Tag Archives: Venstre

Høie “Det kommer ikke noe i planen som vil svekke Bærum sykehus framover”

Bærum sykehus er under press fra Vestre Vikens planer om sentralisering og store enheter. På skriftlig spørsmål i Stortinget svarer Høie  at “det kommer ikke noe i planen som vil svekke Bærum sykehus framover”. Uten å ville forskuttere sykehusplanen er dette hans svar. Det er allikevel åpenbart at her må vi holde trykket oppe.

Her er svaret. Sykehus Ill Alex

Skriftlig spørsmål fra Siri Engesæth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:98 (2015-2016)

Innlevert: 22.10.2015

Sendt: 23.10.2015

Besvart: 30.10.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Siri Engesæth (V)

Spørsmål

Siri Engesæth (V): Snart kommer den første nasjonale helse- og sykehusplanen. Vi vet at det frem til nå har blitt gitt politiske føringer til helseforetakene, som ikke har vært synlige. Det er uholdbart. Et eksempel er hvorvidt Bærum sykehus er et områdesykehus, eller om en ikkesynlig plan er å kun gi sykehuset akuttfunksjoner. Kan ministeren bekrefte at Bærum sykehus har status som områdesykehus og kommentere at det blir åpen behandling av sykehusstrukturprioriteringer i de nasjonale helseplanene?

Begrunnelse

Akershus har to store sykehus og flere små. Ahus står trygt. Bærum sykehus er truet. Bærum sykehus er et allment sykehus med trussel om store endringer i horisonten. Det kan virke som noen heller ønsker de svære fysiske enhetene fremfor mindre funksjonelle enheter.

Bærum har 120 000 innbyggere. Området har spesielle utfordringer med kø på kritiske tider av døgnet i alle retninger. Bærum er i dag Norges 8.største akuttsykehus og betjener en av landets største befolkninger. Sykehuset må ha trygghet og utviklingsmuligheter passende til ansvaret. Det innebærer midler til investering, og tilstrekkelig med funksjoner som understøtter den driften som trengs med befolkningens størrelse.

I Vestre Vikens utviklingsplan står det at det skal være likeverdig fordeling av områdefunksjoner. I praksis ser det ut til at investeringer skal gå til de nye store, mens de eksisterende skal avstå funksjoner.

Bærum sykehus er et områdesykehus. Sykehuset har i dag akuttberedskap innen indremedisin, generell kirurgi og noe av det beste innen ortopedi, fødetjenester samt anestesi for kirurgi, akutt indremedisin og fødselshjelp, og i tillegg røntgen og laboratorietjenester av god kvalitet og med flere modaliteter innen det sykehuset dekker. Venstre mener sykehuset også burde ha barneleger nok til å ha en poliklinikk for barn slik at disse skal slippe dagpendling til Drammen for behandling, og akutte hendelser.

I tillegg til områdesykehusfunksjoner, mener Venstre at både områdesykehus og lokalsykehusene må avlaste universitetssykehusene ved at enkelte spesialiserte oppgaver legges ut til disse.

Befolkningssammensetning og sykdomsspekter er i rask endring. Dette påvirker etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester og krever endringsvilje og fleksibilitet. Sykehusstruktur og behandlingstilbud må derfor vurderes fortløpende. Det er klart. Vi, politikerne, må derfor sørge for at dette kommer opp til politisk vurdering. Det er intensjonen bak helseplanen som snart kommer. I dag vet vi at det gis politiske føringer til helseforetakene, som ikke blir synlige. Det er uholdbart. Det er rett og slett store svakheter knyttet til dagens system med ansvarsfordeling og byråkratisering. Venstre ønsker en åpen og tydelig styring av omstillingsprosesser der politisk ansvar blir synliggjort.

Venstres intensjon med den nasjonale helse- og sykehusplan er rullerende årlig forankre og ansvarliggjøre hvordan vi definerer og konkretiserer sykehusstrukturen, behandlingstilbudet og de overordnede prioriteringene i helsevesenet. Ved en slik rullerende plan vil det komme tydelig frem ved votering hvilke sykehus det satses på og hvorfor.

Det holder ikke med et svært sykehus i Buskerud. Det holder ikke med store sykehus i Oslo. Det er i tillegg aldeles umoderne å tro at store fysiske bygninger er svaret. Moderne teknologi gjør det nå mulig å ha passe store fysiske enheter med tilgang til eksperter like effektivt som om de satt i rommet ved siden. Vi kan ha organisatoriske håndterbare enheter, og større administrative.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Bærum sykehus er ett av fire somatiske sykehus i Vestre Viken. Sykehuset er lokal- og akuttsykehus for befolkningen i Asker og Bærum. Sykehuset har i dag områdefunksjoner for hele Vestre Vikens befolkning på enkelte områder som plastikkirurgi, fedmeoperasjoner og aldersmedisinsk kompetansesenter.

Det er ikke aktuelt for meg å gå inn i det som kommer i den nasjonale helse- og sykehus¬planen nå, men jeg kan si at det ikke kommer noe i planen som vil svekke Bærum sykehus framover. Bærum sykehus er et av de større norske sykehusene, ligger i et område med befolkningsvekst og vil fortsatt være et viktig sykehus framover, i et viktig samspill med de øvrige sykehusene i Vestre Viken.

Advertisements

Ikke alt må skje offentlig – heller ikke kulturminnevern

Norge bruker mye penger på kulturvern, men lite på å støtte de som ønsker å bevare kulturminner i privat eie. Marianne Heske har satt opp House of Commons foran Stortinget for å få dette opp på agendaen. 2015 House of Commons kulturminne stortinget

Marianne Heske sitt House of Commons utenfor Stortinget oktober 2015

I tillegg til å bevare minner, vil satsing på flere og noe mindre prosjekter også innebære satsing som gir mulighet for å bevare håndverkkompetanse som også er viktig. Husker
godt for noen år siden da Skibladner skulle restaureres – det fantes ikke n
orske håndverkere som kunne gjøre noe av arbeidet. Det var gått i glemmeboken. Vi kan ikke bevare alt, men noe, og å gjøre noe godt, det er viktig.

Her er spørsmålet jeg stilte minister Tine Sundtoft og hennes svar:

Skriftlig spørsmål fra Siri Engesæth (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:53 (2015-2016)

Innlevert: 09.10.2015

Sendt: 09.10.2015

Besvart: 16.10.2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Siri Engesæth (V)Marianne Heske sitt House of Commons utenfor Stortinget oktober 2015

Spørsmål

Siri Engesæth (V): Marianne Heske har satt opp et falleferdig hus utenfor Stortinget for å minne oss om at vanlig bygg forfaller mens samfunnet bruker ressurser og krefter på monumentalbygg. Landet rundt faller vår bygningsarv ned, mens Riksantikvaren freder Operaen, Akershus festning og andre monumentalbygg, samtidig bruker staten 350 millioner på Eidsvollsbygningen.
Hvordan har statsråden tenkt å nå 2020-målene, når behovet er 200 millioner ekstra hvert år frem mot 2020?

Begrunnelse

I Sundvollenerklæringen sier Regjeringen at den vil prioritere fredete eiendommer i privat eie. St. meld. nr.. 16 (2004-2005) Leve med Kulturminner ble lagt frem for Stortinget med mål om at: Innen 2020 skal det årlige tapet av verneverdige kulturminne minimeres, fredete og fredningsverdige kulturminner skal være sikret og ha et ordinært vedlikeholdsnivå,…. I 2008 påpeker Riksrevisjonen at Klima- og miljødepartementet ikke følger godt nok opp. I 2013 følger KLD opp med Stortingsmeldingen Framtid med fotfeste hvor 2020-målene gjentas. I det fremlagte budsjettet er det lagt opp til nullvekst for fredete bygg i privat eie.

Dette er alvor. Det fins referansekommuner hvor man måler tapet årlig. Det ligger nå på 1 %, over dobbelt så mye som forventet. I 1982-3 hadde Sola kommune opptelling av sine verneverdige, SEFRAK bygg. Ved telling nå i 2014 hadde 50 % av byggene gått tapt.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Da St.meld. nr.16 (2004-2005) Leve med kulturminner ble behandlet, sluttet et samlet storting seg til de foreslåtte nasjonale målene for kulturminnepolitikken. Disse omfattet mål om at man innen 2020 skulle minimere det årlige tapet, at fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skulle være sikret og ha et ordinært vedlikeholdsnivå og at et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skulle være fredet. For å målrette og effektivisere arbeidet med å nå målene ble det gjennom St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand etablert ti bevaringsprogram.

I Meld. St. 35 (2012-2013) Framtid med fotfeste ble både ambisjonsnivået og målene som Stortinget vedtok i 2005 opprettholdt og videreført.

De ti bevaringsprogrammene har vært det viktigste virkemiddelet i arbeidet med å nå 2020-målene knyttet til de fredete og fredningsverdige kulturminnene og kulturmiljøene, og da særlig målet om ordinært vedlikeholdsnivå. Dette har vært en vellykket satsing som har gitt mange gode resultater. Til tross for en vesentlig opptrapping av tilskuddsmidlene viser en gjennomgang at flere av bevaringsprogrammene er preget av etterslep, noe som også skyldes manglende kapasitet og tilgang til riktig fagkompetanse. Bildet varierer imidlertid fra program til program.

Norsk kulturminnefond, som ble opprettet i 2002, er hovedvirkemiddelet i arbeidet med å ta vare på mangfoldet av verneverdige kulturminner. I perioden fra 2005-2016 (budsjettforslag) har budsjettet til Norsk kulturminnefond økt fra 13 millioner kroner til 77,2 millioner kroner. Videre er kommunene særlig viktige for god forvaltning av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, men det krever kompetanse, innsikt i lokalhistorien og kunnskap om kulturminnene. Som en oppfølging av funnene som ble trukket fram i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon fra 2009, er det satt i gang flere satsinger som skal bidra til å sikre viktig kulturminner og kulturmiljøer lokalt. Dette omfatter blant annet lokale registreringer, veiledningsmateriell og stimuleringsmidler.

Det er de respektive statlige sektormyndighetene som har ansvar for å sette sine fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer i stand. Dette var blant annet tilfelle med Eidsvollsbygningen, som representanten Siri Engesæth trekker fram i spørsmålet. Kulturdepartementet var her formelle eier og den som sørget for at bygningen ble satt i stand. Eierskap og bygningsmessig forvaltning av Eidsvollsbygningen er i 2014 overført til Statsbygg.

Som nevnt ovenfor er ett av målene at et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal være fredet innen 2020. Dette innebærer at fredningslisten både skal gjenspeile en geografisk, sosial, næringsmessig og tidsmessig bredde. Det betyr også at enkelte signalbygg skal være representert på fredninglisten. For å sikre at man når målene knyttet til representativitet, har Riksantikvaren utformet en fredningsstrategi, som skal ligge til grunn for vurderingen av hvilke objekter man velger å frede.

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 varslet at vi vil komme tilbake med en gjennomgang av måloppnåelsen på kulturminnefeltet og en vurdering av veien videre i budsjettforslaget for 2017. Målet er å få et best mulig grunnlag til å gjøre de riktige prioriteringene framover.

Stor risiko med 23.konsesjonsrunde – departementet gambler på at folk vil stoppe å lete

Jeg stilte spørsmål til finansminister Siv Jensen om den finansielle risiko ved å garantere for kostnader for leteboring i nord. Svaret var: når selskapene ikke finner drivverdige funn vil de slutte å lete så kostnaden vil ikke bli såå stor. Det holder vel ikke? Skjermbilde 2015-10-29 kl. 09.17.45

IMG_2141

Stortinget – Spørsmål til skriftlig besvarel (L)(1594712)

Rett at det ikke er mulig med mer jernbane, eller er det bare at vei prioriteres?

Jukser samferdselsministeren med jernebaneinformasjonen for å omgå klimaforpliktelsene og ha full fart på vei? – Voldsomt trykk på planleggingen av ny E 39Over 100 personer jobber med å planlegge firefelts motorvei mellom Kristiansand og Sandnes. – E 39 er et veldig viktig prosjekt for oss, sier styreleder for det nye veiselskapet.fvn.no

Jeg prøvde meg på oppfølgingsspørsmål:

Presidenten: Siri Engesæth – til oppfølgingsspørsmål.

Tog, om ikke jernbane..

Tog, om ikke jernbane..

Siri Engesæth (V) [10:58:18]: Statsråden har påpekt at noe av grunnen til lavere jernbanebevilgning i år enn i fjor var at forrige regjering har bevilget veldig lite penger til planlegging. Venstre har påpekt mange viktige tiltak, som nytt vendeanlegg i Asker og andre tiltak som kan bygges raskt, og som ikke har den lange ledetiden. Statsråden vet selvfølgelig godt at Stortinget ikke kan behandle, i forbindelse med NTP, tiltak som ikke er tilstrekkelig utredet. KVU Oslo-Navet kommer med sin anbefaling om noen uker; den er jo sterkt forsinket. Vil disse lavthengende mulighetene for raskt å øke kapasiteten, f.eks. i Asker, Bærum og der omkring, være omhandlet i KVU Oslo-Navet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:59:02]: KVU Oslo-Navet er jo primært et samarbeid mellom Vegvesenet, Jernbaneverket og Ruter for å se på hvordan en kan lage en Oslo by der behovet for bil blir mindre fordi folk får dekket sine transportbehov med kollektivtransport. Det er en invitasjon til det kommende byrådet i Oslo om ikke å legge det også på is, men tvert imot om å gjennomføre det.

Når det gjelder jernbanebevilgninger, er det riktig at det er en liten nedgang i budsjettet for 2016, rett og slett fordi Jernbaneverket sier at de ikke har flere prosjekt som de klarer å gjennomføre. Men innenfor det budsjettet som foreligger, øker vi planleggingsbevilgningene med 0,5 mrd. kr nettopp for å prøve å framskynde prosjekt som ligger i løypa, men som med den NTP-en som de rød-grønne hadde, hadde kommet mye lenger ut i tid. Vi har økt vedlikeholdsbevilgningene med 1 mrd. kr. Vi framskynder arbeidet med nye signalanlegg med 0,5 mrd. kr. Det er også viktig å se på godsterminaler. Hva kan vi gjøre der for å sørge for at de blir enda bedre rustet til å kunne ta mer gods over fra vei til jernbane? Det finnes mange mindre prosjekt som er framskyndet, men når det gjelder de store prosjektene, f.eks. satsingen på intercity til Moss og videre nedover mot Skien og oppover til Lillehammer, er det dessverre fortsatt litt ledetid før de kan sette spaden i jorda. Men vi jobber for… (Presidenten avbryter.)

Venstres 21 tiltak for flere grønne valg

På tampen, 21 tiltak for å gjøre det enklere å ta grønne valg.

Boligeieren:

1. Gi skattefradrag for miljøtiltak i egen bolig
2. Gi støtte til plusshus av alle størrelser og frita omsetning av plusshus fra dokumentavgift
3. Opprette et tilbud av energisjekk av boligen

Sjåføren:
1. Beholde dagens avgifts-, moms- og bompengefritak for el- og hydrogenbiler
2. Fjerne moms på leasing av nullutslippsbiler og batterier
3. Opprette flere ladestasjoner for el-biler og opprette et hurtigladeprosjekt for strekningene mellom de store norske byene

Pendleren:
1. Bygge en jernbane som er konkurransedyktig med bil og fly
2. Bygge flere kollektivfelt
3. Doble satsingen på sykkelveier, og bygge sykkelparkering ved kollektivknutepunkt

Bonden:
1. Øke investeringsstøtten til bygging av biogassanlegg, både industrielt og på gårder
2. Gi Enova-støtte til ny bioenergiindustri
3. Gi økt jordbruksfradrag for bønder som driver eller legger om til økologisk landbruksproduksjon

Skattebetaleren:
1. Redusere skatten på arbeid, og øke skatten på forurensing og miljøskadelig forbruk
2. Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert månedskort
3. Innføre en grønn flyskatt

Bedriftseieren:
1. Øke støtteordningene og bruke Enova som aktør for å ta ut energisparingspotensialet i industrien og større utbyggingsprosjekter
2. Øke investeringene i klimateknologi, klimagründere og miljøriktig omstilling av næringslivet
3. Gi støtte til industri som går inn i forpliktende avtaler om utslippskutt og teknologiutvikling

Matelskeren:
1. Gi momsfritak for økologisk mat
2. Innføre en merkeordning for matvarer slik at forbrukere kan få mulighet til å velge ut fra dyrevelferd, bærekraftighet eller andre etiske forbrukervalg
3. Gi momsfritak for frukt og grønt

Rasmus Hansson må skamme seg!

Frekkhetens nådegave er utdelt sjenerøst til Rasmus Hansson. Å reise rundt og preke at å stemme Venstre er blitt den bærekraftige politikkens største problem? Nå har jeg hørt det muntlig to ganger og det har sannelig også vært på trykk. Link her. 

Venstre ønsker De Grønne velkommen i det norske politiske landskap. Tidligere forsøk har strandet fordi velgerne ikke har fått klarhet i partiets ideologiske ståsted. Om så mange mener at miljøhensyn, uansett virkemiddel, er den aller viktigste saken at de nå kanskje kan få representasjon er det allikevel bra etter min mening.

MEN Å UTPEKE VENSTRE SOM HOVEDFIENDE? Slenge useriøse kommentarer om “småsaker som verning av Lofoten”? Det kan da vel ikke bringe oss nærmere styring av Norge i mer bærekraftig retning?

For Arbeiderpartiet er et Venstre under sperregrensen den beste vei til fortsatt regjeringsmakt. Vi mener det er helt nødvendig å komme vekk fra et Norge som favoriserer en sektor og svære enheter. Både når det gjelder selskaper eller institusjoner. Vi må heller slippe til folk, de små og de mellomstore bedriftene og som søker de beste løsningene for Norges befolkning. Ikke dogmatiske helsosialistiske eller helkapitalistiske løsninger. Derfor vil vi inn og styre i Norge. Jeg lover deg at det vil merkes.

Invitasjonen om en miljøregjering tar vi. Jeg inviterer herved til diskusjon når og hvor som helst om hvordan vi best kommer dit.

Tillit, ikke mistenkeliggjøring, i narkotikapolitikken!

I dag vedtok Høyre, KrF og FrP å åpne for bruk av narkotikahunder ved de videregående skolene i Akershus. – Narkotikamisbruk i skolen er et problem som skal møtes med omsorg og hjelp – ikke krenkende politiaksjoner.

Denne praksisen strider mot det grunnleggende prinsippet i rettssaten – at man er uskyldig til det motsatte er bevist, og Venstre er helt krystallklar på dette.

-Vi ønsker ikke at krenkende aksjonsformer skal benyttes i skolen, og vi tror heller ikke at dette er særlig effektivt. Slike kontroller kan fungere mot sin hensikt. Hvis dette fører til at elever med rusproblemer slutter på skolen, har vi oppnådd lite. Skolen er en av våre viktigste institusjoner. Det vi erfarer der er grunnleggende for vår oppfatting av respekt og tillit, individets ansvar og vårt forhold til samfunnet vårt.

I mai 2010 foreslo sittende regjeringen at det skulle være fritt fram for narkohunder i videregående skoler. – Venstre har hele tiden vært klart mot dette, og klarte å begrense skaden og fikk Stortinget til å snu.

Juridisk hengemyr
Saken om politiets adgang til å benytte narkohunder ved de videregående skolene skulle egentlig behandles på fylkestingsmøtet i februar, men ble utsatt fordi det var uklarhet rundt lovligheten i forslaget. Juridisk stab i Akershus fylkeskommune har utarbeidet en betenkning hvor det fremgår at det er usikkerhet rundt hvilken adgang politiet har til å gjennomføre markeringer med hund. Adgangen til dette avhenger av hvordan markeringen gjennomføres, og i tillegg kommer en viss juridisk usikkerhet.

– Venstre stiller seg tvilende til hvorvidt skolens og politiets praksis er lovlig. Ransaking griper inn i den private sfære, og krever derfor hjemmel i lov. Derimot kan politiet uten lovhjemmel foreta patruljegang med narkotikahund på offentlig sted så lenge det ikke gjøres søk mot enkeltpersoner eller deres vesker og klær. Vi synes det er er bra med en juridisk betenkning, og den underbygger helt entydig at dette problematisk.

Dette dreier seg om et inngrep i elevenes privatsfære, og Venstre mener at det er en selvfølge at lover og regler som gjelder ellers i samfunnet også skal gjelde for elever i den videregående skolen.

Forslaget som ble vedtatt:
FT-sak 22/13 – Narkotikaforbyggende skoleinnsats, samarbeid med politiet:

1. Akershus fylkeskommune inngår for 2013 avtale med politiet om samarbeid rundt rusforebyggende arbeid i de videregående skolene i Akershus fylkeskommune.
2. Det rusforebyggende arbeidet skjer i samarbeid med elevene, skolehelsetjenesten og skolens ansatte.
3. For at søk med hund skal gjennomføres ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune, skal fritt og informert samtykke innhentes fra samtlige elever i forkant. Samtykke til markering med hund innhentes også fra de foresatte til elever under 18 år. Et samtykke kan når som helst trekkes tilbake av eleven eller de foresatte.
4. Elevene som ønsker å reservere seg mot deltakelse i markering med hund ved skolene, skal ha mulighet til det uten at det får noen form for konsekvenser. Markeringene må gjennomføres på en slik måte at skolen ivaretar sin taushetsplikt mht. at elever ikke har samtykket.
5. Hovedutvalg for utdanning og kompetanse mottar en rapport om samarbeidet og tiltakene ved skolene innen utgangen av 2013.

Venstre vil heller:
– at fylkeskommunen endrer fokuset i sitt arbeid mot rusmidler i skoleverket over på tiltak som ikke krenker elevenes rettigheter og som heller benytter positive forebyggende metoder, i samråd med elevene selv og ombudet for elever og lærlinger
– sikre ungdoms rettssikkerhet og rett til privatliv på skolen
– ha en opptrappingsplan for flere helsesøstre i skolen
– styrke rådgivnings- og oppfølgingstjenesten for å hindre frafall
– bruke skolehelsetjenesten og miljøarbeidere aktivt for å fremme et godt psykososialt miljø i skolene.

Se også: http://www.venstre.no/akershus/artikkel/48275/