

Dette er ikke ett samfunn Venstre kan akseptere. Den økonomiske politikken som har vært drevet de siste 7 årene har gjort at ingen aktivitet kan konkurrere med oljen. Verken offentlig verdiskaping eller annen privat virksomhet kan bli lønnsom med det ekstreme tempoet som er etablert i vår petroleumsvirksomhet de siste årene. Dette er helt unødvendig og bærer kun vitnesbyrd om svake politikere med ønske om gjenvalg fremfor vårt alles beste.

Her kommer vi til det andre sørgelige mistak ved ditt resonnement. Skal solidariteten, flokken, bare være oss her i Norge? Klart vi skal ta vare på oss. Men gambler vi ikke om vi akkumulerer uant rikdom her oppe? Vi tiltrekker oss alle mennesker i verden som ønsker å dra nytte av ”enkle” penger. Vi bidrar til en verden basert på svære petroleumsenergiprosjekter fremfor desentral fornybar energiproduksjon. Her kan det ikke være for eller imot full fart i petroleumsproduksjon, men en middelvei.

Vi må ha kunnskapsrike, sterke politikere vi stoler på. Ikke dem som må ha lover eller maksimal avkastning for handling. Kjære professor Fugelli, jeg tror ditt parti er Venstre. Frihet er bare frihet hvis det gjelder i tid og rom. For dem som lever samtidig med oss og for dem som kommer etter. Frihet er ingenting verdt om vi ikke blir sett, om vi ikke føler verdighet, handlingsrom, tilhørighet, mening og trygghet. Dette er verdiene som kan hjelpe oss mot nye hendelser som 22.7. Dette er verdiene som gjør at vi vil ønske å stå opp av senga og bidra i vårt fellesskap. Dette gjøres ikke ved A4-løsninger hvor alle er like. Dette får vi til med et samfunn som verdsetter at vi er forskjellige og verdifulle som det vi er.

Professor Fugelli, vi kan ikke annet enn å ta hverandre i hendene og hjelpe hverandre. Derfor må Venstre være med å styre Norge.